Ap toner ned kontrakt-krav - haster ikke med omkamp om livssyn

I deler av Livssyns-Norge hersker det uro om rødgrønne partier rask kan iverksette nye krav til sektoren raskt etter en valgseier. Men da livssyns-topper på Stortinget møttes til debatt under Arendalsuka, brukte både Aps- og Sps talskvinner anledningen til å kjøle ned spekulasjoner. Og Ap nærmest avlyste altså en omdiskutert, ny samfunnskontrakt.

– Å reversere store deler av den nye tros- og livssynsloven står ikke øverst på listen til hverken Sp eller Ap, sier Åslaug Sem-Jacobsen til Vårt Land.

Hun er Sps talskvinne på feltet og kan få en nøkkelrolle for partiet når vilkår for tros- og livssynssektoren skal ha sin plass i et eventuelt nytt regjeringsprogram. Under debattmøtet i regi Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) med spørsmålet «om nytt lovverk trues allerede», kom både Aps og Sps talsfolk med antydninger om hva som er i vente.

[ KrF-toppene slår full alarm om sperregrensen ]

Endringer, når? «Vet ikke», svarte Ap

Da rødgrønne partier i fjor tapte kampen om blant annet skjerpede likestillingskrav og høyre krav til medlemsstøtte i den nye tros- og livssynsloven, var de raske med å varsle omkamp om enkeltpunkter. Nå er tonen en annen. Hverken Ap eller Sp har noe hastverk:.

– Jeg vet ikke, svarte Aps Kari Henriksen på direkte spørsmål fra debattleder Veslemøy Østrem om de ville gå i gang med endringer etter en valgseier.

Ap-talskvinnen antydet at dette også vil avhenge av hvem som får statsrådsansvaret for sektoren og hvilke saker som da fort skal på bordet.

Snarlig stor-rydding i lov blir det ikke

Sp-talskvinnen signaliserte at spørsmålet «likestilling og at styrer er demokratisk valgt» er viktige i partiets livssynspolitikk. Men å rydde grundig i det nye lovverket er ikke aktuelt, poengtererte Sem-Jacobsen overfor Vårt Land etterpå:

– I loven var det et par punkter vi syntes var feil. Disse vil vi drøfte - og dette kan bli en del av en regjeringsplattform. Men det er altfor tidlig å fastslå om vi vil gjøre dette med én gang, sier hun.

Aps «samfunnskontrakt»? Den er her allerede

Da nytt tros- og livssynslovverk passerte Stortinget i fjor vår, foreslo Ap å vedta en egen samfunnskontrakt for organisasjoner på feltet. Fremstøtet møtte reaksjoner og har skapt heftig debatt både før og etter lovvedtaket.

Og i det nye programmet Ap vedtok på landsmøtet i vår, går partiet til valg på å «utarbeide og inngå en samfunnskontrakt med trossamfunn som mottar offentlig finansiering». Den skal blant annet bidra til at tros- og livssynssamfunn sammen med det offentlige skal bidra til å jobbe «aktivt for integrering, bedre likestilling og økt kunnskap om norske lover».

Men i panelsamtalen i Arendal, fastslo Henriksen at Aps kontrakt er her allerede. Det er i paragraf seks i den nye livssynsloven. Den omhandler forhold som gir myndighetene rett til å nekte tilskudd, blant annet det å bryte lovbestemte diskrimineringsforbud og alvorlig krenke rettigheter og friheter.

---

Ny tros- og livssynslov

• 1. januar 2021 trådte ny lov om tros- og livssynssamfunn i kraft.
• For å kunne bli registrert og være berettiget til tilskudd, må tros- og livssynssamfunn ha minst 50 medlemmer. Dette var et kjernepunkt i avtalen regjeringen gjorde med Frp om flertall for loven.
• Rødgrønne partier vant ikke frem med krav om 40 prosents andel kvinner i styrende organer i trossamfunn. Men registrerte tros- og livssynssamfunn skal hvert år rapportere om sin virksomhet til tilsynsmyndigheten. Det inkluderer kjønnslikestilling.

---

«De kan slappe av, bortsett fra om likestilling»

– Det kommer altså ikke noen kontrakt utover det Stortinget alt har vedtatt?

– Formuleringer om likestilling og dialog vil henge igjen og må komme, svarer Ap-talskvinnen.

– Men med Ap kommer det altså ikke noe nytt dokument eller regler som trossamfunn må «signere»?

– Nei. Da programmet vårt var i emning, ønsket vi formuleringer om en gjensidig forståelse av om plikter ved tilskudd fra staten. De ligger alt i lovverket, som det er full politisk enighet om. Men for å gjøre innholdet reellt, trengs det en videre dialog med tros- og livssynssamfunnene.

– De som frykter en ny Ap-forordning overfor trossamfunn kan altså slappe av?

– De kan slappe av, bortsett fra om likestilling, svarer Henriksen.

Det er ikke statens ansvar å fullfinansiere alt menighetsarbeidet i dette landet

—  Sp's Åslaug Sem-Jacobsen

Vil sjekke ut dagens tilskuddskrav

Men om Ap og Sp skulle danne regjering sammen, kan grensen for hvor mange medlemmer et trossamfunn må ha for for å få støtte, bli hevet. Sammen med Frp fikk regjeringen i fjor vedtatt en grense på «lave» 50, mens Ap ønsket krav om minst 500. Sp ville sette grensen ved 100.

I gårsdagens Vårt Land advarte KrF-topp i Oslo, Espen Andreas Hasle, mot at Aps linje ville frata hundrevis av trossamfunn statsstøtte. I debatten i Arendal lød det varsko om konsekvensene fra hans partifelle Jorunn Gleditsch Lossius. Høyre frykter også for dagens 50-grense om rødegrønne overtar:

– De kommer til å utrede en modell Sverige har, spådde Høyres Kristin Ørmen Johnsen.

Og det bekreftet Aps nøkkelpolitiker langt på vei. Sverige har en langt høyere terskel for å tildele statsstøtte.

– Men her kan organisasjoner samordne seg, sa Aps Henriksen.

– Det er ikke statens ansvar å fullfinansiere alt menighetsarbeidet i dette landet, påpekte Sps Sem-Jacobsen.

[ Miniparti-kampen: Partiet De Kristne kaprer flere enn partiet Sentrum ]