Nyheter

Fryser bistand: - Kan ødelegge alt man har bygget opp

AFGHANISTAN: Store, internasjonale fond fryser bistand til Afghanistan. Det bekymrer Afghanistankomiteen, som advarer mot konsekvensene.

Denne uka sa FNs generalsekretær at Afghanistan står ovenfor en «humanitær katastrofe» og at halvpartene av landets innbyggere trenger assistanse.

– En av tre afghanere vet ikke hvor de skal få sitt neste måltid fra. Mer enn halvparten av barna under fem forventes å oppleve akutt underernæring i det kommende året, sa António Guterres samme dag som det siste amerikanske flyet tok av fra flyplassen i Kabul.

Fredag kunne verdensorganisasjonen gjenoppta sine hjelpeflyginger inn i landet.

Advarer mot lang fondsfrysing

Samtidig er fond hos Verdensbanken og flere internasjonale fond, som har vært brukt til å finansiere blant annet helse- og utdanningstilbudet i landet, fryst. Generalsekretær i den norske Afghanistankomiteen Liv Kjølseth advarer mot at det man har lyktes å bygge opp i landet, kan kollapse.

– Nå har Verdensbanken kutta hele finansieringen til helsevesenet, så nå har de ikke noe helsevesen. De som jobber der nå, jobber uten lønn, sier hun

K

Venter på Taliban

Norge er blant landene som er med å få finansiere de såkalte multilaterale fondene. Siden 2001 har Norge bidratt med fire milliarder gjennom Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF). Også i år var midler satt av til dette.

Hos Utenriksdepartementet får Vårt Land opplyst at man trenger mer tid til å vurdere hvordan Taliban skal styre før man frigir midler fra ARTF.

– Verdensbanken driver primært langsiktig utviklingsbistand, og forholder seg til myndighetene. Banken har prosedyrer den følger når det skjer irregulære maktovertakelser, som i Afghanistan. Dette innebærer blant annet en midlertidig frys av midler til situasjonen er nærmere avklart, svarer statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen, på spørsmål fra Vårt Land.

Beslutningen om å fryse fond kommer for å sikre at midler ikke kommer i Talibans hender, peker han på.

Jobber uten lønn

Halvorsen understreker at Norge fortsatt gir midler til nødhjelpsarbeid gjennom organisasjoner som Røde Kors og organisasjoner i FN-systemet. Flere av disse organisasjonene driver også med utdanning og helse.

Taliban har foreløpig ikke hindret humanitært arbeid direkte. Men UD er allikevel bekymret for de humanitære konsekvensene av at folk ikke får del i helse og utdanning.

– Det er uten tvil svært store behov, og humanitære aktører vil ikke kunne fylle gapene dersom Verdensbanken skulle avslutte sitt engasjement. Vi gjør nå en avveining mellom økning i humanitære behov, og behovet for en prinsipiell linje overfor Taliban, sammen med andre giverland, opplyser Halvorsen.

---

Afghanistan

  • I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
  • Krigen anslås å ha kostet over 170.000 mennesker livet siden 2001, blant dem over 47.000 sivile.
  • Taliban inntok Kabul 15. august i år etter en ti dagers lynoffensiv. USAs siste soldater forlot byen litt før midnatt natt til 31. august.
  • Parallelt med det militære engasjementet økte bistanden til Afghanistan kraftig. Afghanistan ble i løpet av kort tid en av verdens største bistandsmottakere, og var i flere år også den største mottakeren av norsk bistand.
  • I 2020 mottok Afghanistan rett i underkant av 746 millioner norske kroner i bistand fra Norge.
  • Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger.
  • FN regner også med at rundt halvparten av befolkningen, vel 14 millioner mennesker, nå har behov for humanitær assistanse

---

Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen forstår dilemmaet, men håper man ikke bruker lang tid på avveiningen.

– Det er viktig å få inn humanitær hjelp, ja, men man må også ta vare på det man tross alt har bygget opp. Jeg forstår at det er en vanskelig balansegang, men her kan man ende opp med å ødelegge det lille som er bygget opp.

I tillegg til å fryse fond som finansierer utvikling i Afghanistan, har omverdenen fryst midler til den afghanske sentralbanken. Det betyr at de som jobber for internasjonale organisasjoner i Afghanistan, ikke får lønn.

Kjølseth frykter følgene av at organisasjonen nå ikke får betalt lønn til sine ansatte

– Vi har 800 ansatte. De er selvfølgelig bekymra og redde nå. Vi får rapporter om økt kriminalitet som følge av pengemangelen. Det er alvorlig. Men våre prosjekter går. Vi skal blant annet i gang med å rekruttere lærere som skal undervise både gutter og jenter. Det ser Taliban ut til å godta. Vi forholder oss til myndighetene enten vi liker dem eller ei, det har vi gjort i førti år, sier Kjølseth.

P

Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter