Ber Norge hente ut aktivister som lever farlig Afghanistan

– Norge burde ta imot flere menneskerettsaktivister og journalister, dere kan fortsatt hjelpe med det. Dette bør fortsatt være en prioritert gruppe, sier Horia Mosadiq, som har jobbet med å organisere menneskerettsaktivister i landet i tjue år.

Hun viser til uttalelser fra daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i august, om at Norge ville prioritere denne gruppen. Da fasit for evakueringen forelå 1. september viste tall fra UDI at landet tok imot 72 afghanere i kategorien «menneskerettsforkjempere og deres familie», av totalt 860 evakuerte afghanere.

Livsfarlig for aktivister

– Men er det ikke det dilemma, at man tømmer Afghanistan for folk som landet kanskje trenger mest av alt nå?

– Nei, akkurat nå er det for farlig, det handler om å redde liv, sier Mosadiq.

Mosadiq er klar på at dette ikke bare er et ønske hun kommer med, men noe hun mener er en plikt. Selv om internasjonale tropper nå har forlatt Afghanistan, har man et ansvar for landet, mener hun.

– Det kom så mange til Afghanistan i 2001 og fortalte oss at menneskerettighetene er universelle, at kvinners rettigheter er universelle. Nå er tida for å vise at de mener det, mener Mosadiq.

Akkurat nå er det for farlig, det handler om å redde liv

—  Horia Mosadiq

Jobber fortsatt med evakuering

Mosadiq er grunnleggeren av organisasjonen Safety and Risk Mitigation Organization (SRMO), som jobber for å beskytte og bistå menneskerettighetsaktivister fra grasrota i Afghanistan. Nå er hun i Norge blant annet for å møte Utenriksdepartementet, for arbeidet med å trygge utsatte afghanere er ikke over.

Selv hadde Mosadig en tilknytning til Storbritannia, og det er der hun selv er i eksil. Men Mosadiq jobber videre med å bringe folk i sikkerhet, mer enn to måneder etter at Taliban inntok Kabul 15. august. Nå fra Albania, der rundt 2000 afghanere fortsatt venter på å evakueres videre til USA.

– Du vet, de er innkvartert på disse ferieresortene, vi passer på slik at rettighetene deres blir ivaretatt, sier hun.

[ Kom alene fra Afghanistan: – Også barn i krise må få være barn ]

Panikk i Kabul

Horia Mosadiq har lang erfaring fra arbeidet med å sikre kvinner og andres rettigheter i Afghanistan. Hun var ikke overrasket over Talibans raske framgang etter at de gikk på offensiven i mai. Alt i mars 2020, rundt et år etter at avtalen mellom USA og Taliban om tilbaketrekking fra Afghanistan var inngått, men halvannet år før det skjedde, advarte Mosadiq og hennes kolleger myndighetene.

[ Hjerneflukt frå Afghanistan - eks-minister er pizzabod ]

– Vi visste at det kom. Vi fikk rapporter fra flere steder i landet om drap på menneskerettsaktivister og journalister, de angrep også folk som jobbet i forvaltningen. Myndighetene trakk bare på skuldrene. Og fordi det var straffefrihet for slike angrep, så ble det bare flere av dem.

Men på tross av at det ble langt farligere å være menneskerettsaktivist, fortsatte Mosadiq og hennes kolleger arbeidet, de anslo at de hadde ut året på å få ut de som ønsket å komme seg ut.

– I juli ble situasjonen svært alvorlig. Vi hadde jobbet med lister over folk som burde evakueres gjennom sommeren, og gikk fra ambassade til ambassade med dem. Men da Kabul plutselig falt, brøt det ut panikk, ikke bare i Kabul og ved flyplassen der, men på alle landovergangene, og vi fikk ikke folk ut. Våre folk ble ikke prioritert.

Et splitta Taliban

Mosadiq er helt klar på at de som er igjen i Afghanistan, som kjemper for kvinners rettigheter, og de universelle menneskerettighetene er i livsfare, selv om Taliban har lovet å ikke gå etter aktivister. Selv om de som holder Kabul avstår fra hevnangrep, gjør ikke andre deler av bevegelsen det.

– Det er ikke ett Taliban, det er mange fraksjoner, det sitter noen i Doha, noen i Kabul, og så er det andre på bakken. En kommandør i en provins kjenner ikke alltid han som er kommandør i naboprovinsen, og ledelsen har ikke kontroll, mener Mosadiq.

På tross av farene ved å stå opp mot Taliban, er det fortsatt noen som gjør det. Dette viser at det ikke bare er Taliban som har endret seg til nittitallet, men også afghanerne, mener Mosadiq.

– Første gang Taliban kom, hadde vi lidd under kommunistene, under mujahedin og borgerkrig. Da Taliban tok makta var det derfor lite motstand. Nå har vi opplevd tjue år med fokus på rettigheter, deriblant kvinners rettigheter, vi har hatt noe pressefrihet, vi har fått utdanning. Å bare sette den utviklingen til side er ikke enkelt. Vi ser at kvinner fortsatt kommer ut i gatene, at de protesterer. Det skjedde ikke på 1990-tallet, sist Taliban kom til makta, påpeker Mosadiq.

Vi ser at kvinner fortsatt kommer ut i gatene, at de protesterer

—  Horia Mosadiq

Må holde ord

Verdens matvareprogram (WFP) advarte nylig mot at mer enn halvparten av Afghanistans befolkning kan få for lite å spise alt denne måneden. Mosadiq mener det er viktig å få inn humanitær hjelp, men er mer skeptisk til at så mye skal gå gjennom FN-systemet, hun stoler ikke på at dette når fram til de som trenger det, og at Taliban vil forsyne seg av lasset.

[ Afghanistans siste kjente jøde har forlatt landet ]

Det internasjonale samfunnet bør støtte de organisasjonene som er på bakken, de som når ut til folk, mener Mosadiq. Og i tillegg til å bistå humanitært mener altså Mosadiq det nå er viktig at man fortsetter å støtte folk både inne i, og utenfor, Afghanistan som jobber for kvinners rettigheter, og journalister.

– Det er viktig å huske på de som er igjen inne i landet, og forsøke å støtte disse, og oss, som forsøker å bistå dem fra eksil. Vi som er ute står friere til å si hva vi mener, og vi kan hjelpe de som er igjen, sier Mosadiq.

---

AFGHANISTAN

• I februar 2019 inngikk USA en avtale med Taliban om tilbaketrekking fra Afghanistan. Ifølge avtalen skulle alle tropper være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Da Joe Biden tok over som president lovet han at alle amerikanske tropper skulle være ute innen 11. september i år. Senere ble datoen satt til 31. august.
• I mai gikk Taliban til offensiv mot den afghanske hæren. I løpet av sommeren tok de i rask rekkefølge flere viktige provinshovedsteder.
• Da Taliban inntok Kabul 15 august, brøt det ut panikk i befolkningen. Amerikanske og allierte tropper trakk seg tilbake til Kabuls internasjonale flyplass for å sikre evakueringen av i overkant av 120.000 mennesker fra Kabul.
• Også norsk personell deltok i evakueringen. Rundt 1000 personer ble evakuert til Norge, i hovedsak nordmenn og afghanere som har jobbet for norske styrker, samt deres familier.

---

Horia Mosadiq

• Kjent menneskerettsaktivist fra Afghanistan, der hun i 2007 fikk tildelt den nasjonale menneskerettsprisen.
• Hun har også talt afghanernes sak i internasjonale medier, jobbet for Amnesty International og blitt kåret til en av de 50 modigste kvinnene i verden av det det britiske magasinet Glamour Magazine.
• Bor i dag i Storbritannia, men oppholder seg for tiden i Albania der hun jobber med relokalisering av evakuerte afghanere.

---