Nyheter

Historisk samedokument flytter hjem til Kautokeino

HISTORIE: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Nå kommer samenes «Magna Carta» hjem til Kautokeino.

Dokumentet Lappekodisillen fra 1751 definerer samers rett til å flytte reinsdyr over grensen, men også en rekke andre rettigheter. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kong Harald er til stede når «Lappekodisillen» tirsdag overleveres til Samisk Arkiv i Kautokeino. Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

– Det er en symboltung dag, og det føyer seg inn i en tradisjon med å tilbakeføre både dokumenter og også kulturgjenstander som betyr noe for urfolk, tilbake til dem, sier jussprofessor Øyvind Ravna til NTB.

Han har same- og urfolksrett som sitt spesialområde, og har skrevet flere artikler om Lappekodisillen.

Reduserer ulemper

Dokumentet ble til som et tillegg til grensetraktaten som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Den ble laget for å minske og redusere de ulempene samene ble påført når landegrensen ble trukket opp gjennom Sápmi. Fram til da hadde grensen vært diffust anlagt, men når den skulle fastsettes helt konkret, måtte man lage regler sånn at samene kunne fortsette sin tradisjonelle nomadiske levemåte og fortsatt flytte rein fra vinterbeitene på svensk side av grensene til sommerbeitene på norsk side, sier Ravna.

Dokumentet er den første folkerettslige og bilaterale traktaten som er gitt for å beskytte samene som minoritet og urfolk i Norge, forteller professoren.

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sier Ravna.

– Slår fast eiendomsrett

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen, men den regulerer også en rekke andre rettigheter.

– Andre ting som er svært interessant, er for eksempel at den slår fast at samene nærmest har privatrettslig eiendomsrett til sine landområder, noe som er blitt underkommunisert og ikke akseptert i de påfølgende hundreårene, egentlig helt fram til i dag, sier jussprofessoren og viser til kodisillens paragraf 2.

I lange perioder var Lappekodisillen satt ut av kraft fordi Norge og Sverige forhandlet fram reinbeitekonvensjoner som gjaldt i stedet.

Men da man ikke lyktes med å fornye den siste konvensjonen i 2002, fikk det eldgamle dokumentet fornyet betydning.

– Den er virksom den dag i dag. Da Norge og Sverige ikke kom fram til noen konvensjon, erklærte Sverige at det er Lappekodisillen som gjelder for den grenseoverskridende reindriften, sier professoren.

– Fin gest

Når dokumentet offisielt skal overføres til samene under en seremoni i Kautokeino på tirsdag, er det avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo som tar imot det.

– Det blir en veldig spesiell hendelse når hans majestet kongen selv kommer for å bidra til dette arrangementet. Det synes jeg setter det inn i en veldig symbolsk kontekst, for på den tiden Lappekodisillen kom til, da var det eneveldige herskere i Norden.

Kulturminister Anette Trettebergstuen skulle vært tilstede i Alta, men må være med på debatten etter regjeringserklæringen i Stortinget. I stedet kommer statssekretær Gry Haugsbakken til seremonien.

Jeg håper ikke dette er trenden fra den nye regjeringen, at de ikke prioriterer samiske saker. Det ville være synd, sier leder Ellen Inga O. Hætta i Høyres samepolitiske utvalg til NTB

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter