SV: – Skuffende at regjeringen legger opp til å bryte våre internasjonale klimamål

I forslaget til statsbudsjett for 2022 skriver regjeringen at det blir vanskeligere å innfri utslippsforpliktelsene innenlands, på grunn en feil i tallene som ble rettet opp i vår. Regjeringen understreker at hvordan dagens politikk i Norge og internasjonalt påvirker framtidige utslipp, er «svært usikkert». Den skriver at det er for tidlig å vurdere om Norge når det overordnede klimamålet for 2030.

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, synes det er «svært skuffende at regjeringen nok en gang legger opp til å bryte våre internasjonale klimamål».

– Norge trenger en mer kraftfull klimapolitikk for å kutte utslippene av klimagasser og ta vare på naturen, sier Haltbrekken.

Økningen på 49 millioner kroner i tiltak for å ta vare på natur, er lite.

– Vi står i en naturkrise hvor det forsvinner store områder. Det som er lagt fram her, er for svakt. Det er viktig å styrke naturvernet, og vi skal jobbe med hva som vil komme fra en ny regjering, sier Haltbrekken.

Ros til CO₂-avgiftsøkning

I forslaget til statsbudsjett for 2022 øker regjeringen CO₂-avgiften med 28 prosent, fra 591 til 766 kroner. Den skal trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030. Dette var et av de viktigste virkemidlene i regjeringens klimaplan for 2030, men den fikk ikke flertall i vår.

Anslaget er at dette vil redusere utslippene med 20,5 millioner tonn CO₂ for årene 2021–2030.

En endring fra klimaplanen er at regjeringen ikke vil kompensere økningen ved å redusere veibruksavgiften. Det betyr at prisen på bensin og diesel ikke blir skjermet for CO₂-avgift.

Ber ny regjering ikke tukle med CO₂-avgiften

Miljøstiftelsen ZERO er fornøyd med at Solberg-regjeringen trapper opp CO₂-avgiften.

– Det er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Det har vært mye snakk om at denne avgiften rammer ujevnt, blant annet for distriktene, men vi vil advare mot å bruke en rekke små unntak i en klimaavgifter som et utjevnende tiltak, sier leder i ZERO Sigrun Gjerløw Aasland.

Hun oppfordrer heller den påtroppende regjeringen til å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, ved for eksempel sektorvise CO₂-fond.

ZERO kritiserer også det fremlagte budsjettet for ikke å legge opp til tilstrekkelig store kutt.

– Dette budsjettet mangler midler for å få i gang det grønne skiftet, mener Aasland.

Hun mener det trengs midler til omlegging av nyttetransporten, prosjektering av havvind, til hydrogen, karbonfangst- og lagring og til omstilling av industrien, dersom Norge skal nå sine klimamål.

[ – Jeg er fornøyd med at budsjettet gir forutsigbare rammer for Den norske kirke ]

– Oppskrift på fortsatt nedbygging av natur

WWF Verdens naturfond synes også det er bra at CO₂-avgiften øker. Men for naturen er budsjettet en oppskrift på fortsatt nedbygging.

– Dette budsjettet er dessverre langt unna det som må til for å løse klimakrisen og naturkrisen, og vi forventer at den nye regjeringen tar tak i dette, sier Karonline Andaur, generalsekretær i WWF i en e-post til Vårt Land.

Sabima mener 49 millioner kroner mer til å stanse tapet av natur, er håpløst lavt. Sabima arbeider for å stanse tap i naturmangfoldet, og mener behovet er en økning på 1,5 milliarder.

– Budsjettet understreker at den sittende regjeringen ikke tar inn over seg alvoret i naturkrisen. Det gis bare småpenger til noen få av tiltakene vi har argumentert hardt over tid for å få støttet, sier Kristoffer Bøhn, fungerende generalsekretær.

Regjeringen vil øke støtten til kommuner for å lage delplaner for natur med to millioner til tre millioner kroner. Sabima mener behovet er 25 millioner kroner.

– De siste to årene har 70 kommuner søkt om støtte. Bare halvparten har fått, og de får 125.000 kroner hver. Vi vet at de trenger 500.000 kroner for å få til gode planer, sier Bøhn.

[ Slik kan Ap og Sp rydde i Solberg-budsjettet ]

Støtter oljen mer

WWF mener budsjettet er altfor svakt på grønn omstilling. De har beregnet at oljeskattepakken fra korona-året 2020 vil koste 30 milliarder kroner. Til grønn omstilling setter Solberg-regjeringen av fem milliarder kroner, og av disse går 3,9 milliarder til oljenæringen til CO₂-fangst og -lagring.

– Dette illustrerer skjevheten i den grønne omstillingen, sier Andaur.

Hun mener regjeringen burde satse mer på havvind og grønt hydrogen ved en omstillingsavgift på oljeproduksjon.

– Stillstand på skogvern

Regjeringen vil styrke kunnskapen om arter og økosystemer, øke skogvernet og satse mer på restaurering av natur. Den vil også sikre og tilrettelegge bedre for friluftsliv.

Av økningen på 49 millioner kroner til natur, går halvparten til fisk: 16 millioner kroner til tiltak mot pukkellaks og 9 millioner kroner til å bekjempe lakseparasitt.

Regjeringen velger ikke å øke bevilgningen til skogvern. I budsjettet for 2022 setter regjeringen den til 435,7 millioner kroner, omtrent det samme som i fjor.

– En årlig norsk skogvernmilliard for å verne unike og verdifulle skoger er et minimum, sier Andaur.