Mannen min tar for mye plass

Jeg syns det har vært noen gode sider ved det nedstengte samfunnet i denne ellers fæle pandemien!

Jeg er sosial og utadvendt, men det har etter hvert blitt krevende å være i sosiale sammenhenger sammen med mannen min. Og med så begrenset sosialt liv i pandemien, har vi dermed unngått en del konflikter.

Vi har vært gift i vel fem år og har to barn. Vårt samliv har «ups»- and- «downs» som alle har. Men det er særlig én ting som plager meg veldig. Jeg syns min mann tar for mye plass i sosiale lag. Han snakker mye, er sjarmerende, og kan være både morsom og underholdende. Han er på mange måter et trekkplaster som alle henvender seg til. Vi er et populært par, det vil si han, så vi får normalt mange invitasjoner til sosiale lag.

Jeg føler jeg meg som en «grå mus» som blir helt borte. Jeg vet at jeg også har mye å by på, men det blir liksom ikke plass. Jeg synes at han kan slippe meg til mer. Dette sier jeg ofte til ham når vi kommer hjem. Da blir han enten veldig lei seg eller irritert, og ber meg slutte å kritisere han. Han mener at jeg må slutte med denne tåpelige sjalusien min. Jeg føler meg helt misforstått. Da låser det seg helt mellom oss.

Må jeg rett og slett slutte å delta i sosialt liv for husfredens skyld?

Hilsen den «sjalu»

Kjære deg

Det høres krevende og lite hyggelig ut det som skjer mellom dere i etterkant av sosiale lag. I tillegg beskriver du en følelse av å bli usynlig, og ikke slippe til med alt du har å bidra med. Du forteller at dere begge er sosiale og utadvendte, så det å kutte ut sosialt liv høres ikke ut som en god løsning. Det kan i verste fall virke som en form for passiv aggresjon som kan oppleves som en straff. Her er det nok viktig å prøve å forstå hva som faktisk skjer og utspiller seg i disse ulike sosiale settingene.

Hvilken rolle spiller du?

Hva er ditt bidrag og ansvar? Og hva er hans bidrag og ansvar? Er det slik at han aktivt holder deg utenfor samtaler ved å avbryte deg, ignorere deg? På hvilken måte kan han støtte deg? Hva tenker du konkret han kan gjøre for å hjelpe deg på banen? Hva kan du selv gjøre i stedet for å irritere deg over han, og prøve å koble deg på?

Det er tydelig at han føler seg anklaget på urettmessig grunnlag, slik han ser det. Han opplever dine reaksjoner som sjalusi, noe som låser videre dialog mellom dere. Da er det liksom opplest og vedtatt hva problemet dreier seg om. Jeg får ikke inntrykk av at problemet er at du er redd for å miste han til en annen, som vanligvis er kjennetegnet ved sjalusi. Jeg lurer på om dette du kommer opp med i overfor her handler mer om misunnelse enn sjalusi.

Du beskriver hans sosiale kompetanse i positive vendinger, og ikke minst at andre trekkes mot han. Han har tydeligvis egenskaper som andre verdsetter, og som kanskje også var noe av det som tiltrakk deg da dere ble et par? Disse positive tingene opplever du nå som at han er dominerende.

Kanskje du rett og slett er misunnelig på han for hans evne til å være midtpunkt, underholde og være populær?

Det kan også være litt skamfullt å erkjenne at man er misunnelig, men dette kan også snus positivt

—  Bente Barstad

Kan snu det til noe positivt

Misunnelse handler enkelt sagt om å ønske seg noe andre har. Det kan handle om materielle ting eller om personlige egenskaper og kompetanse. Misunnelse er en allmennmenneskelig følelse, som ofte kan forveksles med sjalusi. Og det kan også være litt skamfullt å erkjenne at man er misunnelig. Men dette kan også snus positivt, nemlig at man beundrer en annen og skulle ønske man hadde de samme egenskaper selv.

Det er uansett viktig at du får tak i hva det handler om når du ikke får utfoldet deg og dine talenter i sosiale lag. Og du har selvsagt et eget ansvar også her. Fortell han hvordan du har det uten å anklage han. Snakk for deg selv, i jeg-budskap, for da er det lettere for partner å lytte og ikke gå i forsvar. Kanskje skal det ikke mer til enn at han henvender seg til deg, eller viser til deg på positive måter, eller aktivt invitere deg inn i samtaler når dere er sammen med andre?

Du skin så sterkt at eg lyt late att augo

—  Hanne Aga

Spille på samme lag

Det er mange måter å løfte hverandre frem på i positive vendinger. Det er uheldig hvis det blir en slags konkurranse i selvhevdelse. Det å spille på lag er en bedre vei. Men da er det ikke det smarteste å kritisere og legge skyld på han. Samtidig er det nok viktig at han forstår hva som skjer med deg, hvordan du har det, at du føler deg alene og ikke inkludert og da trenger å bli sett av han.

Det er nødvendig å snakke sammen for å finne gode strategier som gjør at dere kan takle dette mer konstruktivt. Dere har i utgangspunktet glede av å være sosiale. Det å få dette til sammen på gode måter tror jeg er viktig for samlivet deres som par og for dere som familie. Lykke til.

Vennlig hilsen

Bente

[ Samlivspanelet: Er jeg gift med kona mi eller svigermor?  ]