Mobilselskap innfrir sensurkrav frå diktatorar - Oljefondet har eigarpost

Sør i Afrika ligg kongedømmet Eswatini. Landets eineveldige herskar kong Mswati III greip 20. oktober til mediesensur.

Han fekk Afrikas største mobiloperatør, MTN, til å skru av tilgangen til Facebook. MTNs kundar i landet, som fram til 2018 heitte Swaziland, fekk denne tekstmeldinga 20. oktober:

«Kjære verdifulle kunde. Ver merksam på at MTN har fått eit direktiv frå styresmaktene om å sperre tilgangen til Facebook. Me ber om orsak for hendinga.»

[ Øystein Gjerme avviser at Salt ber folk slutte: – Opplagt at noe har skjedd som ikke skal skje ]

Bryt FNs retningsliner

FN har retningsliner for lovleg blokkering av internett. Desse etterlever ikkje MTN, opplyser Kaajal Ramjathan-Keogh til Danwatch.dk. Ho leiar Afrika-kontoret til International Commission of Jurists. ICJ er ein samanslutning av juristar som arbeider med å styrke menneskerettane.

Ramjathan-Keogh fortel at retten til å søkje, ta imot og sende vidare informasjon er verna av internasjonal menneskerettslovgjeving:

– Internetttilbydrarar som MTN skal haldast ansvarlege for deira handlingar når dei støttar regjeringar som er ansvarlege for undertrykking.

Stempla som «desinformasjon»

Kong Mswati III ville strupe det sosiale mediet for å stoppe demonstrasjonane som spreidde seg i landet, og som var retta mot hans brutale regime.

Difor skrudde MTN av internettet i landet i to dagar. Ministeriet for kommunikation og teknologi stadfesta i ei pressemelding at Facebook blei blokkert for stoppe «uansvarleg bruk»; spreie det regimet meinte var «desinformasjon og propaganda», og som nørte opp undere uroa.

Kong Mswati er styrtrik, har 15 koner og har absolutt makt i eitt av verdas fattigaste land. To tredeler av 1,1 millionar innbyggjarar lever i fattigdom, og ein firedel av dei vaksne er hivsmitta. Mswati III har vore konge i 35 år, og utøver absolutt makt og styrer landet ved dekret.

[ Her er årets bøker i 2021 ]

Oljefondet er eigar

20. oktober skaut tryggingsstyrkar med skarpt. Ein person blei drepen og kring 80 blei såra i hovudstaden Mbabane og byen Manzini.

Amnesty seier kong Mswati er ansvarlege for grove overgrep og brot på sentrale menneskerettar.

Også då oppstanden braut i sommar, fekk kongen MTN til å skru av internettet i Eswatini.

Oljefondet eigde ved årsskiftet 2020-2021 1,34 prosent av MTN. Aksjeposten er bokført til 845 millionar kroner, opplyser Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvaltar Oljefondet.

---

MTN

• MTN er Afrikas største mobiloperatør - og verdas åttande største.
• Held til i Sør-Afrika.
• Har kring 280 millionar kundar i 20 land.

---

Krev oljefondpress

«I tilfellet MTN, legger vi til grunn at Oljefondet går i dialog med selskapet. Vi vet at såkalte «internet shutdowns» er et tiltak som dessverre misbrukes av politiske ledere i flere land», skriv generalsekretær John Peder Egenæs i ein epost til Vårt Land.

Slike nedstengingar «kan åpenbart bryte med folks ytrings- og forsamlingsfrihet», melder Egenæs, og understrekar at telekomselskapa har eit ansvar.

«Hvis Oljefondet finner at her bidrar selskapet til å bryte menneskerettighetene, forventer vi at fondet legger press på selskapet til å endre adferd», krev Egenæs.

Ein rapport frå vakthunden Surfshark fortel at heile 27 afrikanske land har regulert bruken av sosiale medium i åra 2015-2020.

Amnestys kartlegging viser at nedstenging av internett blir brukt i mange land for å sensurere befolkninga, stoppe spreiing av informasjon, stoppe demonstrasjonar, kontrollere val og hindre spreiing av prov på menneskerettsbrot.

[ Støre ba om pause i budsjettsamtalene for å høyre kona preike ]

Ope brev til MTN

25. oktober rana general Abdel Fattah al-Burhan til seg makta i Sudan i eit militærkupp. Same dag mista MTNs abonnentar tilgangen til internett.

Også då juntaen al-Burhan jaga på dør tok makta i 2019, blei nettet skrudd av for å få kontroll med demonstrantane som fylte gatene.

23 menneskerettsgrupper svarte med å skrive eit ope brev til MTN der dei bad leiinga om å slutte å innfri krav frå autoritære leiarar, og heller sikre folke fri tilgang til internett til ei kvar tid.

Amnesty seier Oljefondet har eit menneskerettsansvar:

«Dette innebærer blant annet å vurdere risiko for menneskerettighetsbrudd, og innføre tiltak dersom man ser at menneskerettighetsbrudd skjer, for eksempel ved å jobbe overfor selskaper for at bruddene skal opphøre», skriv Egenæs til Vårt Land.

I tilfellet MTN, legger vi til grunn at Oljefondet går i dialog med selskapet

—  John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty

Stiller krav

Line Aaltvedt, presseansvarleg i Norges Bank Investment Management, opplyser til Vårt Land at «som ein generell policy uttaler vi oss dessverre ikke om vurderinger knyttet til enkeltselskaper, ei heller om dialog vi har med enkeltselskaper».

Men ho legg til at Oljefondet «stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i, og har åtte ulike forventningsdokument». Desse blir følgt opp gjennom selskapsdialog og stemmegjeving.

Amnesty på si side seier at MTNs framferd kan vere ei sak for Etikkrådet.

MTN har ikkje svart på Vårt Lands førespurnad om kommentar til nedstengingane.

[ Sjå Åmot barnegospelkor synge Tenn lys ]