Samlivspanelet

Han prioriterte jobb mens de hadde problemer. Så dro kona

SAMLIVSPANELET: Hun kommer ikke tilbake, og han har ingen å prate med.

Kjære Samlivspanel. Jeg er en mann på 56 år som nettopp har blitt separert, etter konas initiativ. Jeg har nok ikke fanget opp hennes signaler, men isteden benektet alvorlighetsgraden i våre samlivsvansker. Jeg gjorde vel det som er typisk for oss menn, nemlig å bruke enda mer tid på jobben når vi slet på hjemmebane. Hun har gjort det klart at hennes valg er definitivt. Nå har hele tilværelsen raknet for meg. Hun har flyttet ut, jeg er sykemeldt, selger huset og flytter til en liten leilighet. Kona var min eneste fortrolige. Selv om vi har to voksne barn som jeg har god kontakt med, vil jeg ikke belaste dem med mine problemer. Dette må jeg finne ut på egen hånd, så jeg er takknemlig for tips på hva som er lurt å gjøre.

Hilsen Ove.

Kjære Ove.

Det må ha vært et sjokk for deg å plutselig skjønne alvoret i samlivsvanskene dere har hatt over tid. Når hele din tilværelse med dette rakner, forstår jeg at du står i en fortvilt situasjon. Og kanskje er du heller ikke som mann, som du skriver, godt nok rustet for å takle denne utfordringen. Forskningen tilsier nemlig at vi menn er «det svake kjønn» følelsesmessig når slikt hender.

Å skille seg til eller fra

«Should I stay or should I go» synger The Clash. I valget mellom onder synes menn å foretrekke et vanskelig samliv heller enn alenetilværelse. Unntaket er når han går til en ny kvinne. Den økonomisk uavhengige kvinnen skiller seg heller vekk fra samlivsvanskene og foretrekker alenetilværelse, i hvert fall for en stund. Når menn klarer seg dårligere alene enn kvinner etter samlivsbrudd kan dette skyldes hans manglende trening i å snakke om – og dermed håndtere konstruktivt – sine følelsesmessige vansker.

Skal vi klare å snu en slik dyster trend må vi menn tørre å være til bry

—  Terje Tilden

Når kvinnen er mannens eneste fortrolige

Kvinner har ofte et kvinnenettverk der de er mer trent enn menn i å snakke om følelser og nære forhold. Mannlige fellesskap dreier seg heller om å gjøre noe sammen, der aktiviteten, for eksempel sport og prestasjoner, er det sentrale en også snakker om. Og som du skriver, så er kona ofte mannens eneste fortrolige. Dermed blir et samlivsbrudd ekstra sårbart for mannen.

Krise, tap, sorg

Jeg tror det er viktig for deg å erkjenne at situasjonen du står i er en krise og et tap: Tap av forventet framtid sammen. Tap av rollen som din kones foretrukne partner. Tap av tilhørighet. Tap av felles hjem som rammen for deres familie. Slike tap er en trussel mot din identitet. Ofte er dette forbundet med en normal sorgreaksjon du bør gi rom for: Det er veldig vondt nå, men det vil bli bedre etter hvert. Du skriver at du er sykemeldt. For mange menn er identiteten i stor grad koblet opp mot jobbrolle og -prestasjoner. Jeg vil derfor råde deg til å opprettholde kontakten med din arbeidsplass, for eksempel med gradert sykemelding, slik at du får bekreftet din identitet som arbeidstaker og kollega. Og husk på at du uansett er uerstattelig som far til dine barn.

Våg å være til bry

Det er fullt forståelig å bli fylt med mange vanskelige følelser etter å ha blitt forlatt. Følelsene kan virke farlige når vi ikke har trening i en god håndtering av disse. Vi menn har ofte denne rare forventningen til oss selv om å skulle ordne opp i vanskene på egen hånd, uten å være til bry for andre. I møte med følelsesmessige problemer reagerer vi derfor gjerne med å trekke oss unna, isolere oss og prøve å finne en løsning alene. Dette kan resultere i ensomhet og at løsningene dessverre blir destruktive, slik som usunne matvaner, en TV-tilværelse i sofaen, rus(mis)bruk. Skal vi klare å snu en slik dyster trend må vi menn tørre å være til bry.

Våge å be en venn om hjelp. En god måte for deg å håndtere disse følelsene på er at du får snakket med noen du har tillit til og som er villig til å lytte. Å åpne seg på denne måten kan oppleves uvant i starten, men dette kommer seg med trening.

Sannsynligheten er stor for at din åpenhet også skaper en gjensidig fortrolighet som begge setter pris på.

Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er

—  Tor Jonsson

Finn en sosial aktivitet

Som nevnt er et mannefellesskap ofte knyttet til en delt interesse og aktivitet. Det er da viktig at du oppsøker et sosialt fellesskap som er innen ditt interesseområde. Kanskje møter du der noen i samme situasjon som du kan bli venn med? Det kan også være lurt å undersøke om det i ditt nærområde finnes en sorggruppe eller mannegruppe som vil være egnet for din livssituasjon. Mange finner også god hjelp i å snakke med en profesjonell hjelper, og det kan derfor være lurt at du i første omgang snakker med fastlegen din som kan hjelpe deg videre.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Terje Tilden

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet