Hun gir seg ikke før fangene er ute

– Jeg håper vi ses snart igjen, smiler direktør ved Nobels Fredssenter, Kjersti Fløgstad, til den godt bevoktede gjesten denne fredagsettermiddagen.

– Ja, la oss håpe det svarer hviterussiske Svetlana Tikhanovskaja, som akkurat har rukket å bli spilt inn som kandidat til fredsprisen sammen med demokratiaktivister i Polen og Ungarn.

[ Kva veljartype er du? ]

– Kan ikke gi meg

Omvisningen på Nobels Fredssenter er en av de siste postene i et hektisk Norgesbesøk. Noen få andre besøkende skvetter til side for Tikhanovskajas sikkerhetsentourage. En hviterussisk opposisjonsleder beveger seg ikke rundt alene.

Men for Tikhanovskaja er det ikke nobelpris hun vil snakke om når hun setter seg ned på et av fredssenterets møterom med Vårt Land. For henne er det en ting som betyr noe, og det er kampen for å få mannen Siarhjej Tikhanovski og hundrevis av andre demokratiforkjempere ut av hviterussiske fengsler.

– Jeg kan ikke gi meg før de er ute, jeg har rett og slett ikke noe valg, sier hun.

[ Svetlana Tikhanovskaja takker Norge for støtten ]

Vår som ble til vinter

Det kom som en overraskelse på mange som kjente Hviterussland da en ny type opposisjon reiste seg i forbindelse med fjorårets presidentvalg. Tøværet startet på forsommeren, da Tikhanovskajas mann reiste rundt i landet og snakket med hviterussere flest. Videoene la han ut på YouTube,

– I svært mange år holdt folk seg unna politikk, dette endret seg steg for steg i fjor. Mannen min reiste fra by til by, og snakket med folk, og folk sa sin mening. Så noe har skjedd med folk, mener Tikhanovskaja, som selv ble presidentkandidat da mannen ble fengslet i opptakten til valget.

Selve valget ble avholdt 9. august i fjor, og kort tid etter ble sittende president Aleksandr Lukasjenko erklært som vinner. Men opposisjonen mente deres kandidat, Thikanosvkaja, var vinneren.

Selv måtte hun flykte til Litauen, mens folk tok til gaten i Hviterusslands hovedstad Minsk.

---

Hviterussland

• Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko (66) har vært president i Hviterussland siden 1994. Skarpt kritisert av vestlige land for sitt autoritære styre. Blir kalt «Europas siste diktator».
• Fikk over 80 prosent av stemmene i presidentvalget i Hviterussland 9. august i fjor, ifølge de offisielle resultatene. Valget er blitt sterkt kritisert av andre europeiske land, og den hviterussiske opposisjonen anklager Lukasjenkos regime for valgfusk.
• Opposisjonen mener deres kandidat Svetlana Thikanovskaja vant valget. Thikanovskaja bor i dag eksil i Litauen.
• I etterkant av presidentvalget var det store demonstrasjoner i Hviterussland med krav om Lukasjenkos avgang. Presidenten har avvist kravene.

---

– Det er en ny generasjon som ikke finner seg i hva som helst. Hvert eneste valg avholdt i Hviterussland siden 1994, kanskje med unntak av det første, har vært rigget. Og hver gang har det vært det en liten gjeng som demonstrerte, uten at det kom til noe mer. Folk var redde. Men denne gangen fant folk stemmen sin, de fant stoltheten og gjenvant verdigheten.

[ Mener Yara må bli i Hviterussland ]

Regimet var redde

Den korte politiske våren i Hviterussland ble brått og brutalt slått ned. Et samarbeidsråd, bestående av Tikhanovskaja og seks andre ba Lukasjenko om å trekke seg og starte forhandlinger med opposisjonen. Et år senere er alle medlemmene i dette rådet fengslet eller i eksil.

Også hundrevis av andre aktivister og journalister ble kastet i fengsel. Tikhanovskaja tror regimets brutale svar på protestene skyldes at de ble redde.

– De trodde at når de først slo ned på protestene ville folk bli redde og roe seg ned. Som før. Men det de ikke skjønte var at denne gangen var det annerledes. Denne gangen ville folk kjempe. Det førte til at stadig flere ble kastet i fengsel, og det siste året har vi også for første gang fått en diaspora. I stedet for å slå ned bevegelsen, har regimet klart å mobiliser for den. Folk gir seg ikke, selv om det kan betyr fengsel eller at man må i eksil, mener Tikhanovskaja

[ Tillit meir verdt enn millionar ]

For fangenes skyld

Siden Tikhanovskaja havnet i eksil har hun reist verden rundt for å samle støtte til å fortsette kampen for regimeendring i hjemlandet. Hun har bedt om sanksjoner, og om støtte til bevegelsen som nå har organisert seg i eksil. Hun har møtt president Joe Biden i USA, og Boris Johnson i Storbritannia.

To ganger har hun også rukket å besøke Norge, og i det dette andre besøket er i ferd med avsluttes, ser hun et øyeblikk litt sliten ut. Men bare et øyeblikk, før hun igjen henter opp styrken og argumentene igjen. Hvor tar hun det fra?

– Jeg tenker på mannen min i fengsel, og barna som må vokse opp uten å se ham. Hvordan kan jeg i det hele tatt stoppe å gjøre det jeg gjør. De har ikke gitt meg noe valg, nå må jeg kjempe. For ham, for barna og for landet mitt. Hvordan kan jeg stoppe å gjøre dette?

– Hva mener du resten av verden bør gjøre?

– Omverdenen må følge med. EU, Norge, folk utenfor. De kan engasjere seg, skrive brev til fangene. Og dere som er journalister må skrive om Hviterussland. Det foregår en kamp mellom demokratiet og autokratene, og i Europa står det slaget i Hviterussland akkurat nå.