Nyheter

Politikere og selskaper vil stoppe avskoging: – Nøkkelen er å hjelpe menneskene i skogkanten

GLASGOW: Norge er et av landene som lover å sikre 100 milliarder kroner fram til 2025 for å stoppe avskoging. I tillegg vil 30 private finansinstitusjoner sikre avskogingsfrie porteføljer.

Fra matsikkerhetsprosjektet som Caritas implementerer i Caqueta i Colombia, i samme område som REDD+ prosjektet. Lokale koordinator i Caritas Colombia, Ana Prada, sammen med en bonde og dattera hans fra Caquetá. De ser på resultatet av noen endringer de har gjort som skal diversifisere produksjon for konsum og salg av grønnsaker. I bakgrunnen beiteland – som er hoved inntektskilde for bonden – der det før var regnskog. Har dessverre ikke navnet på bonden.
Selv om Caquetá er en region som kan produsere det meste, så er kveg ekstremt dominerende i både økonomien og kulturen. Grønnsaker importeres fra naboregionene. Dette gir utslag i feilernæring på grunn av et for monotont kosthold og dårligere økonomi for bøndene da de må kjøpe varer på markedet de enkelt kunne ha dyrket selv.

– Dette er kjempepositivt. Det gir en stor impuls til skogsatsingen og kan virkelig gjøre endringer, sier Knut Andreas Lid, som er på klimatoppmøtet i Glasgow for Caritas Norge.

Caritas er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, og har tidligere fått bevilget 35 millioner kroner for årene 2021-2025 fra den norske skogsatsingen til arbeid blant småbønder i DR Kongo og Colombia.

Ifølge Caritas lever én milliard mennesker i og rundt de tropiske regnskogene i verden. De er blant de fattigste i verden.

– De ser seg nødt til å hogge mer skog for å få mat på bordet. Vi jobber med å finne mer bærekraftige løsninger, sier Lid.

Går sammen mot avskoging

De politiske lederne for 105 land signerte tirsdag en erklæring om skog og arealbruk. Skog tar opp en tredel av klimagassene som slippes ut, men avskoging svekker skogens opptaksevne.

Blant 105 land som vil stoppe avskoging innen 2030 er Norge, Storbritannia, EU, Kina, USA, Canada og Russland sammen med regnskog-land som Brasil, DR Kongo, Indonesia og Papua Ny Guinea. Avtalen er en av flere avtaler som Storbritannia har tatt initiativ til, i tillegg til forhandlingene som bygger videre på Paris-avtalen.

Én milliard mennesker bor ved regnskogen

Lid i Caritas understreker at det avgjørende er om pengene når ut til menneskene som lever i og rundt skogkanten. Han understreker at mye av avskogingen som foregår, er ulovlig, og at nøkkelen er å få mennesker ut av fattigdom ved å gi dem noe annet å leve av.

– Kriminaliteten florerer der fattigdommen er stor, sier Lid.

I Colombia er kvegdrift den største driveren bak avskogingen, og står for 80 prosent av avskogingen, ifølge Caritas. I DR Kongo er det produksjon av trekull som energikilde som mest driver fram avskoging.

I erklæringen fra de politiske lederne tirsdag understrekes det at urfolks rettigheter skal styrkes. Det mener Lid er svært viktig.

– Utfordringen er at de som hogger skogen, bryter loven. De juridiske rettighetene hjelper bare et stykke på vei. Urfolk har en rolle som skogvoktere, men kjemper mot en maktubalanse som må rettes opp, sier Lid.

– En kjempemulighet

Anders Haug Larsen er leder for politikk i Regnskogfondet, og synes meldingene fra både offentlig og privat hold om å stoppe avskoging, er gode nyheter.

– Summen av dette er en kjempemulighet for de regnskoglandene som ønsker å innføre en ny politikk, sier Larsen.

Tømmer gir inntekter, men Larsen mener hjelpen utenfra kan være en gulrot som gjør regnskogland interessert i å snu utviklingen.

Et av landene som har skrevet under, er Brasil, som Norge valgte å stanse regnskogstøtten til, fordi avskoging likevel pågikk i stor skala. Larsen mener Brasil er et godt eksempel på hvorfor landene som bidrar med penger, må kreve at landene som skal få midler, først må vise at de klarer å redusere avskogingen.

Larsen synes det er oppløftende at mange land vil øke bevilgningene til å sikre urfolks rettigheter. Flere steder har urfolk som vokter regnskog, blitt utsatt for vold og drap.

Larsen er enig med Caritas i at det er viktig å nå fattige mennesker som lever i og rundt regnskogen i et land som Kongo, men understreker at det også der er viktig å ta tak i de store driverne.

– Også der er store næringsaktører interessert i hogst og å utnytte skogområdene, sier Larsen.

Storebrand med i selskaps-initiativ

Emine Isciel er leder for klima og miljø i Storebrand kapitalforvaltning, et av 30 private finansinstitusjoner som i en erklæring i Glasgow tirsdag lover å arbeide aktivt for å stanse avskoging. I hele sin virksomhet forvalter disse selskapene har til sammen 8.000 milliarder kroner, og skal sikre at porteføljene skal være avskogingsfrie innen 2025. Et annet viktig punkt i erklæringen er åpenhet og samarbeid om aktivt eierskap. Hvis flere investorer krever strategiendringer i et selskap, gir det større makt bak kravene.

Isciel sier til Vårt Land at Storebrand har hatt avskoging på sin agenda i nærmere ti år, og var tidlig ute da selskapet i 2019 lovet avskogingsfrie porteføljer innen 2025. Storebrand holder øye med særlig fire råvarer som driver avskoging: Soya, tømmer, palmeolje og kveg.

Isciel understreker at det er avgjørende for å lykkes at selskaper, finansinstitusjoner og myndigheter beveger seg i samme retning. Storebrand jobber mye med hvordan best identifisere hvilke selskaper som bidrar til avskoging, også indirekte gjennom banker som gir lån til selskaper bidrar til avskoging.

Brasil har vært et land Storebrand har hatt kontakt med etter at det diplomatiske samarbeidet brøt sammen.

Anders Haug Larsen i Regnskogfondet sier at Storebrand har spilt en viktig rolle i å mobilisere flere investorer mot avskoging.

– At du nå får investornæringen også tungt på banen, er viktig for å tvinge fram den nødvendige endringen i regnskogland, og sørge for at bedrifter ikke selger varer som bidrar til avskoging, sier Larsen.

---

Erklæring om skog og arealbruk

  • Tirsdag var Norge et av 105 land som signerte erklæringen «Glasgow Leaders’ Declaration on Forest and Land Use», som skal bidra til å beskytte økosystemene i verdens skoger.
  • Avskoging blir i hovedsak drevet fram av at verdens skoger blir hogd for å gi produkter som palmeolje, tømmer, soya og kjøtt.
  • Målet er å stoppe verdens tap av skog innen 2030.

---

Artikkelen ble endret onsdag 3. november kl 09. Løftene fra de 30 private institusjonene dreier seg om å sikre avskogingsfrie porteføljer, ikke å bidra med pengestøtte i form av 60 milliarder kroner.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter