Nyheter

Erosjon i Tistilbekken og endring i bekkeløpet var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet

Granskerne i Gjerdrum-utvalget har konkludert med at endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken er hovedårsaken til leirskredet 30. desember 2020.

Omfanget og hastigheten i erosjonen som er observert, indikerer imidlertid at det ikke bare er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning, heter det i deres rapport.

Rapporten ble presentert på en pressekonferanse i Gjerdrum klokka 12 onsdag, men den ble først lagt fram for de pårørende på Gjerdrum ungdomsskole onsdag formiddag.

Ti personer døde i forbindelse med kvikkleireskredet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

Kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Uklart hvem som hadde ansvaret

Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var. Utvalget mener at dette er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere.

– Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOU-en, skriver de.

Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

Ifølge en rapport om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utvalget har fått, viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000. Samtidig var desember uvanlig mild, og ifølge NVEs modellberegninger var det opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk.

Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000, skyldes dette erosjon siden år 2000.

Ordfører: Viktig for beboerne

Det var Romerikes Blad som først meldte om Gjerdrum-utvalgets konklusjon.

Gjerdrum-utvalget har hatt i oppgave å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

Til avisa sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) at det er klart at rapporten er viktig for beboerne.

– Det er en alvorstynget anledning. Det er jo de som er rammet aller hardest. Vi føler alle med dem og er glade for at svarene som kommer, er ganske entydige, sier ordføreren til avisa utenfor lokalene.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter