Her døde første offer for hatet etter 9/11. Bensinstasjonen kalles et nytt Ground Zero

Fire dager etter terrorangrepet på World Trade Center, kjørte en 42 år gammel flymekaniker opp til bensinstasjonen Chevron Mesa Star. Han sakket farten, lente seg ut vinduet til den svarte pickupen, og avfyrte fem skudd.

Balibir Singh Sodhi blødde i hjel på betongen. Han ble det første offeret for dødelig hatkriminalitet i USA etter 11. september.

– Bibal stod der borte og skulle plante et blomsterbed. Så kom Frank Roque, og det han så var en mann med turban og skjegg. Derfor skjøt han broren min, sier Rana Singh Sodhi.

Solen har duppet ned bak de høyeste palmetrærne, men varmen fortsetter å stråle opp fra betongdekket på bakken. Det var hit til Sodhi-familiens bensinstasjon Frank Silva Roque dro, etter at han hadde fortalt en kollega at tiden var inne for å «drepe noen ‘tørklehoder’. Og barna deres også, for de vokser opp til å bli som foreldrene sine».

[ Tjue år med hets og mistenkeliggjøring ]

En årlig markering som vokser

Hvert år siden 2001 har Rana Sigh Sodhi og resten av storfamilien møttes her denne dagen, for å be på stedet hvor «onkel Balibir» ble skutt. Det som fram til nå har vært en liten privat markering ved minnesmerket de har laget, har i år vokst til å bli en interreligiøs markering mot fremmedfrykt og hat. Her er folk fra kirker og religiøse organisasjoner, lokalpolitikere og en representant fra Det hvite hus. Men også vanlige folk fra nabolaget.

– For meg gjorde det som skjedde her enda mer vondt enn 11. september, sier Barbara Breiter, som bor noen hundre meter unna. Hun kjente ikke Balbir personlig, men husker godt det som skjedde.

– 11. september var noe som kom til oss utenfra. Det vi så her, var et hat som kom innenfra. Da gjorde det enda mer vondt, sier hun.

Et par politibetjenter holder vakt på sin kant av bensinstasjonens område, mens fire andre politibetjenter har kommet for å legge ned blomster.

Foran bensinpumpene er det satt opp en scene som er omsluttet av to store blomsterdekorasjoner, på hver sin greske søyle av hvit plast. Forfatteren Valerie Kaur tar mikrofonen og sier at dette stedet er «Amerikas andre Ground Zero», fordi det var her bølgen av hat mot USAs religiøse minoriteter etter 11. september begynte.

For meg gjorde det som skjedde her enda mer vondt enn 11. september.

—  Barbara Breiter, nabo

En lokal nonne sier at i den religiøse tradisjonen hun står i, blir slike som Balbir kalt for helgener. En imam fra New York forteller at han aldri har opplevd at en sikh har ønsket å ta avstand fra ham, selv om mye av rasismen sikher utsettes for egentlig er rettet mot muslimer.

[ Terrorkrig ga terror ]

I løpet av den første måneden etter 11. september registrerte sikhenes paraplyorganisasjon i USA 300 tilfeller av vold og diskriminering mot amerikanske sikher. Etter årevis med press fra sikhenes paraplyorganisasjon, tok FBI i 2015 hatkriminalitet rettet mot sikher ut fra sekke-kategorien «andre religioner», og begynte å føre en egen oversikt. Siden har det blitt registrert totalt 142 hendelser, og antallet har økt for hvert år.

Den mest alvorlige hendelsen i nyere tid, var da åtte ble skutt i et sikh-tempel i Wisconsin i 2012. I april i år ble Lakhwant Singh kjørt ned utenfor butikken sin, ifølge politiet var grunnen at «han var araber». Samme måned ble åtte mennesker, hvorav fire sikher, skutt på et Fedex-lager i Indianapolis, av en tenåring som hadde besøkt flere rasistiske nettsider.

Selv om det kun er 500.000 sikher i USA, er de nå nummer tre på oversikten over religiøse grupper som opplever mest hets og hatkriminalitet i landet.

Blir bedre kjent med bestefaren hun aldri møtte

Aashwin Sochi henter to pizzastykker fra en food truck ved bensinpumpene, som familien har hyret inn for å dele ut mat til de frammøtte. Hun er 18 år, og fikk aldri møte bestefaren sin.

– Jeg føler likevel at jeg kjente ham, fra historiene folk forteller og minnene de har, forteller hun til Vårt Land.

En av historiene som fortelles om bestefaren, er at han gav bort godteri til barna som kom til bensinstasjonen. Og at han lot fattige fylle bensin uten å betale. Andre er fra oppveksten i Punjab i India på 1950-tallet, at han overlevde massakren i Dehli i 1984, hvor sikher ble brent levende som gjengjeldelse for attentatet på statsminister Indira Gandhi.

Deretter emigrerte Balbir til Los Angeles, hvor han arbeidet som dataingeniør for Hewitt-Packard. Slik sparte han opp nok penger til å kjøpe bensinstasjonen i Arizona, hvor brødrene hans allerede bodde.

[ Tjue år etter 11. september 2001 er religionsfaget viktigere enn noen gang ]

Ringvirkninger i lokalsamfunnet

– Vi flyktet fra hatet og volden, og tenkte at vi var trygge i dette landet. Likevel var det her jeg mistet broren min, sier Rana.

Livet og døden hans har tent et lys. Det rørte dypt i mange. Og jeg opplever at han gav meg en oppgave: Å redde liv ved å spre kunnskap.

—  Rana Singh Sodhi, bror

Han har gått inn på stasjonen for å få en pause fra varmen, og står mellom godteri og en hylle med kosedyr. På veggen henger et bilde av Balbir. Over brusdispenseren et nokså underlig bilde av tvillingtårnene omsluttet av en turban.

– Likevel føler jeg at livet og døden hans har tent et lys. Det rørte dypt i mange. Og jeg opplever at han gav meg en oppgave: Å redde liv ved å spre kunnskap. Det var det han sa: Vi må beskytte de uskyldige mot hat. Derfor har jeg brukt de siste 20 årene på å fortelle min brors historie. For når folk ikke har kunnskap, fylles de av frykt, og så følger hat og vold.

[ Slik opplevde Bondevik terroren ]

---

Sikhisme

• Religionssamfunn stiftet i Punjab i India på 1500-tallet av Guru Nanak (1469–1539) og konsolidert under hans ni etterfølgere som kalles guruer (lærere).
• Sikhene utgjør i dag flertallet av befolkningen i Punjab og rundt 2 prosent av Indias befolkning. Det lever betydelige antall sikher i andre deler av verden, særlig i Storbritannia og Canada. I Norge bor det rundt 5000 sikher.
• Guru Nanak forfattet et stort antall hymner som er samlet i sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib (Adi Granth). I disse hymnene fremsettes sikhismens grunnleggende lære: Målet er forening med Gud som er én, evig, allvitende og allmektig.
• Gud er å finne i det enkelte menneskets sjel, men foreningen er likevel bare mulig ved en nådeshandling fra Guds side fordi mennesket er dominert av begjær, egoisme og uvitenhet. Når mennesket frelses, frigjøres det fra gjenfødsel og oppnår en tilstand av evig og uendelig lykksalighet. (Kilde: snl.no)

---

Det har gitt resultater, mener Rock Fremont, som er prest i det lutherske kirkesamfunnet United Church of Christ, og aktiv i flere lokale interreligiøse samarbeidsorganisasjoner.

- I dette lokalsamfunnet har sikhene gått foran i arbeidet med å bygge bro mellom religiøse og kulturelle stengsler, og jeg har sett at engasjementet deres har smittet over på andre trossamfunn.

– Hvordan ser folk det i praksis?

– Jeg tror for eksempel at de fleste her i Arizona nå forstår at sikher har sin egen religion, som er noe annet enn den våre muslimske brødre og søstre har. Mens tidligere var det nok slik at de fleste som går i min egen kirke, tenkte på islam når de så en turban. Så er det noe så enkelt som at det ofte er de som stiller med mat på større samlinger. Og når folk ser dem i forskjellige sammenhenger, bidrar også det til at de oppleves som mindre fremmed.

En betingelsesløs tilgivelse

De årlige markeringene av drapet på onkel Balbir har også blitt en markering av viktigheten av å kunne tilgi. Allerede under rettssaken sa enken hans at hun tilga drapsmannen – og dette var før drapsmannen selv hadde bedt om det.

– Hvordan kan man tilgi noe slikt?

– Det kommer fra troen vår. Å tilgi gjør deg godt, fordi det frir deg fra å bære det på det vonde og gir deg fred. Tilgivelse åpner også for at den andre andre mulighet til å gå videre: Familien min tilga ham, selv om det tok 15 år før han selv ba om tilgivelse.

Etter drapet på Chevron Mesa Star skjøt Frank Roque mot en libanesisk mann på en annen bensinstasjon, og deretter mot huset til en afghansk familie – men ingen flere ble truffet. Da han ble arrestert dagen etter, ropte han at han var en patriot som støttet USA «all the way».

To år senere ble han dømt til døden, en straff som senere ble omgjort til livstid i fengsel. Sammen med en journalist ringte Rana Singh Sodhi i 2015 til ham i fengselet, og fortalte at familien hadde tilgitt ham. Men beklagelsen han fikk tilbake var pakket inn i bortforklaringer om at det var TV-bildene fra Ground Zero som hadde framprovosert «det som skjedde».

– Kan man tilgi noen før de angrer det de har gjort?

– Ja. Svigerinnen min tilga ham allerede i retten. Hun sa at hun allerede hadde mistet mannen sin, og at hun ikke ville at noen andre skulle miste sin mann og sin far. Vi vil ha rettferdighet, vi vil at han skal fengsles fordi han er en fare for samfunnet. Men vi sikher tror på å gi folk en ny sjanse. Ingen er perfekt, alle gjør feil, alle kan angre. Og han angret.

– Men det tok lang tid før han angret, og dere tilga ham likevel?

– Men du må huske at vi ikke hadde hatt en skikkelig mulighet til å snakke med ham. Når folk føler skyld, har de kanskje ikke kraft nok til å heve stemmen. Kanskje var det grunnen.

Vi tror på å gi folk en ny sjanse. Ingen er perfekt, alle gjør feil, alle kan angre. Og han angret.

—  Rana Singh Sodhi, bror

I et intervju med BBC i september sa Frank Roque at han kjenner stor sorg for smerten han har påført familien. Tidligere i år ba han Rana Singh Sodhi om å støtte hans søknad om tidlig løslatelse fra fengsel. Etter diskusjoner i familien, besluttet de at de ikke aktivt vil gi støtte til dette, forteller Rana.

– Men om fengselsvesenet bestemmer seg for å løslate ham, så vil vi ikke motsette oss det.