Nyheter

Krever at ny regjering prioriterer klimafinansiering

KLIMA: WWF, ZERO og Regnskogfondet ber Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å tredoble den internasjonale satsingen for klima.

– Jobben for å sikre mindre utslipp går for sakte, nå som vi er i en klima- og naturkrise. Vi må forsterke innsatsen og snu trendene ved økte utslipp nå, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

I et brev til Arbeiderpartiet og Senterpartiet har WWF, Miljøstiftelsen Zero og Regnskogfondet bedt de to partiene om å prioritere internasjonal klimasatsing i deres regjeringsplattform.

Miljøorganisasjonene ber om en tredobling av natur- og klimasatsingen. Solberg-regjeringen har holdt den internasjonale støtten til klima og natur på omtrent samme nivå siden de gikk inn i regjering i 2013.

De mener at Parisavtalen og FNs naturavtale i 2022 forplikter Norge til å bidra med nye og friske midler til klima og natur.

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Ap og Sp må finne nye løsninger

– Norsk internasjonal klimafinansiering har ligget på stedet hvil i ti år. I lys av krisen vi står overfor ber vi derfor den nye regjeringen om minst en tredobling av Norges internasjonale klima- og naturinnsats, sier Andaur.

– Tror du det vil ha noen konsekvenser for regjeringens satsing på klima at SV meldte seg ut av regjeringssonderingene?

– Signalene tyder på at verken Ap eller Sp tar innover seg at de trenger nye løsninger for å snu trendene, mener Andaur.

Det som er nytt nå sammenliknet med tidligere, er at klima-, natur- og miljøspørsmål er jobben til selve statsministeren, ikke kun et eget departement, mener generalsekretæren.

– Klima gjennomsyrer alt vi skal gjøre fremover. Innen 2030 skal vi ha halvert verdens utslipp, og når denne stortingsperioden er over, er året allerede 2025.

Hvis Norge investerer mer i klima- og miljø internasjonalt, vil det kunne bidra til å akselerere det grønne skiftet i flere land, slik at en del av verdens fattigere land kan gå rett over til fornybare løsninger, mener hun. Det viktig at flere av disse landene skal kunne utvikle seg og sikre bærekraftig energitilgang, ifølge Andaur.

– Har du tro på at regjeringen vil prioritere klima i regjeringsplattformen sin?

– Jeg kan ikke se at de har noe annet valg. Det var tydelig under valgkampen, siden årets valg var et klimavalg. Støre var tydelig i valgkampen og sa at de ville sette inn kraftfulle tiltak, sier Andaur.

STILLER KRAV:

Vil få med flere på laget

– Vi må fortsette med å jobbe mot avskoging internasjonalt, som er en av de viktigste tiltakene mot klimakrisa, mener generalsekretær i Regnskogfondet, Tørris Jæger.

Han forteller at kun tre prosent av klimafinansieringen går til skogbevaring, men mener det er en tredjedel av løsningen på klimakrisen.

– Når vi hogger ned regnskogen, skader det oss på tre måter: Avskoging utløser CO₂-utslipp, ved at man hugger og brenner ned skogen. Den skogen skulle absorbert CO₂. I tillegg blir degradert tropisk regnskog mer sårbar av klimaendringer. Derfor må vi stase avskogingen umiddelbart, og sørge for at det blir inkludert i klimafinansieringen i større grad både i Norge og internasjonalt.

Videre forteller han at den norske regnskogsatsingen de siste ti årene har vært omfattende, og har gitt gode resultater for pengene. Det handler blant annet om utslippskutt som tilsvarer halvparten av Norges totale utslipp og styrket forvaltning av regnskog som er avgjørende for å bevare naturmangfold.

– Satsingen Norge har stått i bresjen for, kan økes betraktelig ved klimatoppmøtet i Glasgow i november. Det kan bli et viktig vendepunkt.

Jæger sier at siden Norge har etablert systemer for skogbevaring kan man nå få flere om bord, også private aktører.

Norge som foregangsnasjon

Siden SV gikk ut av regjeringssonderingene, danner Arbeiderpartiet og Senterpartiet en mindretallsregjering. Det gjør at de er mer avhengige av stortingspartiene, som SV, Rødt og MDG. Jæger har tro på at en Ap/Sp-regjering vil ta klima på alvor.

– Jeg har vanskeligheter med å se for meg at regjeringen ikke skal prioritere klima i regjeringsplattformen sin. Dette er et av de viktigste temaene internasjonalt, og vil bare prege utenrikspolitikken i større grad med tiden som kommer. Norge bør gå fremoverlent inn i dette feltet, sier Jæger.

– Vil møte klimakrisen aktivt

Fredag ettermiddag kunngjorde Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de har blitt enige om å danne regjering. Den nye regjeringsplattformen legges fram onsdag denne uken og foreløpig har det kommet få lekkasjer rundt hva den påtroppende regjeringen ønsker å gjøre på klimafronten.

Støre trakk likevel fram klima som et viktig punkt, da han fredag ettermiddag ga en overordnet beskrivelse av hvordan den nye regjeringsplattformen vil se ut.

– Vi er enige om at det nå er vanlige folks tur. At vi skal få ned forskjellene i landet. At vi skal legge til rette for gode liv i hele landet. Vi skal sikre et godt arbeidsliv med trygge jobber og hele, faste stillinger. Klimakrisen skal vi møte aktivt. Og vi har et program for å ta Norge videre, var beskrivelsen han ga.

I sitt eget partiprogram har Arbeiderpartiet blant annet vedtatt at de ønsker å «kutte 55 prosent av de norske klimagassutslippene målt mot 1990 innen 2030, som en del av våre forsterkede mål under Parisavtalen» og at de vil «satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker, øke karbonlagringen i matjorda, reetablere tareskog og øke rotasjonstiden i skogbruket».

Senterpartiet har på sin side vedtatt at de mener Norge skal «være en aktiv støttespiller for internasjonale klimainitiativ i FN-regi». I deres partiprogram står det blant annet at man må «vurdere innretningen på Norges internasjonale klimasatsing på regnskog for å sikre at programmet har en reell varig effekt mot avskoging» og «arbeide for at Norge styrker ordningen med klimafinansering knyttet til energiomstilling i framvoksende økonomier».


Les mer om mer disse temaene:

Idun Kjøl Wiig

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter