Nyheter

Vesten prioriterer boosterdoser over vaksinering i fattige land: – Risikerer å forlenge pandemien

VAKSINER: WHO opplyste tidligere denne måneden om at seks ganger så mange vaksinedoser går til boosterdoser, som til lavinntektsland. – Et tydelig uttrykk for at rike land prioriterer seg selv over fattigere land, mener Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.

Korona

– Rike land har prioritert seg selv, i en situasjon der det fortsatt er for få vaksiner til alle i verden. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Dette sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad. I løpet av den siste måneden har han besøkt fire land i Afrika sør for Sahara, nå sist Nigeria og Ghana. Tidligere i måneden var han i Tanzania og Malawi. Et av temaene for besøket er vaksinesituasjonen på kontinentet.

– Ingen er trygge før pandemien er bekjempet globalt

Ifølge Our World in Data, har 51,7 prosent av verdens befolkning mottatt minst én vaksinedose per november 2021. I Norge har 77,5 prosent av befolkningen fått minst én dose, mens antallet ligger på kun 5,2 prosent for lavinntektsland.

NIGERIA: Direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell, har vært på besøk i flere afrikanske land den siste måneden, deriblant Nigeria og Malawi.

Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, kommer nå med råd om at Norge og andre land, der de fleste har to vaksinedoser, nå bør prioritere de fattigste landene.

– Jeg tror det er tid nå for å rope et varsko om det. Ingen av oss er trygge før pandemien er bekjempet globalt. Den kan spre seg overalt. Risikoen for mutasjoner og nye varianter er fortsatt betydelig, som vi ser akkurat nå. Så lenge ganske store deler av verden ikke er vaksinert, og det gjelder også oss. Vi må tenke globalt, sier Solhjell.

Ekspert: Flere mutasjoner er sannsynlig

– Jo flere som blir smittet, jo større sjanse er det for at det oppstår en mutant. Det er grunn til bekymring, sier professor Rebecca Cox, ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen.

MUTASJONER: Professor Rebecca Cox ved Pandemisenteret mener det er sannsynlig at det kommer en ny mutasjon av koronaviruset, siden det er så mange som fremdeles er uvaksinerte.

Tidligere denne uken ble det også meldt at det har kommet en ny virusvariant, først oppdaget i Sør-Afrika. Den har fått navnet omikron, og skal være enda mer smittsom enn delta-varianten. Det er imidlertid uklart hvor syk man blir av den nye virusvarianten. Helsemyndigheter og forskere jobber på spreng med å finne ut mer.

– Vi må få ned antall smittetilfeller i alle land for at vi alle skal være trygge. Da er det mindre sannsynlighet for at det oppstår enda en ny mutant, forteller Cox.

– Kan det oppstå en mutant som nåværende vaksiner ikke vil virke mot?

– Det er mulig. For eksempel fungerer ikke influensavaksinen så godt lenger, fordi influensaviruset har forandret seg så mye at antistoffene ikke binder seg til viruset. Det er derfor vi må vaksinere oss hvert år. Selv om koronaviruset ikke forandrer seg like mye som influensaviruset over tid, kan det likevel skje så store forandringer i viruset når mange millioner ikke er vaksinerte. Da kan vi få en mutant som vaksinen ikke vil fungere mot, sier Cox.

Risikerer enda større ulikhet i verden

11. oktober i år anbefalte SAGE, den viktigste rådgivende gruppen for vaksiner og immunisering til Verdens helseorganisasjon (WHO), at personer med svekket immunforsvar skulle bli anbefalt en ekstra dose av vaksinen mot covid-19. Dette er fordi det er sannsynlig at mennesker i denne gruppen kan respondere dårligere på vaksinasjon enn ønsket, og da har større sannsynlighet for å pådra seg sykdommen. Men WHO har ikke gitt en generell anbefaling for bruk av boosterdoser til allmennheten.

– Hvilke konsekvenser har en økt bruk av boosterdoser til allmennheten for den videre utviklingen av pandemien?

– Det vi risikerer nå, er økte forskjeller mellom rike land i vesten, og de fattigste landene, særlig i Afrika.

PÅ BESØK: Bård Vegar Solhjell samen med Dr Ben Chilimi, leder av Malawis folkehelseinstitutt og teamet hans, som monitorerer covid-19 i Malawi.

Rike land prioriterer seg og sine

WHO opplyste tidligere denne måneden om at det for hver vaksinedose som settes i et lavinntektsland, settes seks ganger så mange vaksinedoser som boosterdoser.

– Dette er et tydelig uttrykk for at det er veldig mange rike land som prioriterer boosterprogrammer til sin egen befolkning, samtidig som det kommer ganske få vaksiner til de fattigste landene. Disse tallene viser en veldig sterk, global vaksineulikhet akkurat nå, mener Solhjell.

Vårt Land snakker med ham over telefon fra Lagos i Nigeria.

– Hvordan opplever du situasjonen i Nigeria nå?

– Et generelt bilde fra landene jeg har besøkt, er at pandemien fremdeles er en realitet. Økonomien har stoppet opp. Viktige inntektskilder som turisme har stanset helt, mange færre har jobb enn vanlig. I tillegg har matvaresikkerheten blitt dårligere, så sulten har bredt om seg i mange områder.

Men til tross for at pandemien fremdeles herjer, må dagliglivet fortsette. Samtidig har WHO har meldt at seks av syv tilfeller av covid-19 ikke blir registrert i Afrika.

– Livet går videre. Folk slutter jo ikke å møtes eller å gå på jobbene sine. For mange er det ikke et alternativ å ha hjemmekontor. Derfor kan man anta at det er mange som har hatt covid uten at det har blitt registrert.

– Vi har ikke nådd målene våre

56 land nådde ikke målet om 10 prosent vaksinasjon av befolkningen innen utgangen av september – hvorav flesteparten av disse ligger i Afrika. Majoriteten av landene på det afrikanske kontinentet ligger ikke an til å nå målsettingen om å vaksinere 40 prosent av befolkningen med minst en dose innen utgangen av 2021.

Den første vaksineringen er den viktigste når det gjelder å redusere antall smittetilfeller, dødsfall og spredning av sykdommen. Det er hovedsakelig blant uvaksinerte at smitte og dødsfall skjer, i alle land. Ved å bruke den nåværende vaksineforsyningen på boosterdoser, begrenser man ytterligere den tilgjengelige forsyningen til land hvor millioner fremdeles venter på sin første og andre dose, ifølge WHO.

– Rike land, som Norge, kjøper vaksiner til oss selv gjennom fellesavtaler med EU. Dette har ikke de fattigste landene råd eller mulighet til. Heller ikke instrumentet som skulle sørge for rett fordeling, Covax, har fått i nærheten av så mange vaksiner som man ønsker, og vaksinene de har fått, har havnet bakerst i bestillingskøen. Vi har ikke nådd målene våre, sier Solhjell.

Den viktigste grunnen for det lave vaksinasjonsnivået, er en mangel på vaksine, men også den ujevne leveransen gjør det vanskelig å organisering vaksineringen.

– Her jeg er i Nigeria, som er det mest folkerike landet i Afrika, er kun 2,8 prosent av befolkningen vaksinerte. De har satt omtrent 8 millioner doser, som er cirka det samme som Norge. Men det bor 40 ganger så mange mennesker her som i Norge.

– Vi er tjent med å utjevne forskjellene i verden

WHO ønsker at vi nå skal prioritere å sikre at vaksineforsyninger fortrinnsvis gis for å oppnå høy dekning av første og andre dose til befolkningen i alle land.

– I går traff jeg Ayoade Olatunbossun-Alakija, som leder den afrikanske unionens vaksineallianse, og som jobber for tilgangen av vaksiner på det afrikanske kontinentet gjennom det som heter «Act A». Hennes budskap til meg var klart: Hun oppfatter det tydelig som at vestlige land har prioritert oss selv, forteller Solhjell.

Solhjell mener det er særlig viktig nå, at dette inntrykket ikke blir permanent, nå som vi er langt bedre beskyttet og har en mulighet til å bøte på situasjonen.

– Vi kan bidra til at utsatt helsepersonell og sårbare grupper i fattige land også blir vaksinert. Den muligheten må vi benytte oss av for å unngå en eskalering av pandemien, samt flere unngåelige dødsfall knyttet til covid-19.

Videre poengterer han at dette har en negativ innvirkning på det globale samarbeidet i verden.

– En enda mer ulik verden, kan være en mer polarisert verden. Jeg tror vi er tjent med å forsøke å utjevne globale forskjeller.

Norge kan gjøre en forskjell

– Hva kan vi i Norge bidra med for å bøte på situasjonen globalt?

– Vi bør dele vaksinedosene våre med de fattigste landene, for eksempel gjennom å la være å innføre en tredje dose til alle mellom 18 og 65 år nå. I tillegg kan vi oppfordre andre land om å gjøre det samme. Ellers kan vi fortsette å bidra økonomisk ved å kjøpe inn vaksinedoser til lavinntektsland.

Solhjell løfter fram viktigheten av å informere og opplyse om situasjonens alvorlighetsgrad.

– Jeg opplever at mange ikke er klar over hvor voldsom ulikheten er nå. Vi er på et sted der en god del av land i verden knapt har begynt på vaksineringen, mens vi her i nord nærmer oss at alle er fullvaksinerte. Jeg tror det er svært viktig at den informasjonen er godt kjent for politikerne, men også for befolkningen generelt.




Idun Kjøl Wiig

Idun Kjøl Wiig er journalist i Vårt Land, og jobber i nyhetsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter