Nyheter

Det er alvorets time. I sine beste strøk kjemper KrF for livet

PÅ LANDEVEIEN: Partilederpappaen kjenner på alvoret. Og ved havet i sørvest trodde man «ikke i sine villeste fantasier» på en så dramatisk valgkamp. I «bibelbeltet» står partifolk og velgere nå midt i KrFs valgthriller.

– At det er alvorets time? Det er ikke tvil om det, sier Bjørn Ropstad, KrF-lederens pappa.

Han er KrF-veteran i et Agder der selv partilederens stortingsplass er i spill. Sp har beitet seg frem. Og mange av KrFs gamle velgere er i farlig villrede.

Vårt Land har vært på tokt der slaget for KrF virkelig står. Langs landeveien, bortenfor motorveier. Fra «superkommunen» Vennesla og vestover. Gjennom et stemmerikt Nord-Jæren og til vestkysten av Karmøy i Rogaland.

Der står kristenfolket fortsatt sterkt. Klarer ikke KrF å løfte seg slike steder, kan det være over og ut. «Noe dypt tragisk», sukkes det i en gjenbruksbutikk på Karmøy.

I rollegalleriet på Vårt Lands reise treffer vi KrF-profiler med stort håp: En valgkamp-general med nye scener. «Pengesjefen» som samlet inn en halv million. Og pastoren som tror KrF kan bygge et forhold som Ap og LO.

Men også noen av KrFs truende rivaler dukker opp.

Prolog: En morgen legger Vedum ut på jakt

Uken før er KrFs største politiske konkurrent på stemmefiske i Agder. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møter velgere i Kristiansand en tidlig morgentime, for deretter å turnere fylket.

Bypolitikeren Ole Magne Omdal, tidligere emissær og regionleder i Normisjon, er også der. At Sp ble en frihavn for enkelte KrF-ere etter det opprivende veivalget er Omdal ikke i tvil om.

– Kristelig aktivitet står sterkt i indre av Agder, men sentraliseringen gjør også noe med velgerne der, mener Omdal.

For fire år siden var han Sps førstekandidat. Men KrF tok siste stikk og vant mandatet.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Da må KrF være en frister med verdier

– Hvorfor har Sp forsynt seg hos KrF, Vedum?

– Når vi snakker om å være nær folk og ha sterke lokalsamfunn, er det jo også litt av den samme tradisjonen der lekmannsbevegelsen var en motmakt mot embetsmannsstaten. Det går en linje, og det handler om klassiske motkulturverdier, mener Sp-lederen.

I KrFs apparat er bestillingen til fotfolket: «Alt handler nå om å vinne tilbake Sp-velgere», får Vårt Land høre like før avreise. KrFs motangrep er å friste i Sps landskap med familie- og verdisaker – ikke gå i krangel. Og i Agder ruster KrF seg til nettopp det.

Jakter på samtaler – med familiefest og hoppeslott

Formiddag i Vennesla – og KrFs «valgkamp-general» i Agder, Raymond Bærø, står ved en av partiets «utrykningsbiler».

Tilhengeren er utsmykket med et heldekkende bilde av ansiktet til Kjell Ingolf Ropstad. Inni er det proppfullt av valgmateriell.

I tillegg pågår noe er noe viktig vi ikke ser: Et nettverk er rekruttert for å poste og påvirke i sosiale medier.

– Vi har trua – vi opplever at det bygger seg oppover, sier nøkkelmannen Bærø.

Han viser frem klassiske materiell: Plakatbukker, gule stoler og bunker med løpesedler. Men når valgdramaet er stort, blir satsingene også større enn noen gang.

– En rekke steder arrangerer vi familiefester, forteller Bærø.

For KrF er familiemoro myk kamp i livsdramaet.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Vippe stemmer fra en bestefar?

En portabel scene fraktes rundt til byer og tettsteder i Agder. Fra scenen taler partitopper. Samtidig er det hoppeslott for barn, barnekor, dansere, grilling – og gul neglelakk til barna.

– Når barna og familiene kommer, så kommer jo også besteforeldrene. Vi får de gode samtalene, forteller Bærø.

Derfor er festene viktige. Kanskje vippes stemmer fra en bestefar eller en småbarnsfar tilbake?

Og kanskje får lokale KrF-ere også vekket enkelte publikummere om trusselbildet som nå gjelder fra topp til grasrot i valgkampen: Faller KrF under sperregrensen vil ikke partiet lenger være en kraftfull stemme for bekymring blant kristenfolk. Skal KrF med videre - må de stemmes på nå.

---

KrFs kamp (1)

  • KrF fikk 4,2 prosent ved forrige stortingsvalg i 2017.
  • Det berget partiet så vidt over sperregrensen på fire prosent. Kommer et parti over, så tildeles utjevningsmandater.
  • KrF fikk bare direktemandater fra Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. De andre fem var utjevningsmandater.
  • Siden forrige stortingsvalg har KrF jevnt ligget under sperregrensen. Bare én gang i 2021 har partiet kommet over på Vårt Lands målinger. I juni fikk KrF lave 2,7 prosent.
  • Denne uken gikk KrF frem til 3,7 prosent på Norstats Vårt Land-gallup. Det mangler da rundt 9.000 stemmer for å oppnå 4 prosent.

---

Her er tall og drama – hva står det om?

Akkurat nå er dramaet dette: Noen glad-galluper over de viktige 4-prosentene har KrF fått de siste dagene. Men hos Vårt Land denne uken var fortsatt 3,7 prosent. Sånn som i vår, før valgkampen. Da kan det mangle rundt 9.000 stemmer.

Men tall kan tulle: Valgforskere er også i stuss om hvordan de svært mange forhåndsstemmene kan slå ut. Kan KrFs opptur komme for sent? Kan alt til slutt stå om bare noen hundre stemmer? Dette siste er hva flere av KrFs sentrale strateger frykter.

Derfor er også områdene Vårt Land reiser gjennom så viktige for KrF: Det er der de «alltid» har stått sterkt. Både Vest-Agder og Rogaland nøkkelfylker, nettopp fordi de kan forsyne hele «Lands-KrF» nettopp med det som skal til for å bryte sperregrensen. Det vil gi partiet de viktige utjevningsmandatene. Ellers kan KrF bli miniparti uten kraft.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Så treffer vi en «kjentmann» – i KrFs superbygd

I Vennesla er stevnet «Reis deg Guds menighet» – med flere politikere på plass – bare få dager unna. Kommunen var KrFs femte beste på landsplan ved lokalvalget for to år siden.

26,8 prosent stemte på partiet. Men langt færre gjør det ved stortingsvalg. Denne formiddagen er det absolutt ingenting som vitner om valgkamptid i det for partiet viktige tettstedet med nær 15.000 innbyggere.

En erfaren kjentmann i lokal KrF-politikk benker seg med Vårt Land utenfor Kafe Hjerterom i sentrum. Det er Bjørn Ropstad, partileder Kjell Ingolfs pappa. I 20 år var han ordfører i nabokommunen Evje og Hornnes, der han samlet opp til 40 prosent av velgerne bak KrF. Han og partiet fikk trygget arbeidsplasser – og skapte tillit.

Slik forklarer «pappa Ropstad» hvorfor rival truer

– Hvordan skal KrF klare brasene og redde seg i høst?

– Organisasjonen og planene er solide. Forrige valg ble vi møtt med spørsmål om regjeringsalternativer. Den saken er der jo ikke der nå. Partifolk har nok litt mer ro i sjelen, svarer Ropstad.

– Men hvordan har Sp kunnet vokse seg innpå KrF og bli konkurrent i Agder?

– Vi merker jo en sentralisering her også. Ungdommen flytter til byene og er vanskelige å få tilbake. Men her er jo KrF og Sp ganske like: KrF kjemper jo også sterkt for distriktene, men så har vi vel fått litt ansvar for reformer ved å sitte i regjering og med Høyre.

Skulle ikke Sp falle mer, kan partiet true KrFs tingplass fra Agder. Den plassen sønnen Kjell Ingolf har kurs mot.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Føler nervøst med Kjell Ingolf og «alt det ansvaret»

Bjørn Ropstad føler personlig på dramaet KrF nå står i.

– Om det går galt, vil Kjell Ingolf alltids finne på noe å gjøre. Det handler jo også om partiet jeg har levd for i mange år, sier han:

– Men jeg føler med ham og alt det ansvaret. Han gikk inn i en rolle, han jobber veldig mye. Han brenner for partiet og tror på den jobben og partiets politikk. Det vil være veldig kjedelig å bli stoppet på den veien.

– Så når du ser ham i en TV-debatt, vekker det litt pappa-nervøsitet?

– Ja, smiler Bjørn Ropstad:

– Jeg må innrømme det.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

En pengesjef – og en viktig, halv million

Vestover fra Vennesla blir Agder mer og mer distrikt jo lenger man kjører. Butikkene er få, små banker og postkontorer forsvant for flere tiår siden. I Hægebostad, der KrF før sanket solid med stemmer, har Sp styrket seg kraftig og har makten.

Heller ikke Flekkefjord, flere mil lenger sør, er KrF ikke lenger like sterkt som før. Men byen er rik på menigheter – med viktige velgere.

På Kafe Englevakten midt i sentrum treffer Vårt Land selve «pengesjefen» i Agder KrF: Glenn Tønnessen.

– Nå nærmer det seg en halv million. Slik innsamling har aldri skjedd før, sier Tønnessen.

– Det gir en kraftpakke av annonsering, både digitalt og på papir nå før valget, forteller Tønnessen, som ikke kom inn i KrF-arbeid før i 2019.

---

KrFs kamp

  • KrF har i valgkampen satset store ressurser i fylkene som er avgjørende. Først og fremst er det Agder, Rogaland og Hordaland.
  • Ved forrige stortingsvalg kom 53,5 prosent av KrFs velgere fra Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.
  • 17,2 prosent av KrFs velgere på landsplan fra Rogaland alene.
  • Skal KrF ha håp om å komme over grensen, må partiet minst holde stillingen i disse fylkene.
  • Ved lokalvalget i 2019 landet KrF på fire prosent. Partiet økte oppslutningen i valgkampen, året etter splittende retningsstrid.
  • Aldri før har KrF før et stortingsvalg ligget under sperregrensen. Slik partiet gjør nå.

---

Og noen tillater seg litt fra talerstolen

Men Tønnessen har jobbet som innsamlingsleder i Troens Bevis i Sarons Dal i et tiår. Og kan faget.

– Vi har sendt e-poster til gründere og næringslivsfolk, som kunne tenkes å støtte oss. Også noen av landets rikeste. Vi har knapt fått en eneste negativ kommentar, forklarer han.

Selv har Tønnessen sittet i ledelsen av Pinsekirken i byen. Når han treffer aktive kristenfolk handler det ikke bare om KrFs varme saker, men alvoret:

– Om KrF forsvinner, er det sjakk matt for kristne verdier, sier han og forteller at også kristenledere i denne byen har ytret seg tydelig om å stemme KrF.

– Hvordan da?

– I innlegg på Facebook og i samtaler med folk. Og så er det noen som også tillater seg å si litt fra talerstolen, svarer Tønnessen.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Alvorstungt – i «Norges mest kristne kommune»

12 mil lenger vest – tre timer senere: På Kleppe bedehus er det alvorsfylt. Misjonsfolk fra ulike organisasjoner samler seg, det er møte med politikere i panel om stortingsvalget.

«Historisk», dette har aldri skjedd før, sier møtelederen. Og alvoret har egentlig vært der siden i vinter.

I kommunen som Vårt Land i fjor kåret til «Norges mest kristne kommune» opplever organisasjonslivet seg truet. Kommunen har forslag om at organisasjoner skal sikre alle medlemmer som likeverdige til styrer, uavhengig av samlivsform, for å motta støtte.

«Klepp-saken» skaper derfor uro blant kristne organisasjoner langt utover kommunen. Men i Klepp og nabokommunene gir den også KrF en viss drahjelp til krisefortellingen:

At en ny regjering kan gi usikkerhet rundt trosfrihet. Og at et storting uten KrF kan bli dramatisk.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

En debatt KrF ikke har råd til å tape

– Et regjeringsskifte vil jo få konsekvenser for oss begge, sier Elisabeth Halsne Sunde.

Hun jobber i privat barnehage – mannen Jon Einar Sunde i en privat skole.

– Med tanke på det som har skjedd her i Klepp, så er folk blitt mer opptatt av valget nettopp i år, sier hun til Vårt Land på vei inn.

I Rogaland er det slike debatter som på Kleppe Bedehus partiet ikke må tape ukene før en sperregrensekamp.

Og for KrFs nummer to på stortingslisten, Hadle Rasmus Bjuland, er det i en slik forsamling ikke krevende å hente applaus. Men denne kvelden dukker det opp en av KrFs farlige rivaler. Personen overrasker både Bjuland og de fremmøtte.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Rivalen er hardtslående – snakker om «fascisme»

Partiet De Kristne (PDK) har på få timers varsel sendt sin nestleder Tomas Moltu fra Bergen til Nord-Jæren for å innta panelet på Kleppe Bedehus. Han er verbalt hardtslående, men passer seg for å hakke på KrF.

– Organisasjoner og mennesker skal få beholde sin integritet og sin tro. Noe annet er fascisme, smeller det fra Moltu som hamrer et tydelig budskap som vinner spredte grupper i salen.

I valgkampen har KrF-ere forsøkt å «overse» hele PDK. Men minipartiet kan skape drama: Tenk om de kaprer akkurat de små miniprosentene som KrF trenger for å komme over sperregrensen?

Moltu blåser i den slags:

– Ethvert parti er ansvarlig for sine egne resultater og sin egen politikk. Slik er det også for KrF. Hvis KrF ryker under sperregrensen, er det ikke vår, men deres feil. Så enkelt er det, sier han til Vårt Land.

Drømmen om to på tinget – mens katastrofe truer

KrFs Bjuland er på hjemmebane og drikker kaffe og summer med både sikre og usikre velgere. 21-åringen kan faktisk bli en av landets yngste stortingsrepresentanter gjennom tidene – om KrF reiser seg til gammelt nivå.

Det kan bli «Bollestad og Bjuland» fra Rogaland. Derfor er det trykket en lite utvalg T-skjorter med «To på Tinget», samtidig som katastrofen altså truer.

– Aldri har vi vært så nær sperregrensen rett før et valg. Men som ung KrF-er kjenner jeg også på de valgene som kommer om KrFs stol står tom. Vi trengs i møtet med nye stridssaker, som aktiv dødshjelp, sier han.

– Dere bygger vel også fallhøyde: Hvis kristenfolket redder KrF, må dere vel bevise dem at dere innfrir?

– Det er jeg ikke bekymret for. Etter valget må KrF uansett være et annet sted. Vi har ikke nerver til å ligge rundt fire prosent også før neste valg, svarer han.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

En pastor har et håp. Om forhold som Ap/LO

Morgenen etter parkerer Vårt Land ved Karismakirken, i et av Stavangers stille og vestlige boligstrøk. Tidligere hovedpastor Arnfinn Clementsen har i noen år vært lokalpolitiker for KrF. Han har anbefalt kristenfolk å stemme på partiet ved et så avgjørende valg som årets. Men Clementsen vil også tenke litt større om partiets fremtid.

– KrFs store velgergruppe ligger i det aktive kristenfolket. Men akkurat som Ap har et spesielt forhold til fagbevegelsen, må KrF ta vare på sitt forhold til et Kristen-Norge med alt sitt mangfold.

For ikke alle i LO stemmer Ap. Og ikke alle i Kristen-Norge stemmer KrF. Men slike forbindelser gir felles styrke. Og han mener det styrker felles verdier som er viktige for samfunnet.

– Mister vi et slikt forhold, kan KrF tape sin berettigelse og velgergrunnlag som politisk parti, forklarer Clementsen engasjert.

Støtten «stiller jo også krav til KrF»

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Clementsen ble en sentral skikkelse i Stavangers kristenliv fra 1980-årene og utover. Fortsatt er han en del av pastorteamet og har forkynnertjeneste på siden av KrF-engasjementet.

Han har kontakt med mange pastorer om dagen. Noen av dem flagger støtte til KrF, mange dukker opp med den gule KrF-rammen på Facebook.

– Det gir jo også KrF et forventningspress?

– Ja, ved dette valget er det spesielt viktig at mange står frem. Men det stiller jo også krav til KrF slik at det blir et vinn-vinn-forhold i fremtiden.

«Under sperregrensen? Det vil være helt tragisk»

Nordover på E39 passeres Sørbø kirke fra 1100-tallet. På de tidvis værharde knausene like ved står også et steinkors ved veien gjennom Rennesøy.

På den andre siden av Boknafjorden – på Karmøy – er nettopp frykten stor blant mange for at kristendommen med snart tusenårige røtter skal møte enda mer motvind. Også i det politiske Norge.

– Om KrF havner under sperregrensen? Det vil være helt tragisk. Og da tenker jeg på hva som kan skje med de kristne verdiene, sier en bekymret Anne Kristine Rosberg.

Hun er frivillig i butikken som NLM Gjenbruk driver på Avaldsnes, hyppig gjestet av hverdagsfolk som gjør handelen på en ny Coop Extra-butikk «vegg-i-vegg».

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Omtale som minoritet? «Et skummelt trekk»

Kollegaen Siv Stensland er like urolig for samfunnsdebatt som presser tradisjoner og verdier de står for.

– At kristne nå omtales som en minoritet, er også et skummelt trekk, sier Stensland

– Tidene har forandret seg svært fort. De som ikke er for de kristne verdiene, er også blitt mer pågående, mener Rosberg og legger til:

– Ikke det at jeg går rundt og «taler» om dette, men akkurat nå jeg er svært opptatt av å fortelle at jeg stemmer KrF.

Begge er fra Veavågen, lenger vest. Der er KrF slett ikke i minoritet: Ved forrige lokalvalg fikk KrF hele 40 prosent i valgkretsen.

Frp jobbet seg frem – da skjedde noe

Men i det som før var trygge KrF-strøk på vestsiden av Karmøy, har partiet i snart to tiår strevd med å holde stillingen.

Fremskrittspartiet presset seg på, med løfter om sterkere støtte til Israel enn KrF. Da Vårt Land laget reportasje om kommunevalgkamp på Karmøy for et tiår siden, traff vi flere som lot «Israels-saken» avgjøre partivalg.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

Er det i 2021 igjen det spørsmålet – og Frp – som kan tappe KrF i en skjebnestund?

– Det var ærlige, oppriktige frelste folk som da stemte Frp. Og mange blant de mange frikirkelige her. De syntes KrF var litt for svake i Israels-politikken. Og det er jo ingen synd å stemme FrP, sier Yngve Eriksen.

Israels-saken, skal den igjen tappe KrF?

Han er en annerledes KrF-profil, med lang lokalpolitisk fartstid, er hovedverneombud ved nøkkelbedriften Hydro Aluminium. Eriksen har også sittet i lederskapet for menigheten Saron på Åkra, en av de store i De Frie Evangeliske Forsamlinger.

KrFs livskamp i kjernestrøka.

– Hvilken plass har Israel-saken blant lokale velgere nå?

– Det har jevnet seg ut. Frp er ikke så sterke som for ti år siden. Også Frp har tapt oppslutning, mener han.

Lokalt er han en del av bakkemannskapet som kjemper for å redde KrF fra valgvalgkollaps.

– Hvis vi vil ha KrFs politikk i landet, ha friskoler og private barnehager der det er lov å fortelle at Jesus døde på korset, så kan vi ikke stemme SV eller Ap. Det forteller jeg.

Velgere er usikre – makan til valgkamp

Men både på arbeidssted og i forsamlinger møter han jevnt velgere som fortsatt er usikre, forteller Eriksen utenfor arbeidsplassen sin og der Vårt Lands tokt ender. Han kan ikke huske maken til valgkamp.

– Ja, nå står nesten alt på spill. Det er et drama på høylys dag som vi i villeste fantasier ikke hadde sett komme.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter