«Vi erkjenner at vi er en del av et system der vår velstand går på bekostning av andres rett til basale goder som tilgang til rent vann, mat og luft. Vårt samfunn og forbruksmønster bidrar til å utrydde arter, til irreversible klimaendringer og tærer på jordens ressurser for kommende generasjoner», skriver Norges Kristne Råd (NKR) i en fersk uttalelse sendt ut i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow, som startet søndag.
– Det er helt klart en forbrukskritikk her, utdyper generalsekretær i NKR, Erhard Hermansen til Vårt Land.
Han opplever at det har vært et økt klimaengasjement fra kirkene i Norge, og at flere og flere kirker har tatt innover seg klimatrusselen de siste 20 årene.
– Men det har ikke vært gjort nok, rett og slett. Og vi har ikke tatt konkrete tiltak for å reversere vårt store forbruk, og at det går utover de som allerede har lite. Forvalteransvaret og solidaritetstanken er grunnleggende og gjennomgående i Bibelen og må for oss som kirke være førende for hvordan vi handler.
[ Analyse: Det viktigste klimatoppmøtet på seks år ]
Kirkens handlinger
Hermansen mener det er opplagt at nordmenn og andre rike land må klare seg med mindre framover, og at det må skje endringer i våre forbruksmønstre. I uttalelsen skriver NKR at kirker i det globale nord tidvis har vært «altfor passive overfor lidelsene i det globale sør».
Det bør både kirke og myndigheter gjør mer med, mener rådet.
– Vår livsførsel har direkte påvirkning på verdens fattige. Rike land står for den store majoriteten av klimagassutslippene, mens det er de fattige som rammes hardest av de menneskeskapte klimaendringene. Vi har ressurser til det, så om ikke vi går foran med konkrete tiltak, har vi ingen troverdighet i møte med resten av verden, sier generalsekretæren.
I september kom pave Frans, patriark Bartolomeus av Konstantinopel og Justin Welby, erkebiskop av Canterbury, med en samlet uttalelse rettet mot klimatoppmøtet. Her oppfordret lederne for de katolske, ortodokse og anglikanske kirkene folk om «å lytte til jordens skrik». Kirkelederne ber folk tenke etter hva slags verden man etterlater fremtidige generasjoner.
– Dette understreker at å velge livet i klimakrisens tid, er et personlig, et åndelig og et politisk valg. Deres hovedbudskap var «Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve», fra Femte Mosebok. Det innebærer et oppgjør med grådighet og likegyldighet til fordel for vern om livet, forteller Hermansen.
Samtidig understreker han at verdens ledere bærer ansvaret på sine skuldre.
[ Dinosaurens tale til FN: – Ikke velg utryddelse. Det er en dårlig idé ]
---
Klimatoppmøtet
- Fra 31. oktober til 12. november pågår klimatoppmøtet COP26. Etter Parisavtalen fra 2015 skulle landene melde inn forsterkede klimamål i løpet av fem år, til i fjor. Toppmøtet ble utsatt til i år på grunn av koronapandemien.
- Møtet arrangeres i Glasgow i Storbritannia.
- Storbritannias statsminister Boris Johnson sa i en tale til FN tidligere i høst at klimatoppmøtet i Glasgow er et viktig vendepunkt og en siste sjanse for menneskeheten. – Vi kan gjøre denne vakre planeten praktisk talt ubeboelig, ikke bare for oss selv, men for mange arter, sa Johnson til FNs hovedforsamling.
---
Ledernes handlinger
Norges kristne råd mener kirken «som konstruktiv samfunnsaktør» bør utfordre seg selv, men også dem med midler og makt til å endre strukturer og sette en ny og mer bærekraftig kurs.
Mer spesifikt oppfordrer rådet Norge til:
- At Norge som oljeutvinnende nasjon tar større ansvar for sine klimautslipp og klimafotavtrykk i verden ved å kutte minst 55% av klimagasser innenlands innen 2030.
- At målet om å begrense den lokale oppvarmingen til 1,5 grader må være førende for all norsk politikk, inkludert forvaltning av Oljefondet. Det må legges tydelige planer for hvordan vi skal nå dette målet, blant annet med utslippsbudsjetter for alle sektorer.
- At Norge må oppskalere bidraget til klimakutt i sårbare stater, gjennom finansiering og overføring av miljøvennlig teknologi.
- At Norge øker tilskudd til klimatilpasning i sårbare stater. Økt klimafinansiering må komme i tillegg til et bistandsbudsjett på 1% av BNI.
– Vi har et tydelig håp om at Norge som land tar et globalt ansvar. Det er kjempeviktig at Norge dobler klimafinansieringen i fattige land. Men skal verden ha håp om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, kreves det mye her hjemme.
Flere verdensledere har advart mot at klimatoppmøtet i Glasgow kan bli mislykket. Et slikt mulig utfall ser Hermansen på som svært alvorlig.
– Hvis vi ser det i lys av siste års hendelser, med alle som rammes av klimaendringer og ekstremvær i verden, og i lys av FNs rapport fra tidligere i år, så vil det være fryktelig hvis ikke får noe ut av møtet. Verden trenger en konkret og bindende plan for hvordan vi skal kutte utslippene våre.
[ Barth Eide: – Å holde på 1,5 grader er et av tre hovedmål ]
Rekordstort
Trossamfunn verden over vil gjøre sitt for at møtet skal lykkes.
– Såvidt jeg har forstått er det et rekordstort oppmøte fra trosbaserte aktører på klimatoppmøtet i Glasgow. For kirken er kampen for klima et kall. Tidspunktet for å handle er nå. Det kreves et taktskifte for natur og klima.
NKR sender selv en representant til Glasgow, Gjermund Øystese. Han inngår i en større gruppe deltakere fra Forum for utvikling og miljø, som Norges Kristne Råd er del av.
[ Sindre Skeie mener kirken vegrer seg for å ta i klimakrisen ]
Ungdomsutvalgets leder: – Må bli kvitt en berøringsangst
Til stede i Glasgow er også Den norske kirkes ungdomsutvalg. Nora Antonsen, utvalgets leder, tror det rekordstore oppmøtet fra trosaktører først og fremst handler om solidaritet.
– Man kjenner nok virkelig på at klimakrisa er så truende at vi har en liten åpning for å begrense den. Det handler om solidaritet ikke bare for kristne, men hele verdens befolkning, sier Antonsen.
På søndag deltok hun på en interreligiøs gudstjeneste, der det var representanter fra totalt tolv forskjellige trosretninger.
– Det viste ikke bare et kristent engasjement, men at vi alle står sammen.
– Forfatter Sindre Skeie har tidligere sagt at kirken vegrer seg for å ta i klimakrisen. Har han et poeng?
– Kirken kan iblant bli opptatt med å ikke skulle være partipolitisk, men av og til er det viktig å tenke at kirkas rolle er politisk. For oss ungdommer er det viktig å vite at vi er politiske og at vi har en stemme i denne debatten. Så jeg kan si meg til dels enig i kritikken. Jeg håper vi får tak på berøringsangsten fram mot kirkemøtet.
Antonsen er tydelig på hva hun mener er det viktigste å få på plass på toppmøtet: Klimafinansiering.
– Vi må finansiere utfordringene rammede områder og fattige land møter som følger av klimaendringer. De som lider av klimaendringene har gjerne ikke de høyeste stemmene på COP, da må de få en stemme gjennom oss.
– Den nye regjeringen annonserte nylig en dobling av klimafinansieringen, til 14 milliarder. Er det tilstrekkelig?
– Man har alltids håp på kanskje mer enn det det viser seg å være til slutt. Men med tanke på det det som lå på bordet i utgangspunktet, altså syv milliarder, så ser vi nå på en dobling, noe som er bra i seg selv. Men med vår posisjon som en oljenasjon, burde vi lagt enda mer penger på bordet, sier Antonsen.
