– Jeg har ikke noe håp for Bolsonaro. Han gjør politisk vinning på å ødelegge Amazonas, ødelegge skogvern, og ødelegge miljøreguleringer, sier Marcio Astrini, generalsekretær i Observatório do Clima, Brasils største nettverksorganisasjon for klima og miljø.
Han snakker fra et Zoom-møte på skjermen. Med seg har han fire andre ansatte i organisasjonen. Gjennom det timelange møtet, fremstår de alle resignerte. De er frustrerte over situasjonen i landet, og kjenner på en vedvarende følelse av håpløshet. De opplever at 35 år med fremskritt på miljøfronten har blitt ødelagt på 2,5 år. Alle piler peker i feil retning, og fremskritt under Bolsonaro virker umulig.
Kommunikasjonssjef Claudio Angelo forteller at det eneste som driver ham nå, er sinne.
– Jeg er så sint på alt. Sinnet er det som holder meg gående mot denne regjeringen. Vi er nødt til å ha noe å gjenoppbygge fra når regjeringen går av, når marerittet er over. Vi ser at det skjer i USA etter Trump, og vi håper det kan skje i Brasil, sier Angelo.
For Observatório do Clima handler det nå om å begrense skadeomfanget.
Sinnet er det som holder meg gående mot denne regjeringen
— Claudio Angelo, kommunikasjonssjef i Observatório do Clima
Lovendringer
Høsten 2022 er det presidentvalg i Brasil. Landet har nest flest koronadødsfall i verden, med over en halv million døde. Den dårlige håndteringen av koronakrisen har ført til at Bolsonaros popularitet er fallende, ifølge meningsmålinger. Det gir klimaorganisasjonen håp om at hans presidentperiode kan nærme seg slutten.
Likevel kan situasjonen for klima, miljø, menneskerettigheter og Amazonas bli verre før den blir bedre.
Observatório do Clima peker på fem lovendringsforslag til behandling i Kongressen, som kan føre til forverring på flere fronter om de blir vedtatt:
- Endring av urfolksområder: Lovforslaget utfordrer avgrensningen av urfolksområder, og gjør det mulig for nasjonale myndigheter å ta kontroll over dem under visse kriterier. Loven vil gjøre det lovlig å gjøre inngrep i urfolksområder, som veiutbygging og landbruk, uten å konsultere innbyggerne. Gruvedrift som i dag er ulovlig, kan bli lovlig flere steder.
- Gruvedrift i urfolksområder: Tillater gruvedrift og bygging av vannkraftverk i urfolksområder hvor det fortsatt pågår prosesser med å lage grenser. Dette er i utgangspunktet i strid med grunnloven, og saken skal behandles av en spesialkomité.
- To forslag om «land grabbing»: Gir amnesti til alle som tok kontroll over avskoget land ulovlig fram til desember 2014. Fører til mindre kontroll med dem som okkuperer land ulovlig. Oppmuntrer til ytterligere avskoging.
- Miljøsertifisering: Utvider listen over aktiviteter som er unntatt miljøsertifisering, og gjør sertifiseringskrav til unntak heller enn regelen. Vil gjøre de delstatene med minst miljøkrav mest attraktive å investere i. Svekker generelt landets naturvern.
– Disse lovforslagene er veldig farlige, og har stort potensial til å øke avskoging og voldsbruk i Amazonas, sier Marcio Astrini.
Lovendringer er også vanskeligere å omgjøre for fremtidige regjeringer enn for eksempel presidentordre.
[ Nær 25.000 nordmenn vil stanse handelsavtale med Brasil ]
Vippepunktet
Endringene i Brasil under Bolsonaro rammer ikke bare Brasils innbyggere negativt. De rammer hele verden. Den ferske hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) viser at det haster mer enn noen gang å kutte utslipp for å hindre global oppvarming på 1,5 og 2 grader.
Da spiller regnskogen Amazonas en viktig rolle, påpeker Anders Haug Larsen, leder for politikk-avdelingen i Regnskogfondet.
– Det er ingen av scenarioene i den siste IPCC-rapporten hvor verden klarer målene i Parisavtalen uten at vi også tar vare på regnskogen, sier Larsen.
Avskoging er Brasils største kilde til klimagassutslipp hvert år. Om Amazonas forsvinner helt, vil det akselerere oppvarmingen så dramatisk at det alene gjør at 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde.
Risikoen for at skogen kan kollapse, er reell. Det er vanskelig å slå fast sikkert når et slikt vippepunkt blir nådd, men det er allerede tegn på at flere deler av skogen er alvorlig svekket.
– I områder hvor det er mye avskoging, ser du nå at det er mindre nedbør enn i de områdene hvor skogen er mer intakt, sier Larsen.
Amazonas har de siste årene for første gang begynt å slippe ut mer CO₂ gjennom avskoging og skogbranner enn den tar opp gjennom fotosyntese, ifølge en omfattende studie publisert i tidsskriftet Nature i juli.
[ Når regnskogen Amazonas forsvinner, blir konsekvensene dramatiske ]
Landbrukskollaps
---
Amazonas:
- Regnskogen Amazonas er minst 50 millioner år gammel.
- 60 prosent av skogen ligger i Brasil.
- Kan inneholde så mye som en tredjedel av verdens plante-, dyre- og insektarter.
- En femdel av Amazonas i Brasil har forsvunnet på 50 år. Her skyldes over 60 prosent av avskogingen at områder er blitt omdannet til beitemarker for kveg.
- Avskogingen i Brasil var på det høyeste i 1997 og 2004. Fra 2004 fram til 2012, året med minst avskoging, sank den årlige avskogingen med 80 prosent.
- Avskogingsraten har vært stabilt lav mellom 2009 og 2018, men har skutt i været de tre siste årene under Bolsonaro.
---
– Situasjonen blir stadig mer kritisk. Jo mer som er avskoget, jo mer sårbar er den skogen som står igjen, sier Solveig Aamodt, som forsker på klimapolitikk i India og Brasil ved Cicero senter for klimaforskning.
I 2020 ble det hogget ned 10.800 kvadratkilometer regnskog i Brasil, det høyeste tallet på tolv år. Avskogingen de første seks månedene i 2021 er 8 prosent høyere enn i fjor. Etter at Bolsonaro kom til makten i 2019, har både lovlig og ulovlig avskoging i den brasilianske delen av Amazonas økt kraftig.
Ulovlig avskoging har gått opp fordi Bolsonaro har bevilget mindre penger til å slå ned på lovbrudd. Lovlig avskoging har gått opp fordi flere får lisenser til hogst for å utvide landbruksområder, utvinne mineraler og bygge kraftverk.
– Bolsonaro tar ikke klima på alvor. Han har ikke noe mål om å bevare urfolk og deres kulturer. Han tenker at Brasil har så mye skog, så hvorfor skal de ikke få lov til å bruke den? Økonomisk vinning og økonomisk vekst kommer først, sier Aamodt.
Bolsonaros regjering tar ikke innover seg kunnskap som går imot deres politikk.
— Solveig Aamodt, forsker ved Cicero
Helt
Mens klimaaktivister i Brasil kjenner på håpløsheten, ser Brasil-kjenner og seniorrådgiver ved Klimahuset i Oslo, Torkjell Leira, også mulighetene.
– Det er ikke mer enn ti år siden Brasil var verdens klima- og miljøhelt fordi landet klarte å redusere avskogingen dramatisk, nærmest mot alle odds. Dit kan Brasil komme igjen, mener Leira.
Mellom 2004 og 2012 reduserte landet avskogingen med over 80 prosent.
– Både forskere, politikere, næringsliv og miljøvernere vet hva som skal til for å få bukt med den mest alvorlige avskogingen, og alle vet at det er mulig, uten at det går ut over den økonomiske veksten. Men det største hinderet for komme tilbake dit er dessverre landets sittende president.
[ Norske Storebrand legger press på Brasil for å stanse avskoging ]
Sinke
Brasil var også en klimahelt på andre områder. Landet var lenge en stor pådriver for internasjonalt klimasamarbeid gjennom FN. For eksempel ble FNs klimakonvensjon vedtatt på det store miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992.
Nå trenerer de forhandlinger knyttet til Parisavtalen, og bidrar til å forsinke og svekke det internasjonale klimaarbeidet.
– For de små utviklingslandene, som sårt trenger at spesielt de rike landene kutter klimagassutslippene, er det negativt at Brasil nå ikke lenger er en pådriver for globale løsninger som også er sosialt rettferdige for land i Sør, sier Cicero-forsker Solveig Aamodt.
Mens flere land, inkludert Norge og EU, det siste året har levert inn forsterkede mål for klimakutt gjennom Parisavtalen, har Brasil levert inn et mål som i praksis er en svekkelse fra det de leverte i 2016.
– Bolsonaro bryr seg ikke. Jeg forventer ingen endringer under denne presidenten, konkluderer Marcio Astrini i Observatório do Clima.
[ Brasils regjering saksøkt for å ødelegge norsk regnskogssatsing ]
