Nyheter

Avtale vedtatt etter dramatisk sluttspurt i Glasgow

COP26: En ny klimaavtale er vedtatt etter en intens sluttspurt i Glasgow. Men vi står fortsatt på randen av klimakatastrofe, advarer FNs generalsekretær.

Klimatoppmøtet var ett døgn på overtid da slutterklæringen ble klubbet gjennom lørdag kveld.

– Det er en bra avtale for verden, sa USAs klimautsending John Kerry. Han erkjente samtidig at det er «noen få problemer» med teksten som er vedtatt.

Et viktig punkt dreier seg om landenes frivillige nasjonale klimamål. Landene oppfordres nå til å skjerpe dem allerede neste år – betydelig raskere enn tidligere planlagt.

Håpet er at dette skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Utfasing ble faset ut

Innspurten på møtet ble dramatisk da India helt på tampen krevde å endre et avsnitt om kullkraft i slutterklæringen.

I utkastet var det en oppfordring om å øke tempoet i innsatsen for å fase ut kullkraft uten fangst og langring av CO2.

Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav ønsket i stedet ordlyden «fase ned». Flere andre land reagerte sterkt på dette, og møteleder Alok Sharma måtte be om unnskyldning.

– Jeg ber om forlatelse for hvordan denne prosessen har utviklet seg. Jeg beklager sterkt, sa den britiske ministeren, som var sterkt berørt av situasjonen.

Selv om mange mislikte det indiske forslaget, ble det godtatt. Ingen land var villig til å stanse prosessen med å vedta slutterklæringen. Kina, verdens største utslippsnasjon, skal ha støttet det indiske endringsforslaget.

FNs generalsekretær António Guterres taler på COP26-møtet i Glasgow i Skottland, torsdag 11. november 2021. Foto: Alastair Grant / AP / NTB

– Henger i en tynn tråd

FNs generalsekretær António Guterres mener landene har tatt viktige skritt framover i Glasgow. Men han kaller avtalen et kompromiss som ikke avverger faren for klimakatastrofe.

– Dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger, sier han, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Vår skjøre planet henger i en tynn tråd, legger han til.

I tillegg til selve slutterklæringen ble det også enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen. Norge og Singapore har hatt ledende roller i forhandlingene om dette temaet i Glasgow.

Landene i klimaforhandlingene har flere ganger tidligere gjort forsøk på å enes om disse reglene. Inntil nå har avstanden vært for stor – men i Glasgow løsnet det omsider.

– Jeg må innrømme at det er fint å ha bidratt til det, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NTB.

Han har ledet den norske delegasjonen i Glasgow. Barth Eide mener landene nå har tatt et stort steg i riktig retning, samtidig som han minner om at svært mye gjenstår.

Vår skjøre planet henger i en tynn tråd

—  António Guterres

– Lettet og glad

Bellonas grunnlegger Frederic Hauge gleder seg over både slutterklæringen og de nye reglene for kvotehandel.

– Jeg er lettet og glad, sier Hauge til NTB.

Han er ikke overrasket over at den omstridte formuleringen om kullkraft ble svekket rett før slutterklæringen ble vedtatt lørdag. Enigheten er likevel svært viktig, understreker han.

– Uten det som skjedde i dag, ville mye av Parisavtalen vært borte, mener Hauge.

Blant de ulike miljøorganisasjonene er det svært delte meninger om utfallet av møtet. Naturvernforbundet beskriver slutterklæringen som svak.

– At vedtak fra et klimatoppmøte ikke nevner utfasing av fossil energi, er som å snakke om smittevern uten å nevne koronaviruset, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

---

Fakta om FNs klimatoppmøte i Glasgow

  • Klimaforhandlingsmøtet i Glasgow varte fra 31. oktober til 13. november. Storbritannia og Italia var vertskap.
  • Møtet skulle egentlig blitt holdt i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien.
  • Om lag 130 stats- og regjeringssjefer var til stede på toppmøtet 1. og 2. november.
  • Nesten alle verdens land deltok i forhandlingene. I tillegg var organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv til stede.
  • Til sammen var nesten 40.000 mennesker registrert som deltakere. Antall deltakere kan dermed ha vært det høyeste noensinne på et klimamøte arrangert av FN.
  • Glasgow-møtet var formelt sett det 26. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
  • Omtales som COP26. Forkortelsen står for Conference of the Parties. Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.
  • I den første fasen av møtet ble det lansert en rekke nye mål og ambisjoner om utslippskutt og andre typer klimatiltak. Parallelt med dette forhandlet landene om regler for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.
  • Slutterklæringen på møtet ble vedtatt på kvelden lørdag 13. november, én dag etter at forhandlingene egentlig skulle vært avsluttet.

Kilder: COP26, AP, BBC, The Guardian, The Washington Post, NTB

---

– En dødsdom

Mange av utviklingslandene i Glasgow er svært skuffet over at det ikke ble enighet om mer økonomisk støtte til fattige land som rammes hardt av klimaendringene.

– Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader er en dødsdom for oss, sier Aminath Shauna, klima- og miljøminister på Maldivene. Øystaten risikerer at store områder blir oversvømt når havet stiger i takt med den globale oppvarmingen.

Selv om ikke Glasgow-avtalen vil stanse klimaendringene, ble det på møtet gjort større framskritt enn på mange tilsvarende møter tidligere.

I tillegg til «nedfasing» av kullkraft er det i slutterklæringen en oppfordring til utfasing av ineffektive subsidier til fossil energi. Dette er første gang fossil energi overhodet nevnes i en slutterklæring fra et av FNs klimamøter.

Om lag 130 stats- og regjeringssjefer var til stede de første dagene av møtet. De lanserte en rekke nye mål om utslippskutt og andre tiltak for å bremse klimaendringene.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter