– Dette er en bløff, sier Venstres finanspolitiske talsmann, Sveinung Rotevatn.
Vårt Land treffer den tidligere klimaministeren i Stortingets vandrehall etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lagt fram den nye regjeringens såkalte tilleggsnummer.
Dokumentet viser hvordan Støre-regjeringen vil endre forgjengerens budsjettforslag for 2022 – deriblant klimapolitikken.
Før helgen varslet statsminister i VG at regjeringen la opp til å bruke 1,1 milliarder ekstra på klima, påpeker Rotevatn overfor Vårt Land:
– Regjeringen lovet en milliardsatsing på klima, men alt er finansiert ved å kutte i andre klimatiltak. De øker skatten på elbiler med mer enn 430 millioner kroner. Slik er det på punkt etter punkt, sier han.
Venstre, SV og Zero enige: Svekket klimaprofil
Etter dager med lekkede gladnyheter til Ap og Sp sine kjernetropper, er det nå opposisjonens og pressgruppenes tur til å reagere.
Om klimapolitikken er både Venstre, SV og Miljøstiftelsen Zero skjønt enige i sin døm: Støre-regjeringens forslag svekker klimaprofilen sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag.
For vel å merke videreføres den borgerlige regjeringens plan om å øke i CO₂-avgiften med 28 prosent i 2022. Men Ap/Sp-regjeringen foreslår samtidig å senke veibruksavgiften for bilister. Det vil gjøre pumpeprisen cirka 30 øre lavere enn det Solberg-regjeringen la opp til i 2022, forklarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum under finansdebatten i Stortinget mandag.
– Det innebærer en tydelig svekkelse av klimapolitikken, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til NTB.
– Zeros første vurdering er at er at klimaprofilen i budsjettet er svekket, sier daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i en uttalelse.
Venstre anslår at kuttet i veibruksavgiften vil øke utslippene med halvannen til to millioner tonn CO₂ fram til 2030:
– Det vil ta oss lenger vekk fra klimamål – ikke nærmere, sier Sveinung Rotevatn til Vårt Land.
[ Bistand, fattige, samliv, privatskoler – slik kutter Støre-regjeringen ]
Dette vil regjeringen gjøre for klima i 2022
I likhet med Erna Solberg vil også Jonas Gahr Støre mannskap øke CO₂-avgiften til om lag 2.000 kroner (2020-kroner) i 2030.
Regjeringen foreslår også 300 millioner kroner til «en tilleggsavtale med Enova for å bidra til grønn teknologiutvikling i næringslivet». Penger derfra skal også brukes til bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler. Bevilgningen kommer på toppen av de 3,4 milliardene til Enova som den borgerlige regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.
Men slike beløp hjelper fint lite når regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre, mener både Venstre og Zero:
– I regjeringens «klimamilliard» er det ikke tatt hensyn til budsjettkuttene til Nysnø, Miljøteknologiordningen, firmabilbeskatning for elbiler og en rekke andre klimatiltak, sier Sigrun Gjerløw Aasland i Zero.
– Når regjeringen i tillegg kutter i el-bilfordelene, kutter i skogvernet, kutter i tilskuddene til Nysnø med 400 millioner og kutter 72 millioner til miljøteknologiordningen, er dette steg tilbake for klimaet, sier Sveining Rotevatn i Venstre.
SV: Enda svakere klimaprofil enn Solberg-regjeringen
For å få flertall for sitt justerte budsjett, må imidlertid Ap og Sp søke støtte i Stortinget. Der ønsker regjeringen å forhandle med SV, som har klima som én av to hovedprioriteringer.
Nå kan det ligge an til tøffe tak på forhandlingsrommet. For finanstalskvinne i SV, Kari Elisabeth Kaski, mener Ap og Sp sitt budsjett har en enda svakere klimaprofil enn forslaget Solberg-regjeringen la fram før den gikk av.
– Vi kommer til å ha veldig mange forslag på dette området. Jeg legger til grunn at Ap og Sp vil og må komme oss i møte, sier Kaski.
Sp-Vedum: – Uklokt med klimagrep som øker forskjellene
Det var finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som presenterte regjeringens omprioriteringer i sin finanstale til Stortinget på mandag. Der utdypet han også om regjeringens prioriteringer på klimafeltet.
– Avgifter kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp. Men det må ikke bli slik at de som har minst, også må være de som bærer den tyngste børa. Dersom vi skal klare å løse klimakrisa, må vi ha folk med oss, ikke mot oss, sa Vedum i finanstalen.
Et Sp-avtrykk i tilleggsnummeret er at veibruksavgiften reduseres særlig på biodrivstoff.
– Vi senker trafikkforsikringsavgiften, øker pendlerfradraget, kutter ferjetakstene og bygger ladestasjoner for elbiler i kommuner hvor det mangler, fortsatte Vedum.
I en replikkveksling med SVs Kari Elisabeth Kaski etter finanstalen, sa han:
– Det mest ukloke vi kan gjøre, er å gjøre klimagrep som forsterker forskjellene mellom folk.
Zero savner satsing på grønn industri
Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet i valgkampen at de ønsket en mer aktiv statlig næringspolitikk for å bygge grønne industrier som både redder klima og arbeidsplasser i fremtiden.
Også her mener Zero at regjeringen skuffer stort:
– Budsjettet mangler alle grep som trengs for en satsing på grønn industri. CCS-prosjektet på Fortum Oslo Varme er fortsatt prisgitt midler fra EU. På hydrogen skal regjeringen gjøre som den forrige: å satse på «helhetlig utredningsarbeid». sier Aasland.
I juli kom nyheten om at Solberg-regjeringen ville sette av ti milliarder kroner over fem år til et nytt fond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland. Støre-regjeringen legger seg på samme ambisjonsnivå.