Arbeiderpartiet ønsker å få ned tallet flyktninger som står ved Norges grense og søker asyl. I siste program vedtok de at partiet heller ønsker flere kvoteflyktninger.
Ap vil også «henvise asylsøkere til trygge land i og utenfor Europa så lenge deres behov for beskyttelse blir godt ivaretatt». Disse landene skal få økonomisk hjelp fra Norge. Derfor har Ap lanserte prosjektet «solidaritetspotten». Denne skal finansieres med bistandsmilliarder og være på fem milliarder kroner.
I Hurdalserklæringen blir solidaritetspotten gjort til Støre-regjeringens politikk.
[ Slik kutter Støre-regjeringen i bistanden ]
Kraftige kutt
I Støre-regjeringens forslag til justering av 2022-budsjettet blir solidaritetspotten påbegynt. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har måttet kutte og omdisponerte for å finne to milliarder kroner til potten.
– Ved å bygge opp en solidaritetspott for flyktninger og fordrevne vil vi bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar disse, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Et av grepene som tas er å kutte selve bistandsbudsjettet med 750 millioner kroner, mellom annet ved å kutte kraftig i utdanningsbistanden, matvarebistanden og regionbevilgningen til Afrika samt omdisponere penger fra postene «nødhjelp og humanitær bistand».
Pandemien gjør gapet større
Omleggingen provoserer. Norsk Folkehjelp, som står Ap og arbeiderbevegelsen nær, sier det er overraskende og skuffende at en rødgrønn regjering har valgt å redusere den samlede summen til bistand, midt i en pandemi som har økt gapet mellom verdens rikeste og fattigste.
– I det hele og det store savner vi regjeringens varslede satsning på ulikhet, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin, som var statssekretær for SV i årene 2005–2013. To av dem var i Finansdepartementet.
Barns matrasjoner kuttes
Flyktninghjelpen trekker fram to tall: 82 millioner mennesker er på flukt i verden i dag – og 235 millioner mennesker har behov for nødhjelp.
FN trenger i år 37 milliarder dollar for å kunne hjelpe alle. Hittil er bare 40 prosent av pengene betalt inn.
Nå skal Støre-regjeringen prioritere solidaritetspotten.
– Det er skuffende og uforståelig at regjeringen vil kutte i nødhjelpsbudsjettet på et tidspunkt der behovene i verden er rekordhøye, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Eirik Christophersen.
Han sier ideen om en solidaritetspott til flyktninger «er i utgangspunktet bra», men Flyktninghjelpen forventet at regjeringen ville legge friske penger på bordet, ikke kutte selve bistandsbudsjettet.
Etterlyser kvoteflyktninger
Flyktninghjelpen mener også at regjeringen burde sagt ja til flere kvoteflyktninger i 2022 enn dagens nivå på 3.000.
– I en tid med et historisk lavt antall asylankomster til Norge er det overraskende at regjeringene ikke velger å øke antallet kvoteflyktninger, særlig når de i Hurdalsplattformen skriver at de vil prioritere å ta imot kvoteflyktninger via FN og at antallet skal ses i sammenheng med nivået på asylankomster, sier Christophersen.
Ved utgangen av oktober hadde det hittil i år kommet1.267 asylsøkere til landet, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI).
Styrker ikke mental helse
I oktober fortalte Vårt Land at tre av fire som blir rammet av psykiske lidelser bor i land med krig og kriser og i fattige land. SOS-barnebyer ba Støre-regjeringa trappe opp mental helse-bistanden.
Så skjer ikke.
– Vi er svært bekymret for at satsingen på psykisk helse vil bli kuttet av Støre-regjeringen. En av fem barn i utviklingsland sliter med psykiske helseplager, og det er helt avgjørende det satses her hvis vi skal lykkes med all annen bistand. Regjeringen har løftet psykisk helse i Norge, det forventer vi de også vil gjøre globalt, sier generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer når hun har lest Støre-regjeringens budsjettjustering.
