Hennes voksne datter er psykisk syk. Det tærer på

Kjære samlivspanel!

Jeg har to voksne døtre som jeg er veldig glad i, men iblant er foreldreoppgaven så krevende, at jeg ikke føler jeg strekker til, selv nå etter så mange år. Min yngste datter har slitt helt siden ungdomstiden. Hun var mye alene, lukket seg inne og isolerte seg. I dag skjønner jeg jo at hun hadde en angstlidelse allerede den gangen. Nå er hun godt voksen, og jeg begynner å bli eldre. Hun trenger meg svært mye fortsatt. Hun er ufør og trenger tett oppfølging på grunn av sin helsetilstand. I perioder bor hun hos meg, og det tærer på kreftene mine. Hun ligger stort sett til sengs hele dagen, nekter å ha besøk. Hvis jeg har gjester, vil hun ikke at de skal vite at hun også er i huset. Stadig vekk sier hun «jeg vil dø» eller «hvorfor ble jeg født». Jeg merker meg at hun ofte skifter fastlege og ikke stoler på helsepersonell. Hvis jeg kontakter legevakten, føler hun at jeg svikter henne. Jeg er redd for henne, og jeg er også redd hun skal bryte kontakten også med meg. Har dere noen råd?

Hilsen sliten «storbarnsmor»