Høstens jakt på ny KrF-leder handlet om en kandidat som et flertall fylkeslag ville ha, men ikke ble det. Og en kvinnelig nestleder gjennom seks år som tross forbikjøringsforsøk likevel blir partiets nummer én.
Hva skjedde i kulissene?
Vårt Land har gjennomgått seks uker av KrFs krisehøst – etter Kjell Ingolf Ropstads fall. Et stort antall kilder – fra sentrale tett på lederprosessen til lokale aktører med interesser i den – er snakket med.
Et skjult drama om toppmakten i KrF startet nærmest umiddelbart etter at skattebråket hadde felt Kjell Ingolf Ropstad.
[ Bistand, fattige, samliv, privatskoler – slik kutter Støre-regjeringen ]
Ropstad sa noe – og oppløpet var i gang
Lørdag 18. september – minutter etter klokken 14.00.
– Det rette for partiet og meg er at en annen tar over stafettpinnen, forteller en presset Ropstad under en direktesendt pressekonferanse.
Men han slipper også en annen beskjed: Han skal sitte inntil ny leder var valgt.
Den fikk noen til å tenne. Lokalene er knapt tømt for pressefolk før VG klokken 15.46 publiserer en nettartikkel, med et ganske annet budskap. Bollestad er på banen:
– Jeg er første nestleder og slik sett er jeg klar til å lede partiet fram til ny leder er valgt, dersom det skulle bli nødvendig, uttaler hun blant annet.
Det ble tatt regi – og servert en finte. Et forspill til lederkamp i KrF var i gang.
Sitte videre? Partiet har jo nestleder
Medspillere til Bollestad reagerte nemlig på budskapet om at Ropstad skulle være leder inntil videre: Hvor lenge? Har ikke KrF en første nestleder, også valgt for å kunne overtar når partilederen går?
Blant noen oppsto en frykt for at et løp med en annen leder og arvtaker enn Bollestad var i ferd med å bli lagt. Det var fra Ropstads apparat konklusjonen om at han skulle sitte inntil videre kom.
---
Ekstra-landsmøte
- Lørdag avvikler KrF ekstraordinært landsmøte for å velge ny leder.
- To timer er avsatt til møtet. Det avholdes i tilknytning til partiets landskonferanse.
- Olaug Bollestad er enstemmig innstilt som ny leder. Hun taler til landsmøtet samme ettermiddag.
---
Kort etter: VG fikk et tips
Fra et helt annet sted i landet ble det tatt kontakt med VG. Sitater fra Bollestad til VG ble raskt formulert. Innholdet i sitatene om at hun var «klar til å lede partiet» var ifølge Vårt Lands kilde klarert med Bollestad selv.
Med VG-oppslaget var Bollestad uansett plassert i det videre lederløpet, selv om sentralstyret senere samme ettermiddag landet annerledes om Ropstad:
Han skulle likevel gå av fort, på et alt fastsatt landsstyremøte helgen etter. Under sentralstyremøtet var det uenighet.
[ Papirløse Lula har fått opphold – men det er et skår i gleden ]
Motstøt? Fra KrFUs leir kom en regi
VG-oppslaget skapte imidlertid uro hos sentrale aktører i ungdomsorganisasjonen KrFU. Innad i topprekkene ville enkelte ta regi og skape et tidlig støt i et kommende lederrace.
Landsstyret innkalles, bare tre dager etter Ropstads fall. Også blant partiets ledende ungdomspolitikere var meningene delte. Men flertallet ble til slutt tydelig for å lansere eks-statsråd og fersk stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein som ny partileder.
Flertallet gikk på kryss av politiske og ideologiske skillelinjer i KrFU.
---
Olaug Bollestad
- Nylig fylt 60 år – fra Gjesdal i Rogaland. Utdannet sykepleier.
- Kom inn i kommunestyret for KrF som 43-åring i 2003. Fra 2013 stortingsrepresentant fra Rogaland.
- KrFs annen nestleder fra 2015–2017. Første nestleder fra 2017.
- Konstituert leder i KrF to ganger: Etter Knut Arild Hareides avgang i 2019. Nå etter Kjell Ingolf Ropstads avgang.
- Landbruks- og matminister i Solberg-regjeringen fra januar 2019 til oktober 2021.
- 100.000 følgere på Instagram.
---
Få Ulstein på bordet – raskt
Ulstein-tilhengere i KrFU mente at hurtig fremstøt for kandidaturet akkurat da var avgjørende for å få rask vind bak favoritten sin:
Landsstyremøtet i «voksenpartiet» var bare få dager unna. KrFs valgkomité ville bli satt i arbeid. Altså ville avsparket for en lederkamp der bli tatt.
Tradisjoner og regelverk er første steg i en valgprosess der alle KrFs fylkeslag spiller inn navn. Da var det et poeng at Ulsteins lederkandidatur – og vyer om fornyelse og ny profilering – kom på bordet lokalt.
Nervøst – og undertoner av lederkamp
Og landsstyremøtet den helgen gjorde som ventet: Satte valgkomiteen i arbeid. Men også å fastsette 13. november som dato for valg av ny leder.
Før den beslutningen ble det også opplevd undertoner av lederkamp:
- Mektige Rogaland KrF – Bollestads base – skjønte i forkant ikke behov for noe raskt landsmøte. Partiet hadde jo fungerende leder. For tillitsfolk lokalt hadde alle prosessene de siste årene vært utmattende nok.
- Motsatt påpeker enkelte som ønsket Ulstein at nettopp en slik forlengelse ville befeste bildet i offentligheten av Bollestad som KrFs fremste.
- Uavhengig av dette ville et klart flertall få ledervalget gjort. Og det fort. Etter kriseåret trengte en ny leder et sikkert mandat fra partiet, gjennom ordinær valgprosess. Neste lokalvalg var dessuten ikke langt unna.
[ Hareide: Det eneste riktige i Siv Jensens analyse er at jeg har lite hår på brystet ]
Slik startet Ulstein-bølgen
Det var duket for snarlig landsmøte og et lederrace – bare uken etter Ropstads fall. Uten at det fantes noen gruppe bak Ulstein, så tok enkelte av tilhengerne hans i KrFU telefoner inn mot KrFs fylkeslag.
Ulstein ble snakket frem som en fornyer av KrF, som kunne nå unge velgere. Oppskriften virket. Det gikk av seg selv, uten noen som drev som «stabssjef» med excel-ark og opptelling.
Tre nøkkelfylker – Agder, Vestland og Møre og Romsdal – landet første oktoberuke på Ulstein som ny KrF-leder. Alle møter med store delegasjoner under et landsmøte.
Også Vestfold og Telemark hadde Ulsteins navn først innen valgkomiteens frist 7. oktober.
– Ulstein har gode evner til å nå ut enda bredere ut, ikke minst til unge velgere. KrFU har også gått for Ulstein, sa Agder-leder Per Sverre Kvinlaug til pressen etter at nøkkelfylket i sør hadde hatt sin første runde om ledervalget.
Bollestad for frisk og direkte?
Vårt Land har snakket med lokale ledd av partiet som ønsket Ulstein – og Kvinlaugs ord virker dekkende. Å vinne stemmer blant ungdommer KrF har mistet og Ulsteins profil for «nestekjærlighet» veide tungt.
Men i noen klynger av kjernestrøkene var også noe annet på vektskålen:
Bollestad kunne tidvis oppleves «for frisk og direkte» og «for liberal». Der ble Ulstein – med sin organisasjonsbakgrunn – av enkelte vi har snakket med, tryggere.
Fritt fram for dramatisk utfall
Et potensielt lederdrama i KrF var da på vei til å utvikle seg. For trykket for Ulstein kunne samtidig få en kraft og et utfall som deltakere i fylkesmøtene overså. Prosessen var dessuten fri og uten «styring». For valgkomiteen gikk bare etter boka og vedtatte retningslinjer. Kort fortalt:
- Først: Be fylker om navn – innen en frist.
- Vurder innspill – avklare så hvem som er kandidater.
- Deretter: Kjøre høringsrunde nummer to.
- Til slutt: Intervjue kandidater, lage innstilling – endelig forslag til landsmøtet.
Selv om «alle» visste at det bare var to aktuelle lederkandidater med plass på Stortinget, og KrF var i en helt spesiell krise, ble hverken Bollestad eller Ulstein på forhånd spurt av komiteen om de var kandidater.
Men Bollestad tok de for gitt
Bak Bollestad var vinden spak. Bare hjemfylket Rogaland – og KrF Kvinner prioriterte henne foran Ulstein i første innspillsrunde.
Bildet utad og i pressen ga dermed et klart favorittstempel til Ulstein. Kjennere av delegater og styrkeforhold internt i KrF oppgir at situasjonen nettopp var slik.
Fylke etter fylke lanserte likevel Bollestad som fortsatt nestleder. I den rollen ble hun tatt for gitt.
Men ville Bollestad – nå med to runder som fungerende leder – og partiets nummer to de fire siste årene – finne seg i nettopp det? At det ikke var hennes tur nå?
Vårt Lands mange sjekkpunkter rundt fylkeslagenes tidlige prosess tyder på at det følgende var et ikke-tema: Setter partiet inn Ulstein som leder, kunne de risikere at de også måtte lete etter en ny nestleder.
Bollestad skrev alvorsord. Om kvinnelig partileder
Lenge før høstens uventede lederjakt i KrF der mange fylkeslag tok henne for gitt, gikk Bollestad selv tydelig i rette med partiet om holdninger når ledere velges. Det var i biografien «Snakk sant om livet», som kom før sommeren.
Da Knut Arild Hareide gikk av etter veivalget – og ny leder måtte på plass våren 2019 – hadde hun flere møter med KrFs valgkomite. Men hun skriver at hun «på oppløpssiden» kjente at lederkamp ikke var rett.
For «flasketuten» til KrF hadde «i flere år pekt på Kjell Ingolf som kronprins». Bollestad skrev samtidig noen alvorsord som fylkeslag i høstens lederdrama kanskje ikke så:
«I KrF si snart 90 år lange historie har partiet berre hatt éin kvinneleg partileiar, Valgerd Svarstad Haugland. Det er opplagt at KrF må bli langt flinkare til å løfta fram både dei unge og dei godt vaksne damene»
Råd til Bollestad: «Sett hardt mot hardt»
Fra en politiker i Bollestads nære krets bekreftes det overfor Vårt Land at vedkommende ga henne tydelig råd da Ropstad var på vei ut:
Sett hardt mot hardt. Det er du som er fungerende partileder. De må velge deg – eller velge en annen ledelse.
I praksis var det et råd om å stille ultimatum.
Om Bollestad var klar for slikt, har sentrale personer nær henne ikke fått høre. Fra noen av dem ble hun oppfordret til å forbli i ledelsen. Likevel var oppfatningen: Slik de kjenner Bollestad, tror de hun neppe hadde gått på en ny runde som nestleder under Ulstein som ny leder.
A la carte-meny med fare i
På bakrom i sentralt partiet ble et slikt drama tidlig i oktober ansett som svært mulig om valgkomiteen landet på Ulstein. Bildet etter at fylkeslag hadde valgt «a la carte» var dessuten ganske kaotisk:
- For hverken Ulstein eller Bollestad hadde personlig flagget utad om de var kandidater. Omkvedet var at «de skulle svare valgkomiteen».
- Forventninger var bygget opp lokalt – Ulstein ledet. Men hva ville han egentlig?
---
Dag Inge Ulstein
- 40 år – fra Sula, senere Bergen i Vestland. Utdannet familieterapeut, og har studier i teologi og organisasjonspsykologi.
- Kom inn i Bergen bystyre i 2009. Senere to ganger byråd.
- Utviklingsminister i Solberg-regjeringen fra januar 2020 til oktober 2021.
- I sin tid vokalist i elektronikabandet Electric City.
---
Alvorstema i sentrale kretser om Bollestad-exit
Bollestads mulige reaksjon hvis hun til slutt ikke ble innstilt til KrF-leder av valgkomiteen, var de første oktoberukene alvorstema innerst, sentralt i KrF.
Vårt Land får bekreftet at det blant flere av KrFs toppaktører var visshet om at Bollestad med et slikt resultatet ville gå en runde med seg selv om plassen hun i dag har i partiledelsen.
Det var i så fall ingen unaturlig reaksjon: For hva gjør en person med mange års fartstid i toppen av et parti, er klar for å ta oppdraget som leder – og til slutt taper? Å stille med nestlederstyrke bak utfordreren som blir valgt, kan være umulig og kunstig.
Krisefare: En tappet stortingsgruppe
Blant sentrale politikere erkjennes det at KrF som parti etterpå kunne stått foran nok en krise: En valg-krympet stortingsgruppe på tre, der en avgått partileder fortsatt var svekket etter skattesaken. En antatt skuffet Bollestad etter å ha tapt et lederdrama. Samt «nykomlingen» Ulstein.
Utenom statsrådsjobben har Ulstein nemlig knapt erfaring fra vanlig stortingsarbeid – og krevende rikspolitisk taktikk. Og før et mulig KrF-lederverv hadde Ulstein heller aldri hatt noe sentralt toppverv i partiorganisasjonen. Han har bare vært lokallagsleder.
[ Kutter i nødhjelp for å få penger til Aps «solidaritetspott» ]
Ulstein tenker – parti på pinebenken
Samtidig var det tåke over Ulsteins egne manøvre. Mange var på pinebenken – og Ulstein selv i tenkeboksen. Han skal ikke ha sendt signaler til baklandet om at det ikke var sikkert at han ble lederkandidat.
Selv ikke personer i Ulsteins helt nære krets var sikre på om han i det hele tatt ville stå løpet ut. Og ikke en gang han selv.
Personer med tett kobling til Ulstein mener bestemt at han fra han ble foreslått – og en tid fremover – «hadde lyst». Det tegnes senere bildet av tvil – som varer lenge.
Først få dager før fristen for endelig svar midt i oktober, bestemte han seg. Partilederjobb på toppen av stortingsjobb – og behov for familietid til fire barn i skolealder ble for mye.
Med Bollestad snakket Ulstein mye
Ulstein involverte ikke mange utover helt nære medarbeidere. Og Olaug Bollestad.
De to hadde en rekke samtaler seg imellom. Det skal ha vært klarhet i at valgkomiteen skulle få avgjøre saken. Både Bollestad og Ulstein ville begge akseptere det valget som komiteen til slutt tok. En kampvotering på et landsmøte i et alt herjet KrF var det uansett knapt noen i KrFs tillitskorps som trodde på.
Et ultimatum kom ikke – og ble aldri aktuelt
Fra Bollestad skal det etter det Vårt Land får opplyst aldri ha kommet noe ultimatum – eller noe som lignet på slikt – i interne samtalerunder. Det kom ikke senere heller.
Valgkomiteen, som aldri hadde snakket med de to, slapp unna et kritisk valg og farlige etterspill. Lederkampen i KrF-rekkene kom aldri så langt til at det ble kritisk for hele partiet.
13. oktober klokken 10.30 tikket nemlig NTB-meldingen ut om at Bollestad så seg aktuell som ny partileder i KrF. Halvtimen etterpå kommer avklaringen om at Dag Inge Ulstein ikke er det.
Det som ikke samtidig kom, var at Ulstein alt da ønsket å bli nestleder. Det ga overskrifter først flere dager senere.
Bare timene etter var det Hurdalsplattformen som rappet overskriftene og overskygget at KrFs lederrace var i praksis var avklart. Da Ulstein meldte pass, sluttet fylkeslag og KrFU alle seg bak Bollestad.
På landsmøtet lørdag er det den nyslåtte 60-åringen Bollestad som inntar KrFs toppverv.
[ Den nye trosministeren tåler ikke fordømmingen i enkelte kristne miljøer ]
