Så snart Ap og Sp har kommet seg inn i regjeringskontorene, går partiene i gang med å endre på budsjettforslaget til avtroppende finansminister Jan Tore Sanner. Alt i høst – og i år som kommer – kan en rekke merker etter åtte år med borgerlig Solberg-styre bli visket ut.
Overfor Vårt Land er Erna Solberg selv tindrende klar om hva hun nå aller minst ønsker at et Støre-styre skal snu på:
– Hvis vi ikke tør ta klimagrep nå, ved å øke CO₂-avgiften, kan vi bli forsinket i prosessen med å kutte klimagassutslipp. Husk: Vi skal kutte hvert år, og et tonn kuttet tidlig i prosessen er mye mer verdt enn et tonn kuttet i 2029. Det tonnet vi kutter nå, kan du gange med ni ganger, sier Solberg.
[ No blir barnetrygda mindre verd for mange ]
Slik legger Solberg-styret inn en snubletråd
Solberg-regjeringen har lagt inn en snubletråd til de nye makthaverne: I forkant av det nye regjeringsprogrammet har Ap og Sp langt fra snakket i takt om bensinavgifter og CO₂-verktøy. Og som forhandlingsmotpart om budsjettet møter de et SV som uttaler at «retningen på miljøavgifter er riktig».
Men mesteparten av Solberg-regjeringens siste budsjett vil bli stående. Kort og godt fordi den nye regjeringen vil ha begrenset med tid til å rydde i det. Den såkalte tilleggsproposisjonen fra Ap/Sp er ventet halvannen uke ut i november. Men selv om tiden er knapp, lever nye skattelettelser fra Solbergs styre, satsinger på barne- og familiefronten og økningen i klimaavgifter farlig.
Dette er merker både Venstre og KrF har fått satt i regjeringstiden. Nå er det uro i begge partienes leire.
Frykter unntak og hull i Ap/Sps grønne avgifter
På en rekke felt kan Ap og Sp snu avtrykk og satsinger fra borgerlige partnere:
- CO2-avgift: Skal opp 28 prosent. Og nå skal ikke lenger bensin og diesel skjermes. I det nye budsjettet økes avgiften fra 591 til 766 kroner i 2022. Sps førstemelding var at dette må partiet «se på». Ellers holdt Sp og Ap sine talsfolk tirsdag tett om hva de tenker om denne og andre budsjettgrep fra Solberg-partnerne.
– Det vi frykter mest fra en rødgrønn regjering er at de vil sørge for huller og fritak i de avgiftene som faktisk må til for å få til et grønt skifte. Der er det nå en skatte- og avgiftsprofil som er jobbet frem for å få til utslippskutt, sier Venstre-leder Guri Melby.
[ Nå kan flyktninger med funksjonshemming bli raskere bosatt ]
KrFs fritidskort – det har møtt Ap-pepper lenge
- Fritidskort: Innføring av et fritidskort til alle barn har det siste budsjettåret vært KrFs fanesak ved siden av bistandskamp. Årets statsbudsjett setter av nye 225 millioner kroner til satsingen – slik at det i sum foreslås bevilget 405 millioner neste år.
Men ordningen er nå i fare. En rekke Ap-talsfolk har kritisert ordningen. I partiets forrige alternative statsbudsjett var midlene til kortet kuttet. Og Sp-talsfolk signaliserte overfor Vårt Land at de ikke hadde noen holdning til å beholde KrF-satsingen.
Bollestad-alarm: «Da vet de ikke hva de gjør»
– KrFs fotavtrykk i regjering er satsing på barn- og familier, sier fungerende KrF-leder Olaug Bollestad og retter en advarsel til det påtroppende Ap/Sp-styret:
– Tilgang til fritidsaktiviteter er noe av det mest forebyggende for barn og unges psykiske helse. Fritidskortet skal gjelde for alle barn. Om de vil røre ved dette, så har de ikke skjønt hva de rører på. Da vet de ikke hva de gjør, sier Bollestad.
Ap-nestleder Hadia Tajik er taus om hvordan partiet vil snu i barne- og familiepolitiske satsinger, som nettopp fritidskortet. Men i fjor var ordningen altså ute av Aps budsjettmeny.
Men fra Ap er det taust om familiesatsinger
– Vil dere kutte fritidskort-ordningen, slik dere ville i fjorårets Ap-alternativ?
– Enkeltdelene i statsbudsjettet har bare vært kjent i kort tid, så vi må selvfølgelig gå grundig inn i det og vurdere det inn i en større helhet, svarer Tajik.
– Men budsjettforslaget fra i fjor høst er vel en slags rettesnor for hvor Ap vil?
– Jeg tror jeg må vise til mitt allerede avgitte svar.
Fra den antatte budsjettpartneren SV kommer i alle fall tydelig tale:
– SV har vært mot fritidskortet. Det er en veldig lite målrettet måte å bygge idrett og frivillighet på og å redusere barnefattigdom. Der er barnetrygden viktigere. Vi er opptatt av å videreføre økningen i barnetrygden, sier talskvinne Kari Elisabeth Kaski.
Ferske, nye skattekutt? Rødgrønne vil rydde
- Skattekutt: I budsjettet er det satt av 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge i jobber med lav og middels inntekt. Ordningen fikk pepper fra Ap da lekkasjer om grepet kom på forsommeren. Dessuten vil regjeringen krympe formuesskatten – på såkalt arbeidende kapital – med 535 millioner kroner. Samtidig vil regjeringen heve bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner, slik at flere med lave formuer ikke vil betale formuesskatt.
Det er ventet at Ap/Sp vil snu borgerlige skattegrep både i høst – og fremover i regjeringsperioden. Ap-nestleder Tajik er ordknapp om det nye kuttet i formuesskatten:
– Men vi kommer til å velge en ny retning for Norge, der det er vanlige folk sine lommebøker som blir prioritert. Og ikke de rikeste i landet, slik vi har sett de siste åtte årene, sier hun.
---
Færre oljekroner i 2022
- Oljepengebruken kuttes med 84 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022.
- Ledigheten ventes å bli på 2,4 prosent av arbeidsstyrken.
- Kommunene får mer å rutte med: 2 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommunene. Det anslås også varig økte skatteinntekter på 3,2 milliarder kroner.
---
Fortsatt 3.000 kvoteflyktninger – hva gjør Ap/Sp?
- Flyktninger: Når Ap og Sp onsdag presenterer regjeringsplattformen, avdekker partiene hvordan de tenker seg innretningen av flyktningpolitikken fremover. Begge partier vil legge større vekt på flyktningarbeid i nærområder. Ap ønsker ny kurs – med «solidaritetspott» for nærområder.
Solberg-regjeringens siste budsjettforslag holdt fast ved å ta imot 3.000 kvoteflyktninger årlig. Men samtidig ble det påpekt at kvoten kunne åpnes for andre enn kvoteflyktninger fra FN. Og en annen type byrdefordeling når det er kriser. I en slik kategori kom de 51 asylsøkerne Norge tok imot fra Hellas i fjor, etter brannen i Moria-leiren.
«Like sannsynlig som koloni på Mars»
Fra sidelinjen reagerer Frp-leder Sylvi Listhaug på at målet om 3.000 kvoteflyktninger føres videre, til en ny regjering.
– Jeg frykter det tallet kan gå opp og at de skal sløse vekk enda mer penger på å hjelpe noen få i stedet for å hjelpe de man. Og så skal jo Ap og Sp samarbeide med partier som ønsker å øke det med mange tusen.
– Men Sp har jo programfestet at Stortinget bør søke brede forlik i flyktning- og asylpolitikk?
– At vi skal bli enig med SV om asylpolitikk er like sannsynlig som at det blir en koloni på Mars med det aller første. Så det ser jeg ikke for meg. Men vi skal jobbe videre for en streng og ansvarlig asylpolitikk, svarer Listhaug.
[ KrF-general har ukjent avtale om etterlønn ]
