Nyheter

Aktivister ut av Afghanistan: – Vi har kanskje ikke mer enn 48 timer

EVAKUERING: Det haster å få kvinneaktivister og menneskerettighetsforkjempere ut av Afghanistan. – Vi har kanskje ikke mer enn 48 timer, sier Ingrid Rosland i Raftostiftelsen.

En canadisk soldat går gjennom et kontrollpunkt ved flyplassen i Kabul. Foto: Victor Mancilla/U.S. Marine Corps via AP / NTB

Ingrid Rosland i Raftostiftelsen forteller Vårt Land at de er i tett dialog med Utenriksdepartementet (UD) og internasjonale organisasjoner.

Rosland mener Norge har et ansvar for å få ut menneskerettighetsforsvarere og kvinneaktivister, men at myndighetene ikke har vært tydelige på hvor mange som skal få komme ut, og ikke brukt alle muligheter.

– Det sitter folk på flyplassen i Kabul som hadde vært enkelt å få ut. Norge har mulighet til å utstede visum der og da. Det har Storbritannia og USA gjort, blant annet. Vi har også sett at folk sitter og venter i naboland som Bahrain og Qatar. Her kunne Norge fått i stand kommersielle flyvninger og hentet dem, sier hun til Vårt Land.

Kort tid å evakuere

Ingrid Rosland er seniorrådgiver i menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen, med ansvar for program for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og arbeider mye med kvinnelige prismottakere og menneskerettighetsforsvarere.

– Vi prøver å utvide rommet for å få dem ut. Taliban presser, og nå ser det ut som om vi ikke har mer enn 48 timer på oss for å få folk ut. Vi ønsker at norske myndigheter skal legge enda sterkere press på USA for å utvide dette evakueringsrommet, det er vi helt avhengige av.

USA og Nato skal være ute av Afghanistan innen tirsdag 31. august. Taliban har sagt at de ikke vil utsette denne fristen, og USAs president Joe Biden vil heller ikke bli lenger. Til tross for at flere allierte land har protestert, vil Biden fortsatt trekke de siste amerikanerne ut innen førstkommende tirsdag. Under en kort pressekonferanse tirsdag kveld, sa han at USA var i rute.

– Jo raskere vi blir ferdig, jo bedre, sa Biden.

Dette bekymrer organisasjoner og frivillige organisasjoner som jobber med personer inne i Afghanistan, som nå er i stor fare.

Ingrid Rosland, Raftostiftelsen

Raider kontorer og hjem

– Vi vet at Taliban raider både hus og kontorer på jakt etter kvinnelige journalister og andre som jobber for kvinners rettigheter. Såkalte trygge hus er også gjennomsøkt, mange har såvidt unnsluppet. Andre har gått under jorden. Taliban begynte å oppsøke utsatte afghanere i provinsene etterhvert som de tok over kontrollen der. Nå går Taliban fra dør til dør i Kabul, sier Rosland, og oppsummerer:

– Dette er en målrettet aksjon fra Taliban.

Ingrid Rosland er ikke optimistisk med tanke på å få aktivistene til Kabuls flyplass, og på et fly ut. Veiene inn til flyplassen er stengt, og afghanere hindres i å reise dit. Hun mener det ikke vil være mulig å få flere ut av landet om ikke USA fortsetter å sikre flyplassen etter 31. august.

I Raftostiftelsen jobber de med kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, kvinnelige journalister, og fredsbyggere inne i Afghanistan. Sammen med norsk Pen, Det Norske Menneskerettighetsfond og Afghanistankomiteen inngår Raftostiftelsen i en uformellt koordinert gruppe, som jobber for å få disse menneskene i sikkerhet utenfor Afghanistan.

Vi vet at Taliban raider både hus og kontorer på jakt etter kvinnelige journalister og andre som jobber for kvinners rettigheter.

—  Ingrid Rosland, Raftostiftelsen

Rosland sier at ulike land jobber på ulike måter for å få folk ut, og at det er svært viktig å koordinere mellom nasjoner.

– Vi er i tett dialog med Utenriksdepartementet (UD) og internasjonale organisasjoner for å få folk på lister over de som skal evakueres. Koordinering er viktig – noen aktivister kan ha fått syv visum, andre ingen, sier hun.

Afghanere og utledninger i kø for å komme om bord i et amerikansk C-17-fly for å flys ut av Kabul. Foto: Senior Airman Brennen Lege / U.S. Air Force via AP / NTB

Dette skjer fordi aktivister kan være registrert på flere lands oversikt over utsatte personer som må komme seg ut.

– Vi må nøste opp, finne ut hvem som er på hvilke lister, og sikre dem. Det betyr blant annet å sikre hvem som har tilgang til listene, av sikkerhetshensyn, sier Rosland.

Hadde møte med UD

Mandag hadde den uformelle gruppa møte med UD, og tirsdag sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at regjeringen har «fra tidligere tatt en beslutning om at sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforkjempere og journalister, særlig kvinner, skal prioriteres for vern som flyktninger».

– Arbeidet med å gi slik beskyttelse er vi i gang med, men er også svært krevende. Vi har også tett kontakt med norske sivilsamfunnsorganisasjoner om situasjonen for menneskerettighetsforsvarere og kvinneaktivister, og hadde et godt møte med mange av organisasjonene i dag, sa Eriksen Søreide på et pressemøte.

Ingrid Rosland sier til Vårt Land ar hun er takknemlig for at prioriteringen ble tydeliggjort etter møtet.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter