Midtlivskrisen nærmer seg. Det stresser meg

Jeg er en mann som nærmer meg 50 år med stormskritt. Jeg merker at det stresser meg. Vet ikke akkurat hva det er, men jeg føler en uro, eller en utilfredshet. Skammer meg egentlig litt over det, siden jeg ikke har noe å klage over i livet mitt. Jeg har to flotte, selvstendige barn, en sikker jobb og en snill kone. Vi møttes tidlig og ingen av oss har egentlig hatt andre kjærester. Vi har hatt våre utfordringer, men ingen dramatiske kriser. I sommer feiret vi 25 års bryllupsdag. Livet og samlivet fortoner seg som en rolig elv som flyter frem. Tanker om hva jeg går glipp av, melder seg stadig oftere. Jeg er usikker på om dette er den såkalte midtlivskrisen og hvordan jeg eventuelt skal håndtere den.

Hilsen Sverre

Kjære Sverre,

Vi kaller det gjerne midtlivskrise når utilfredshet og tanker melder seg om hva man kanskje har gått glipp av. Drømmene som ikke er levd ut. Og for mange også lange samliv som går litt på tomgang. I tillegg kan det være en økende erkjennelse av at det er ting i livet man faktisk ikke får gjort når man har en større del av livet bak seg enn fremfor seg. Hverdagen kan fortone seg intetsigende og forutsigbar. Behovet for «krydder», påfyll og nye opplevelser trenger seg på. Ja, rett og slett tanker om at livet kanskje har mer å by på?

Lav selvfølelse – høyere risiko

En sørkoreansk studie fra 2021 viser at midtlivskrise hos menn økte med grad av stress i familien. Altså, familiestress øker krisen. På den annen side viste det seg at jo høyere selvfølelse menn hadde, jo mindre livskrise opplevde de. Dette kan tolkes som at menn med lav selvfølelse har høyere risiko for usikkerhet på hvem han er midt i livet, enn en mann med god selvfølelse. Følgelig vil styrking av selvfølelse med nye aktiviteter og utfordringer kunne gi følelse av både spenning, frihet og kontroll, og motvirke utilfredshet og savn over et liv man ikke har levd.

Prøv å konkretisere for deg selv hva du savner, og hva som kan gi nye erfaringer og opplevelse av mer spenning, frihet og mening

—  Bente Barstad

Hva er det du savner?

Jeg vet ikke om studien jeg refererer til gir mening for deg. Du beskriver ikke høy grad av familiestress. Det å styrke det positive i forholdet vil alltid virke positivt inn på livskvalitet. Du kan rette blikket innover og prøve få tak i hva slags liv, hverdag og samliv du ser for deg i fortsettelsen. Prøv å konkretisere for deg selv hva du savner, og hva som kan gi nye erfaringer og opplevelse av mer spenning, frihet og mening. Dette kan handle om områder som bare inkluderer deg selv, eller det kan handle om nye aktiviteter og prosjekter sammen med din kone.

[ Samlivspanelet svarer: Hva kan jeg gjøre for å komme til himmelen? ]

I en slik utforsking blir det også tydeligere hva man faktisk må akseptere av tapte muligheter i forhold til håp og ambisjoner man hadde som ung.

På den annen side kan du da se på hva som faktisk er mulig å tilføre og endre i livssituasjonen. Her kan du «møte deg selv i døren», fordi man blir utfordret på å leve opp til andres forventninger og konformitetspress fremfor å ta eget valg og handle ut fra egne behov.

Tillit er det stoffet nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden.

—  Per Fugelli

Kan ta gode grep

Snakk med din kone om hvordan du har det. Snakk om midtlivskrise-følelsene, og hvilke tanker og ideer du har om aktiviteter som kan gi ny gnist. Både for din egen del, men også for dere to sammen. Snakk også om hvordan dere kan gi hverandre det rommet du og dere begge trenger for å få de erfaringene. Godt voksne menn som skaffer seg motorsykkel blir ofte brukt som eksempel på midtlivskrise-atferd. Kanskje det er en viss sannhet i det, siden det kan gi både mestring, kontroll og den frihetsfølelse som nettopp kan være savnet.

Vi går gjennom ulike faser i livet. Etablering i jobb, samliv og småbarnsfasen har alle sine utfordringer. Slik er det også når barna blir mer selvstendige og man erkjenner at livet går fort. Kanskje ble det ikke akkurat slik en hadde tenkt. Det positive med denne type «livskrise» er at det kan føre til at man stopper opp og tar gode grep for å bedre trivselen i livet og samlivet. Lykke til.

Vennlig hilsen,

Bente

[ Les flere svar fra Vårt Lands samlivspanel ]