Hareide om KrFs vei: – La dagens abortlov ligge

Inn i en ny stortingsperiode kan en rødgrønn regjering utrede liberalisering av dagens lov. I en ny debatt om utvidelse av den selvbestemte grensen mener Hareide at KrFs stemme kan bli svært viktig.

– Da tror jeg at det å beholde den loven som ligger der, bør være et utgangspunkt for KrF, sier han.

Når Jonas Gahr Støre presenterer sin nye regjering på Slottsplassen, er Hareide ferdig på jobb som statsråd. Og ferdig med norsk politikk.

I dette avskjedsintervjuet med Vårt Land snakker han om:

• Abortlov, Pride – og KrF.
• Sitt store merke i politikken – der det handlet om Frp.
• Følelsen når det er Sp – og ikke KrF – som nå er det store sentrumspartiet.

[ Trua forsvann for AUF-leiaren. I ei grotte på Utøya gav ho Gud eit løfte ]

Hva skjedde – savnet han seg selv?

Avskjedsintervju har Vårt Land laget med Hareide før. Det var 31. oktober 2019. Han var gått av som KrF-leder, varslet da sitt nei til nye fire år på Stortinget og lovet: «Jeg kommer i hvert fall ikke til å savne meg selv i politikken».

Tre måneder senere satt derimot Hareide ved Kongens bord – i toppen av norsk makt.

– Var det nettopp det som skjedde: Du savnet deg selv?

– Nei. Saken var jo denne: Jeg hadde aldri trodd at Frp skulle gå ut av regjering. Frp abdiserte jo. De sa jo at «vi greier ikke styre, vi greier ikke være ansvarlige». Det var det ikke i min fantasi at et regjeringsparti skulle gjøre noe slikt. Da jeg så fikk spørsmålet om å bli statsråd, var svaret ikke så vanskelig.

Og nå ryddes altså kontoret – og ting havner i flyttekasser. I 1991 ble 18 år gamle Hareide valgt inn i kommunestyret hjemme på Bømlo. 13 år senere ble han en av Norges yngste statsråder noensinne.

Glad for: Reddet bistand – sikret lærernorm

Som KrF-leder etter Dagfinn Høybråten ledet han KrF inn i samarbeid med Erna Solbergs regjering i 2013. Det ga hyppige konfrontasjoner med Frp. Lederjobben ga også basketak med deler av eget parti i en historisk retningsstrid.

– 30 år med KrF-politikk – hva er du mest glad for å ha fått til?

– Innsatsen for klima- og utvikling: Vi sikret én prosent bistand i perioden min og innsats for klima og miljø, svarer han.

Dette var nemlig ikke noe selvsagt. Mot Frp og Høyre var det flere tøffe, høstlige budsjettslag da Hareide var KrF-leder. Han løfter også frem en hardt tilkjempet lærernorm for flere lærere i skolen. I den kampen var Hareide pådriver.

– Som pappa ser jeg resultatene og hvor viktig reformen er, sier han.

Det store merket? «Sto opp mot populismen»

– Men hva er det helt store merket du vil bli husket for i norsk politikk?

– Som en tydelig verdipolitiker som sto opp mot populismen, kommer det kontant.

– Vi hadde en justisminister som la ut ting på Facebook, med et innhold som var totalt uakseptabelt. Slagene den gangen vi vil nok bli husket. Og det at hun fikk lov til å pakke sammen.

Knapt noe annet har gitt Hareide flere positive tilbakemeldinger enn nettopp de tydelige oppgjørene med Sylvi Listhaug.

– Et av mine stolteste øyeblikk i valgkampen 2015 var da KrF ble kåret til valgkampvinner. I all enkelhet handlet dette om flyktningpolitikken under en flyktningkrise. Og det var flere dueller med Frp-leder Siv Jensen.

Hva nå? Isolere Listhaugs parti?

– Er det ingenting du angrer på i disse oppgjørene?

– Jeg gjorde det jeg mente var rett, på en tydelig måte. Vi sa egentlig hvor skapet skulle stå. Når jeg ser tilbake på mitt politiske liv, er det ingenting jeg angrer på. Men det er ting jeg kunne gjort annerledes.

– Bør KrF fremover bidra til å isolere Frp?

– Både jeg og partiledere før meg håndterte det slik: Ja, vi kan gjerne samarbeide fra sak til sak. Men avstanden er for stor til å sitte i samme regjering.

Kontant Hareide: «Aldri mer» Frp for KrF

Han forteller at både han selv og forgjenger Dagfinn Høybråten møtte stort press: Kan dere ikke bare prøve da? Ta en liten dans i regjering med Frp? Så får vi se hvordan det går?

– Nå har vi prøvd. Og resultatet er veldig behagelig. For nå sier selv Frp «aldri mer».

På Hareides statsrådsbord, ved siden av en termos og en bunke papirer ligger for øvrig Magnus Marsdals bok, «Listhaugs metode. Håndbok mot høyrepopulismen». Den kom ut tidligere i år.

– For KrFs del bør det altså være: Aldri mer Frp?

– Ja, svarer Hareide kontant.

«Likevel opplever folk at vi er fremmede»

Men som partileder fikk ikke Hareide løftet KrF. Det ble aldri noe bedre valgresultat enn 5,6 prosent, i 2013.

– Hvorfor ble det sånn?

– Dette var det eneste valget i dette årtusen KrF gikk frem. Som leder sa jeg tydelig var at jeg ville få flere til KrF. Det lyktes jeg ikke med.

– Så hvorfor, spør Hareide selv:

– Vi fikk mange politiske gjennomslag gjennom samarbeid. På mange felt har vi påvirket Norge. KrF har kanskje hatt langt større innflytelse enn våre 5,6 eller 4,2 fra de to valgene jeg hadde ansvar for. Men likevel opplever folk at vi er fremmede for dem – selv om de er ganske enige i politikken. Å endre på dette blir en hovedjobb for den som skal lede KrF fremover.

---

Ut av politikken

• Knut Arild Hareide er født i 1972 og fra Bømlo i Hordaland. Han har vært miljøvernminister i Bondeviks andre regjering og samferdselsminister i Solberg-regjeringen som snart går av.
• På Stortinget har han vært representant fra Akershus (2009–13) og fra Hordaland (2013-2021).
• Hareide etterfulgte Dagfinn Høybråten og ble KrF-leder i 2011. Etter å ha tapt KrFs retningsvalg, gikk han av vinteren 2019.
• Da hadde han året før gitt ut boka «Det som betyr noe» og anbefalt KrF å gå til venstre i politikken.

---

De liker politikken – men stemmer ikke KrF

– Hva skal til for å fornye partiet?

– Jeg har klare tanker, men nå skal den nye partilederen få sette kurs. Men vi er nå nødt til å ta noen modige valg, som nettopp viser at vi står nærmere folk enn de selv tror. Om folk tar valgomater og overraskes at de lander på KrF, stemmer de ikke på oss likevel. Vi har nok trodd at folk er nærmere KrF enn de egentlig er.

I valgkampen omtalte Bergens Tidende en undersøkelse som viste at «KrF var blitt Norges minst likte parti».

– Hva kan grunnen være?

– Det har nok hatt noe med de siste årenes hendelser å gjøre. Men det er ikke noe problem å være litt mislikt, så lenge de som liker politikken, stemmer på den. Vår utfordring er at mange liker politikken vår, men likevel ikke stemmer på oss.

«Jeg ønsker ikke å endre dagens abortlov»

Overfor Fædrelandsvennen tidlig i valgkampen uttalte Hareide seg om den nye abortdebatten etter røde landsmøtevedtak i vår, og at det nå handler mer om å beholde dagens lov enn å utvide den.

– Bør dette være KrFs utgangspunkt fremover?

– Valgkampen viste jo at dette var den eneste problemstillingen velgerne tok stilling til: Dagens lov – eller å utvide den.

– Bør dette være KrFs posisjon for å kommunisere bedre med folk?

– Jeg ønsker ikke å endre dagens abortlov, svarer Hareide. Det er mot utvidelse av loven vi bør sette inn støtet. Veldig mange vil heie på KrF i den saken. Måten SVs landsmøte håndterte saken på, har gjort mange bevisst. Og vi trenger et KrF som kan ta den debatten videre.

Dagens lov bør være utgangspunktet

I valgkampen ble KrF konfrontert med at partiet har et uklart syn på dagens abortlov. Få topper og profiler har hittil uttalt tydelig at dagens abortlov bør ligge.

Fra regjeringsforhandlingene i Hurdal mener Hareide det lett kan komme et forslag om å utrede loven og se på endringer.

– Da blir KrFs stemme viktig. Og da tror jeg at det å beholde den loven som har vært der, bør være utgangspunktet for KrF.

Gjennom år har også KrFs posisjoner i spørsmål om likestilling for homofile skapt overskrifter og bidratt til et konservativt bilde av KrF hos velgere flest. Hareide fikk refs fra konservative kretser i kjernefylker vestpå da han som partileder overrasket med å gå i Pride-marsjen sensommeren 2016.

KrF-ere i Pride-marsj: «Viktig at folket vet»

– Hvordan skal KrF møte forestillinger om partiet i LHBT-spørsmål?

– Jeg har mine tanker om dette, men nå er ikke det min jobb å peke kurs her. Den typen oppdrag gis nå til den nye partiledelsen.

– Bør det være helt naturlig for en KrF-leder å gå i Pride-marsj?

– Ja, svarer Hareide.

– Det er mange i KrF som går i Pride. Men det bør også være viktig at folket får vite om dette.

Hareide trekker frem lovsangen, «Gjør døren høy og porten vid». Tittelen kan være symbolsk god om KrF skal hente nye velgere og det Hareide håper: Gi dem «en god opplevelse».

Tror på debatt, uten «blå», «rød» og «gul»

Skjebnenatten – som valgnatten ble – satt Hareide litt anonymt oppe på galleriet i KrFs valgvake. Bortenfor minglingen i etasjen nedenfor – og med god avstand til monitoren der skrekk-resultatene etter hvert kom.

Hareide trodde tidlig på kvelden at det triste sifferet under sperregrensen ville snu. Og partiet berge seg.

– Det hadde vært hyggeligere å forlate politikken med et KrF over sperregrensen enn under. Det var et betydelig skår i gleden, sier han.

– Gir valgresultatet et rykk tilbake til nytt veivalg for partiet?

– Et nytt retningsvalg? Nei, der bør ikke KrF være nå. Jeg er glad vi er et samlet parti. Inn i lederdiskusjonen bør ikke «blå», «rød» og «gul» prege debatten. Men når et parti er i en reell krise, kan det jo gi muligheter for en vei fremover, der man kan ta noen valg man kanskje ikke turte ta før tidligere valg.

«Da så du en mann som så sliten ut»

Etter det opprivende retningsvalget tok Hareide selvkritikk i et Vårt Land-intervju. Han sa rett ut at han burde bidratt til avklaring av KrFs kurs, i god tid før forrige stortingsvalg. Det utløste også partiets retningskamp. Denne erkjennelsen har han gjentatt i noen intervjuer den siste tiden.

– Hvis du så Knut Arild Hareide i valgkampen 2017, så du en mann som så litt sliten ut. En som ikke hadde en tydelig og klar politisk fortelling. Det skyldtes at vi hadde et samarbeidsvedtak og spørsmål om Frp som vi ikke klarte å kommunisere.

– Var du en uklar leder, som ikke brukte muskler?

– Nei, men kanskje var vedtaket før valget i 2017 tenkt for en annen politisk situasjon. Det var i alle fall deilig befriende at KrF slapp å snakke om Frp i årets valgkamp. For slik har det vært i alle valgkampene da jeg var partileder. Da jeg gikk av, så slapp vi. Folk tenkte nok: Det er ikke aktuelt for KrF med et samarbeid med Frp.

En trøst: At sentrum nå er sterkere

Hareide kom inn i rikspolitikken etter KrFs supervalg i 1997. Hareide var i to år politisk rådgiver for forbildet sitt, Jon Lilletun, i den sentrumsregjeringen som Kjell Magne Bondevik dannet.

Det var KrFs glansperiode – og KrF var i åtte år det fremste, store sentrumspartiet.

– Er det litt vemodig for deg at det er Sp – og ikke KrF – som nå har rollen som det mektigste sentrumspartiet?

– Jeg må nok svare ja på akkurat det. Jeg hadde ønsket at KrF var sterkest. Men det er likevel en trøst at sentrum i norsk politikk nå er sterkere. Vi må tilbake til 1997 for å se et bedre resultat samlet sett. Den gang var sentrum tre partier – i dag er det fire.

Hareide pekte på Vedum – som en av de første

– Du regner fortsatt Venstre – og nå MDG – som sentrumspartier?

– Ja, selv om det er avstander. At sentrum i år hadde en egen statsministerkandidat, var ikke negativt.

Han pekte selv på Vedum som statsministerkandidat for en sentrum/høyre-regjering våren 2017. Da hadde KrF fortsatt en samarbeidsavtale med Erna Solbergs Høyre/Frp-regjering.

I Hurdal er det nå Sp og Ap som sluttfører forhandlinger om en regjeringsplattform. SV røk ut.

– En ny Ap/Sp-regjering vil ha mulighet til å få flertall i Stortinget med nettopp Venstre og KrF. Det kan bidra til at sentrum i norsk politikk bindes mer sammen, tror han.

Ble statsråd – men hvor ble han av?

Men hvor ble Hareide av da han ble statsråd hos Erna Solberg? Som samferdselsminister har han ikke vært høyt og lavt og i en masse kanaler. Knappe to måneder etter at han ble statsråd, ble nemlig Norge stengt ned.

– Jeg har reist mye mindre enn samferdselsministre før meg. Og håndtert en pandemi for hele denne sektoren. Det har vært en mann i telefoner, møter med luftfarten. Det gikk fra morgen til kveld – det har faktisk gått i ett. Pandemien la tåke over all politikk.

Personlig ble korona-perioden mer hektisk enn året i forkant. Da var Hareide hverken var statsråd eller KrF-leder.

– 2019 var som et år i stjernehimmelen for oss. Da var det en god tid, en god ektemann og en god pappa.

Derfor vil han bli sjøfartsdirektør

Han er alt på jobbjakt – foran et upolitisk liv. I forrige uke kom nyheten om at Hareide har søkt den ledige stillingen som landets sjøfartsdirektør.

– Hvorfor? Tilknytning til havet hjemme fra oppveksten av?

– Vel, Bømlo består jo av over tusen øyer. Men det spennende her er jo at sjøfartsnæringen står foran et grønt skifte. Der er Norge i front. Og direktoratet i Haugesund har alt tatt mange gode grep. I en slik jobb kan jeg få brukt både erfaring fra næringsliv og politikk.

Det er en ny regjering som skal ansette ny direktør for Sjøfartsdirektoratet. Får han jobben, må han tjene en ny regjering foran partipolitikk.

Helt slutt – eller kan en statsminister ringe igjen?

– Hvilket horn på KrFs vegg vil du bli?

– En som heier på KrF, men i en annen rolle. I min tid satte jeg pris på å kunne snakke med Valgerd, Dagfinn og Kjell Magne. De har gitt gode og kloke råd. De er større nestorer enn meg i KrF. Min rolle blir nok mer tilbaketrukket.

– Men har en ny KrF-leder lov til å ringe deg om det en gang skulle bli en ny sentrumsregjering?

– KrF bør tenke at det nå skal bygges opp nye personer fremover. Men: Er det noe jeg drømmer om, så er det jo en ny sentrumsregjering. Men ikke nødvendigvis med meg i.

[ Vårt Land var med på innsiden av KrFs valgdrama: Fulgte Ropstad gjennom tre måneder ]