Tok i mot barn på Gardermoen: Vil gjøre det best mulig for dem

Hedda Boretti jobber i EMA-teamet (enslige mindreårige asylsøkere) i staben til regiondirektøren i Bufetat region øst, og ansatte derfra bidro på flyplassen de første dagene. Boretti var der sist fredag, den siste dagen før evakueringen fra Kabul ble stanset.

Et av barna Boretti tok vare på, var en liten baby. Hun beskriver følelsen som desperat etter å gjøre det så godt som mulig for det barnet. Og å skjerme det fra andre ting.

– Alle ønsker jo alltid at barn skal slutte å gråte. Når du er sliten og liten, er det ikke lett. Sånn er det med små barn som blir overtrøtte. De vet ikke helt hva de skal gjøre, derfor var det så viktig å hjelpe dem å falle til ro.

Da gjorde hun slik hun gjorde med egne barn, bysse litt, gå rundt, titte ut av vinduet for å prøve å finne roen.

– Samtidig som man vet at man er skummel, på et vis. Barnet har jo aldri sett meg før. Alt er ukjent for barnet. Det var viktig å huske på akkurat det – man skal være så trygg man kan, samtidig som man vet man er fremmed og skummel, sier hun.

[ Hjerneflukt frå Afghanistan: Eks-ministar er pizzabod ]

– Å være barn i sånt kaos, preger dem

Hedda Boretti forteller at barna var veldig slitne og kom til noe nytt og ukjent, og ingen de kjenner. Boretti og de andre som jobbet på Gardermoen, visste heller ikke hvor lenge barna hadde vært på flyplassen eller hva de har gått gjennom.

– Men vi vet det var kaos på flyplassen. Å være barn i et sånt kaos, preger dem.

Hun er opptatt av å fortelle om hvor bra samarbeid og flinke folk som tok imot på Gardermoen. Ikke bare de enslige barna, men alle som kom. Politi, kriseteamet i Ullensaker kommune, helsepersonell, tolker og Bufetat var på plass på flyplassen. Det er veldig mye koordineringsarbeid. En av Borettis kolleger tok 70 telefonsamtaler på en dag. Det var mye som skulle avklares før de enslige barn ble hentet fra flyplassen. Målet var at barna skulle være der så kort tid som mulig.

– Jeg er imponert over hvor rolige og godt forberedt alle var. Alle visste hva de skulle gjøre. Særlig kriseteamet fra Ullensaker kommune, de var utrolig gode folk som tok vare på alle som kom. Det blir feil å beskrive stemningen som god. Men den var rolig, ikke kaotisk eller panisk.

Frivillige hadde gitt leker, mat, babygrøt, bleier og klær.

[ Grunnla Redd Barna: Hadde hun vært mann, hadde navnet hennes vært barnelærdom ]

Teppe, mat og lek

Hedda Boretti har lang erfaring med å ta vare på enslige, mindreårige asylsøkere, og har også jobbet på omsorgssenter. Selv om de barna også har vært gjennom en ofte traumatisk reise og har opplevd mye, opplevde hun denne situasjonen annerledes.

– Det ble mer direkte. Vi tok i mot barn som for noen timer siden var der du leser nyheter om. Det har jeg ikke vært med på før.

Babyen sovnet til slutt i fanget mitt. Når du sitter og ser på et sovende barn... ja, det er klart jeg tenker på det

—  Hedda Boretti

Til Gardermoen kom det også mange barn med foreldre. Nesten halvparten av de 860 som ble evakuert til Norge, er barn. De trengte hjelp og omsorg. Noen hadde behov for et teppe rundt seg, andre var sultne og tørste.

– Babyen jeg holdt, var veldig liten. Når man skal passe på et så lite barn, kan man ikke gjøre noe annet, ikke ta en telefon eller noe. Det vil man heller ikke. Det eneste man vil, er at barnet skal ha det så godt som mulig. Derfor var det bra vi var flere.

Hedda Boretti har tenkt mye på babyen hun passet på sist fredag. Hun vet at de som tok over gir barnet god omsorg og blir godt ivaretatt.

– Babyen sovnet til slutt i fanget mitt. Når du sitter og ser på et sovende barn... ja, det er klart jeg tenker på det. Det blir veldig nært.