– Kampen for kvinners rettigheter er del av en enda større kamp for de liberale verdiene, som vi ser er på retrett, også i vårt eget nærområde, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Hun viser blant annet til Polen, der grunnlovsdomstolen strammet inn abortlovgivningen i fjor og gjorde abort nærmest ulovlig.
Mer vold mot kvinner under pandemien
Ifølge Tvinnereim er det tydelig i internasjonale fora som FN at kvinners likestilling er satt tilbake og nå er på et vanskeligere sted enn i 1979 da FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt. Den skal sikre at kvinner har samme rettigheter som menn.
– Det er sterke krefter der ute som ønsker å ta verden tilbake og svekke kvinners rettigheter, sier Tvinnereim.
Under pandemien har pilene gått i feil retning, i form av mer vold mot kvinner, færre jenter på skolen, flere barneekteskap og flere farlige aborter. Også innen kvinne- og mødrehelse mener hun det er en lang vei å gå.
Tvinnereim sier at hun ble ganske skremt da hun satte seg i stolen som utviklingsminister og fikk høre «hvor stor motbakken er internasjonalt og hvor godt motkreftene har fått etablere seg».
– Forverring
Kirkens Nødhjelp deler bekymringen.
– Vi ser en økning både i kjønnsbasert vold i landene vi jobber i, og helsetilbudet, særlig innen seksuell og reproduktiv helse, har blitt svekket i mange land, sier Lisa Sivertsen, avdelingsleder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp (KN).
Organisasjonen ser økt pågang hos krisesentre i Kongo og Nigeria, og skalerer opp tilbudet i flere land til kvinner og jenter som er utsatt for vold. Mens tiltak mot koronapandemien har blitt prioritert, har helsetilbud innen seksuell og reproduktiv helse blitt prioritert ned.
– Konservativt samfunnssyn
Tegnene på at motstanden mot kvinners rettigheter tiltar, finner utviklingsministeren blant annet i rapporten Tip of the Iceberg, som ble utgitt i sommer av Europaparlamentets nettverk for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Den omtaler en økende finansiering av kampanjer som vil svekke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.
– Det mest overraskende for meg var at så stor del av midlene kommer fra Europa, sier Tvinnereim.
Ifølge rapporten kommer pengene fra frivillige organisasjoner, rike enkeltpersoner, stiftelser, religiøse organisasjoner og politiske partier. USA og Russland, men også kilder i land som Nederland, Tyskland Spania, Italia, Ungarn, Storbritannia og flere EU-institusjoner har støttet ulike tiltak som rapporten mener motarbeider kvinners rettigheter.
Blant de religiøse pengekildene nevnes Vatikanets familielobby i EU (COMECE), Europeisk Kristen Politisk Bevegelse (ECPM), Billy Grahams evangeliske nettverk og den russisk-ortodokse humanitære stiftelsen St. Basilios den store. Av pengekildene blant en økonomisk elite nevnes den russiske oligarken Vladimir Yakunin og britiske sir Timothy Hoare.
Dette er krefter som fremmer et konservativt samfunnssyn som innebærer at kvinnene fortsatt blir undertrykt.
— Anne Beathe Tvinnereim, utviklingsminister (Sp)
Rapporten ser finansieringen som en del av et større bakteppe der en ultrakonservatisme har vært synlig i Europa i flere år. Rapporten tegner også et bilde av hvordan likesinnede finner sammen på tvers av landegrensene, og skaper et fellesskap mellom religiøse ekstremister og politiske miljøer i ytterkantene.
Tvinnereim mener noe av kampen handler om tilgang til trygge aborter og familieplanlegging.
– Dette er krefter som fremmer et konservativt samfunnssyn som innebærer at kvinnene fortsatt blir undertrykt. Dette er en utvikling som jeg mener at vi i Norge skal tørre å rope høyt om. At vi må bruke kreftene på å kjempe for rettigheter som er opparbeidet, er ekstremt frustrerende.
Mobilisere religiøse aktører
Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp mener det er vanskelig å peke på én enkelt årsak.
– Vi har i flere år sett at spesielt seksuelle og reproduktive rettigheter er utsatt for et voldsomt press.
Sivertsen understreker at Kirkens Nødhjelp samarbeider med religiøse aktører som arbeider for kvinners rettigheter.
– Vi har sett en positiv utvikling i land som Kongo og Etiopia med et økende engasjement blant religiøse ledere mot kjønnsbasert vold og kjønnslemlestelse. Det er mulig og viktig å mobilisere religiøse aktører som kan spille en positiv rolle, sier hun.
[ Stramme abortlover i bistandsland ]
Støtte lokale som står i front
Norge kan ifølge Sivertsen bidra til å mobilisere religiøse aktører som vil jobbe for kvinners rettigheter også rundt flernasjonale prosesser i FN. Hun mener det er viktig at Norge påtar seg en lederrolle internasjonalt og gjerne går sammen med de nordiske landene.
– Samtidig synes vi at Norge og andre donorer har en vei å gå med tanke på å integrere kjønnsperspektivet i bistanden, både den langsiktige og ved humanitære kriser.
I tillegg trengs målrettet innsats, og KN mener det viktigste Norge kan gjøre, er å støtte lokale organisasjoner
– De står i kampene lokalt og er ofte små organisasjoner med lite ressurser, sier Sivertsen.
Hun understreker at det finnes land i både Asia, Afrika og Latin-Amerika som Norge kan alliere seg med, og at det vil være viktig for at kvinners rettigheter ikke kan avfeies som en vestlig kamp.
Lover taktskifte
Ifølge utviklingsministeren skal Norge både snakke høyt og sette i gang et krafttak i egen utviklingspolitikk.
Sammen med klima og matsikkerhet skal likestilling og kvinners rettigheter være førende i all bistand.
Når regjeringen nå dobler klimafinansieringen fram mot 2026, skal kjønnsperspektiver ivaretas, sammen med hensyn til lokalsamfunn og menneskerettigheter.
Regjeringen har lovet å bevilge 10,4 milliarder kroner over flere år til likestilling. Minst halvparten av norsk bistand skal ha kvinner og likestilling som hovedmål eller delmål.
Ifølge Tvinnereim er statsbudsjettet for 2021 bare en første dreining mot en mer kvinnefokusert utviklingspolitikk.
---
FNs kampanje for å avskaffe vold mot kvinner
- 25. november ble den internasjonale dagen for å avskaffe vold mot kvinner markert. I forlengelsen har FN utropt de neste 16 dagene fram til 10. desember til kampanjedager med samme mål: «Orange the World: End Violence Against Women Now!». Fargen oransje skal symbolisere en verden fri for kjønnsbasert vold.
- Kampanjen ønsker å sette søkelys på utbredt vold mot kvinner og jenter over hele verden, og hvordan Covid-pandemien, konflikter og humanitære kriser forsterker problemet.
---
