Nyheter

Få sjefer i kristelige organisasjoner får etterlønn. Normisjon er ett av unntakene

KARTLEGGING: Vårt Land har kartlagt etterlønnsavtaler i åtte store, kristelige organisasjoner. Bare i to av dem kan sjefen få etterlønn.

– Jeg syns det er problematisk, sier Ola Grytten.

Professoren ved NHH har akkurat lest Vårt Lands kartlegging av hvilke store, kristelige organisasjoner som har avtaler om etterlønn for toppsjefen.

Mens Normisjons generalsekretær har rett på seks måneder etterlønn, har sjefen i Blå Kors i praksis krav på tre måneder «ved en eventuell uenighet» med arbeidsgiver.

Av de seks andre organisasjonene Vårt Land har kartlagt, har ingen avtaler om etterlønn.

– Men samtidig kan det ikke være slik at ledere i kristne organisasjoner skal ha mye dårligere avtaler enn andre, understreker Grytten.

Han er ekspert på økonomisk historie og kjenner «kristelig sektor» fra blant annet forskning på haugianismens innvirkning på norsk næringsliv.

– Hvor rimelig er det at toppledere i organisasjoner som delvis finansieres av donasjoner har etterlønnsavtaler?

– De bør i tilfelle være svært moderate. Men det kommer litt an på hvilke det er. Kristne organisasjoner bør tenke på forvalteransvaret sitt som representanter for kristen tro og kall, svarer professoren.

KrF-general kan få dobbelt så lang etterlønn som Normisjons

Tidligere denne måneden kunne Vårt Land fortelle at generalsekretær i KrF, Geir Morten Nilsen, har krav på tolv måneder etterlønn hvis arbeidsgiver ber ham om å slutte.

Det til tross for at Nilsen bare er i permisjon fra sin gamle jobb som konsernsjef i mediehuset Dagen. Etter det Vårt Land erfarer vil etterlønnen ikke bli avkortet hvis han vender tilbake dit.

Avtalen er helt lovlig, men ingen andre partier oppgir å ha en lignende. Nærmest er generalsekretæren i Frp, som får seks måneder etterlønn hvis han må gå.

Kristelig Folkeparti er også nær alene om å gi generalsekretæren etterlønn i «kristelig sektor». Det viser Vårt Lands kartlegging av åtte organisasjoner.

– Er et kristelig parti sammenlignbart med store kristelige organisasjoner i denne konteksten? KrF henter mye inntekter fra medlemskontingent og statsstøtte.

– Det er stor forskjell på et politisk parti og kristne organisasjoner. og KrF skal vel ikke være så mye dårligere enn andre på å ta vare på sine ledere og ansatte. Men en slik pakke kan nok gi dårligere signaler ut til velgere. Det er et «markedssignal» som neppe er særlig godt for et parti som sliter med oppslutning, økonomi og profilering av verdiprofil, svarer Grytten.

Normisjon alene om etterlønn blant «de fire store».

I de fire store misjonsorganisasjonene i Norge har bare generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon avtale om etterlønn.

Avtalen gir rett på etterlønn i seks måneder «dersom annen stilling i Normisjon, eller en retrettstilling, ikke er aktuelt», opplyser styreleder Hallgeir Solberg.

– Professor Ola Grytten har gode vurderinger om lønn og etterlønn. Jeg har ikke behov for å kommentere dem Normisjon har valgt en ordning med åremålskontrakt og etterlønn. Disse elementene henger sammen. Vi har hatt ordningen en stund og finner den hensiktsmessig, sier styrelederen.

Arbeidsavtalen innebærer også at generalsekretær har sagt fra seg arbeidsmiljølovens stillingsvern, bekrefter Solberg. Loven påbyr da å avtale etterlønn.

Normisjons generalforsamling. Anne Birgitta Langmoen Kvelland

Normisjon-Kvelland fikk seks måneder etterlønn

Ved årsskiftet 2020/2021 gikk Anna Birgitta Langmoen Kvelland av som generalsekretær i Normisjon. Hun sluttet før andre åremålsperiode var omme og etter eget ønske.

Kvelland hadde samme avtale om etterlønn som Haga har, og avtalen «ble iverksatt ved fratreden» bekrefter styreleder Solberg.

Det betyr at Kvelland fikk seks måneder etterlønn før hun begynte i ny direktørjobb hos IKO 9. august i år

Da Kvelland ble generalsekretær i 2014, overtok hun et Normisjon i lederkrise. Hun ledet organisasjonen gjennom år med dårlig økonomi.

Fra 2016 til 2018 gikk Normisjon om lag 100 millioner kroner i minus totalt. I 2019 og 2020 var det derimot snudd til overskudd på 200 millioner i sum, ifølge Kristelig Pressekontor (KPK). Forklaringen var salg av eiendom, men også omstillinger bidro, ifølge KPK.

– Vi har hatt to runder nedbemanning og behov for å bygge kultur. Det har vært mange bratte bakker, sa Kvelland til Vårt Land da det ble kjent at hun skulle slutte.

Blå Kors: i praksis tre måneder etterlønn ved uenighet

Blå Kors er den andre organisasjonen i Vårt Lands kartlegging der toppsjefen har noe som kan minne om en avtale om etterlønn.

– Det er ingen ordninger om etterlønn for generalsekretær, ledergruppe eller styret. Men ved en eventuell uenighet har generalsekretær seks måneders fratreden, hvorav tre måneder er oppsigelsestid, sier Katrin Solbakken i Blå Kors.

Ordningen slår inn «hvis det oppstår en uenighet hvor begge parter blir enige om å avslutte arbeidsforholdet» forklarer kommunikasjonssjefen.

I så fall får generalsekretær seks måneder lønn, men har bare tre måneder arbeidsplikt, bekrefter hun.

Er det ikke i praksis tre måneder etterlønn da?

– Jeg vet ikke hvorfor det er formulert som det er i avtalen, men ja, i praksis er det det, sier Solbakken.

Til vanlig gjelder en oppsigelsestid på tre måneder, opplyser Blå Kors.

Helge Gaard ble valg til ny leder av landsstyret i Norsk Misjonsselskap (NMS) på generalforsamlingen til NMS i Stavanger

Da Helge S. Gaard ble sjef i NMS, mistet han mulighet for AFP

Verken Indremisjonsforbundet (IMF), Det Norske Misjonsselskap (NMS) eller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har avtaler om etterlønn. Det bekrefter alle overfor Vårt Land.

– Jeg er ikke kjent med at det er ordninger for etterlønn, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i NLM.

– Generalsekretæren i IMF har ingen avtale om etterlønn, svarer styreleder Gabriel Pollestad.

– Jeg har ingen etterlønn. NMS har heller ikke AFP-ordning, en mulighet jeg mistet da jeg gikk fra Den norske kirke. Jeg stilte som krav å fortsette i Statens Pensjonskasse (SPK) for å beholde opptjent pensjon, noe vi også har innvilget til andre, sier Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS.

Nilsens kombinasjon av kompetanse på organisasjonsbygging, media og ledelse er sjelden. Man må tilby konkurransedyktige vilkår.

—  KrF-leder Olaug Bollestad om partiets generalsekretær

Ingen etterlønn i KFUM, KRIK og Bymisjonen i Oslo

Heller ikke i andre store kristelige organisasjoner som KFUK-KFUM, KRIK (Kristen Idrettskontakt) og Kirkens Bymisjon i Oslo har sjefene etterlønn.

– Vi har ingen avtale om etterlønn for generalsekretær i KRIK, sier Vegard Husby.

– Ingen avtaler om etterlønn i KFUK-KFUM. Selv er jeg ansatt på åremål. Men altså ingen avtale om sluttpakke eller liknende», sier generalsekretær Øystein Magelssen.

Kirkens Bymisjon i Oslo opplyser at ingen ledere hos dem har avtale om etterlønn. Bymisjonen i Oslo er én av tolv frittstående stiftelser med samme navn.

Oslo 20211013. 
Avtroppende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kommenterer regjeringsplattformen i vandrehallen i Stortinget onsdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Bollestad: Må tilby gode nok vilkår

Generalsekretær i KrF, Geir Morten Nilsen, ønsker ikke å kommentere Vårt Lands artikkel. Fungerende partileder Olaug Bollestad gir derimot følgende kommentar:

– Som arbeidsgiver vil jeg ikke kommentere detaljer i ansattes vilkår. Kombinasjonen av kompetanse på ledelse, organisasjonsbygging og media som Nilsen innehar er sjelden, og man må tilby konkurransedyktige vilkår ved en slik rekruttering.

I arbeidsavtalen sin har Geir Morten Nilsen sagt fra seg arbeidsmiljølovens stillingsvern. Loven påbyr da å avtale etterlønn. Etter det Vårt Land kjenner til har ikke tidligere generalsekretærer hatt lignende avtaler.

NB: Denne artikkelen har blitt endret siden den ble publisert:

• 08.11.21 kl. 13.47: Oppdatert info om Normisjons økonomi lagt inn.

• 08.11.21 kl. 21.00: Tydeliggjort at Anna Birgitta Langmoen Kvelland sine seks måneder med etterlønn var før hun begynte hos IKO.

• 11.11.21 kl. 00.25: Svar fra Hallgeir Solberg på kommentarer fra Ola Grytten lagt til. Det samme er info og sitater fra Solberg om Normisjons ordning med etterlønn, deriblant om frasigelse av stillingsvern.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter