Vi sliter med kommunikasjonen i parforholdet. Om uenighet oppstår, går mannen min

Vi er et par på rundt 40 som sliter med kommunikasjonen.

Et typisk eksempel er at når uenighet oppstår mellom mannen min og meg. Han blir taus og utilgjengelig, og han kan forlate meg fysisk ved å gå ut uten å gi noen beskjed. Han kan da være borte en times tid før han kommer tilbake og later som om alt er helt i orden.

Når jeg da prøver å få ham i tale ved å spørre om hvorfor han bare går midt i en krangel, blir jeg bare møtt med enda mer taushet. Og hvis jeg prøver enda hardere med å kreve at han i det hele tatt svarer meg, ender det med at han går ut enda en gang.

Jeg blir helt desperat av dette og kjenner på håpløshet om vi overhodet kan få til å få snakket om det som er vanskelig. Har dere noen råd?

Hilsen Vigdis.

Kjære Vigdis.

Det må være veldig frustrerende og sårende for deg å ikke få den respons fra mannen din som du forventer og har behov for. Slik du beskriver situasjonen, er dere et par som har vidt forskjellige måter å kommunisere på når dere er i konflikt.

«Stonewalling»

I vår fagterminologi benevnes fenomenet du beskriver som «stonewalling», etter én av familieterapiens store inspirasjonskilder, John Gottman. Dette innebærer at én av partene tyr til taushet og gjør seg utilgjengelig for kontakt ved å trekke seg tilbake og stenge den andre ute. Gottman betegner dette som ett av flere alvorlige faresignal for et parforhold som kan lede til samlivsbrudd. Så du har god grunn til å kjenne på desperasjon og håpløshet.

Manipulasjon eller maktesløshet?

Din beskrivelse gjør det nærliggende å rette søkelyset på den uhensiktsmessige kommunikasjonsformen som mannen din her anvender. Uten å forsvare hans stil, er det viktig å forsøke å forstå hva som gjør at han reagerer med taushet, tilbaketrekking og utestenging når du i en konflikt forsøker å få ham i tale.

Forstår vi dette som en bevisst manipulasjonsstrategi fra hans side fordi han erfarer at dette får deg til å bli desperat, slik at han oppnår kontroll og makt? Eller forstår vi det som en situasjon som han opplever truende hvor han føler avmakt fordi han ikke har lært en mer hensiktsmessig mestring under konflikt?

Hvis sistnevnte, er det mulig han tenker at det beste han kan gjøre er å tie stille og forlate situasjonen. Dels fordi han ikke vet hva annet han kan gjøre, eller at han er redd for at han kan komme til å si eller gjøre noe som gjør situasjonen enda verre.

Er mannen din redd for å bli angrepet? Blir han lei seg og trist?

—  Terje Tilden

Ulike konfliktstiler

Med fare for å kjønnsgeneralisere, ser vi ofte at menn har mindre trening i å snakke om slike vansker sammenliknet med kvinner.

Ja, ofte har kjønnene vidt forskjellig forståelse av hva som skal til for å løse konflikter: Kvinners løsning er samtale, mens menns løsning er handling. Dersom dere oppsøker profesjonell hjelp, ville en terapeut sannsynligvis invitere dere til en utforskning av hvordan du og din mann kanskje tenker forskjellig om hva som skal til for å løse konflikter, samt hvilke tanker, følelser og handlinger som utspiller seg hos dere i en konflikt. Dermed ville det bli tydeliggjort hvorvidt forskjellene hos dere to representerer uoverstigelige hindringer som gjør endring lite sannsynlig.

Alternativt kunne dere gjøre oppdagelser som inkluderer mer hensiktsmessige måter å kommunisere på i en konflikt som fordrer endring hos dere begge. Et slikt felles prosjekt kan bidra til økt gjensidig forståelse og nærhet.

[ Les flere svar fra Vårt Lands samlivspanel ]

De underliggende følelsene

Dersom det er slik at mannen din i en konflikt med deg kjenner på maktesløshet, og at taushet, tilbaketrekking og utestengning er hans mestringsstrategi, er dette sannsynligvis følelsesstyrt: Er han redd for å bli angrepet og få kjeft? Blir han lei seg og trist? Er han skamfull fordi han mangler ord for å uttrykke følelsene? Må han bruke all energi på å ikke miste impulskontroll fordi han blir så sint?

Begges bidrag

Det er viktig å understreke at han har ansvar for sitt bidrag inn i kommunikasjonen i en konflikt, og dermed må han ta tak i sin egen stil for at denne blir mer hensiktsmessig. Likefullt er dere to om dette.

Siden du ber om råd, er det viktig at du formidler din hensikt og følelser ut fra hvordan du opplever dette, og ikke med å anklage og definere ham. Du kan for eksempel si:

«Jeg vil så gjerne snakke med deg om at det nå blir vanskelig mellom oss. Jeg opplever at du da blir taus og trekker deg unna, og jeg føler meg utestengt. Da reagerer jeg med å bli enda mer pågående og krass. Jeg skjønner at det nok ikke er så lurt, men det er fordi jeg blir fortvilet. Har du noe forslag på hvordan vi kan snakke om dette?»

Lykke til!

Vennlig hilsen,

Terje Tilden