Guri Melby åpner for samarbeid til venstre

SOMMERINTERVJU: Sentrum er dødt som politisk fellesskap, men Venstre kan på sikt samarbeide begge veier, mener Guri Melby.

Nyheter

– Dette har vært turbulente år for Venstre, år preget av uro, sier Venstre-leder Guri Melby.

Et langt intervju i sola i Spikersuppa i Oslo lir mot slutten. Melby har fått galluper i fanget som viser et soleklart rødgrønt flertall og lave 2,9 prosent for Venstre. Sist partiet nådde sperregrensa på fire prosent var i juli 2019.

Bak seg har Venstre åtte år med turbulent samliv i Erna Solbergs borgerlige koalisjon, deriblant et vanskelig valg om å gå i regjering med erkerivalen Frp. På toppen kom fjorårets opprivende lederstrid, som tvang Trine Skei Grande til å trekke seg som partileder.

– Vi hadde kanskje ikke så mye å tære på som et lite parti. Jeg tror vi må erkjenne at det kommer til å ta tid å bygge opp Venstre igjen, sier Melby.

Stille før stormen i sommerstille i Oslo

Sommerstillheten har senket seg over Oslo når Vårt Land treffer Guri Melby. Dette er før valgkampen hardnet til og pressen begynte å bore i samholdet på rødgrønn side.

Det er før Venstre og KrF avviste å sikre flertall for et eneste budsjett fra en Ap/Sp-regjering. Og det er før Vedum erklærte at Venstre og KrF har sviktet sentrumsverdiene.

I Spikersuppa på terskelen til fellesferien er skuldrene og tempoet lavere når Melby svarer på spørsmål om:

  • Hvem Venstre kan samarbeide med hvis de borgerlige taper makten.
  • Sentrum som «en tredje vei» og et selvstendig alternativ i norsk politikk.
  • Et vanskelig halvår for «Lærer-Venstre».
Guri Melby

Mener sentrum er dødt

En uke i forveien har tidligere statsminister og KrF-leder, Kjell Magne Bondevik, vært ute i Vårt Land og heiet fram at et Sp i medvind hadde lansert Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat. Han øynet håp om at sentrum på sikt kan utfordre todelingen av politikken igjen.

Det gjør ikke Guri Melby. Sp har flyttet seg milevidt unna Venstre i klimapolitikken og i «nasjonalistisk og proteksjonistisk» retning under Vedums ledelse, mener hun.

– Hva legger du i nasjonalistisk?

– Retorikken om vaksiner er ett eksempel: sikre Norge først, drit i resten av verden, helst uten EU. Venstre er derimot et internasjonalt orientert parti.

– Finnes sentrum fortsatt, som en selvstendig blokk og politisk retning?

– De tre partiene som var i sentrumsregjeringen på 90-tallet, har tatt veldig ulik retning de siste tiårene. I dag er det ikke noe stort fellesskap mellom dem.

– Svaret er nei?

– Ja, svaret er nei hvis du tenker på partier.

– Kan samarbeide begge veier

Guri Melby gir imidlertid Bondevik rett i én ting: Et regjeringsskifte kan føre til nye allianser i norsk politikk.

– Får vi en ny regjering, vil det gjøre noe med dynamikken mellom de andre partiene. Dersom man tror at alle samarbeidskonstellasjoner skal være like om 20 år, tar man feil. Partier flytter seg og endrer seg, sier Melby.

– Kan Venstre støtte en Ap/Sp-regjering fra sak til sak?

– Havner Venstre i opposisjon, så vil vi ønske å påvirke politikken i vår retning. Er vi enig med en regjering i en sak, så er det ingen grunn for oss til å la være å støtte den saken.

– Foretrekker du en sentrumskonstellasjon sammen med Ap i veien til makt, eller er du fornøyd med de to blokkene vi har nå?

– Jeg er ikke fornøyd med blokksituasjonen nå, men med regjeringen vi sitter i. Min ambisjon er et større Venstre, som kanskje kan være en maktfaktor på en annen måte enn i dag. Styrken i et sentrumsparti er jo at man reelt kan samarbeide begge veiene. Og det mener jeg er fremtiden for Venstre.

– Venstre kan altså inngå i et budsjettsamarbeid til venstre for dere også?

– På sikt så mener jeg det. Men slik de ulike partiene har plassert seg politisk her og nå, så er det eneste samarbeidet vi kan forplikte oss til knyttet til dagens regjeringspartier. Men hva som er aktuelt om fem til ti år? Jeg tror ikke det har noen hensikt for oss å være låst til det ene eller andre samarbeidet.

Rødgrønn vind og ulikhet på dagsorden

Men skal Venstre ha noe å si, må partiet først berge seg over fireprosentgrensen for utjevningsmandater ved valget 13. september. Målinger viser en kraftig venstresving blant velgerne, og at ulikhet har blitt en viktigere sak for dem enn før.

– Hva er Venstres svar til dem som mener at forskjellene har økt?

– Det er fullt mulig å belegge at ulikheten har økt, men også at vi har gjort mye for å hindre det. Langsiktig er tilgang på god utdanning, og at foreldre er i jobb, det viktigste for å hindre at sosiale utfordringer går i arv. Derfor satser vi på kvalitet i barnehagene, kvalifiserte lærere i skolen og tidlig innsats mot frafall.

På kortere sikt har regjeringen innført gratis kjernetid i barnehagen og økt barnetrygden for de yngste.

– Gratis kjernetid er en av Venstres viktigste seiere og gir over 40.000 barn 20 timer gratis barnehage i uka. Det betyr flere barnehagebarn med innvandrerbakgrunn og at deres foreldre kan lære norsk eller finne jobb, sier Melby.

Selv trekker hun fram rusreformen som en viktig sosialpolitisk reform. Den norske straffelinjen rammer sosial skjevt og der har restriktive Ap og Sp sviktet, mener Melby.

Guri Melby

---

Fire raske spørsmål

– Hva har vært din viktigste politiske seier siste periode?

– Å fjerne tidsbegrensningen på å fullføre videregående skole. Vi går fra en rett til å starte til en rett til å fullføre. Det tror jeg vil bety mest for flest og gjøre at flere fullfører.

Hvilken egenskap får du mest bruk for fram mot valget?

– At jeg ikke blir så lett stressa.

– Hvilken politisk motstander setter du mest pris på?

– Torstein Tvedt Solberg, Aps skolepolitiske talsperson. Han er hyggelig og morsom. Jeg liker at man kan være spiss i debatter og likevel ha en annen tone utenom.

– Hva har du gjort i sommer?

– Valgkamp, men også ferie med familie og barn. Jeg brakk armen i fjor sommer, så i år har jeg også tatt igjen tapt bading. Jeg er veldig glad i å bade.

---

«Gi meg én god grunn til å stemme Venstre»

Så langt i august gir snittet av målingene grunn til forsiktig optimisme for Venstre: 3,8 prosent er nærkontakt med sperregrensen. Venstre begynte så smått å øke i juli og lenge før FNs klimapanel leverte sin sjokkrapport.

Men når Vårt Land intervjuer Guri Melby i juli viser snittet altså kritiske 2,9 prosent. «Gi meg én god grunn til å stemme Venstre igjen», sukket en venn av journalisten da han fikk nyss om intervjuet.

Har du et svar til ham, Melby?

– Fordi Venstre er det eneste partiet som tar vare på klima og miljø, og som samtidig skaper nye arbeidsplasser.

I vår kvesset Venstre klimapolitikken sin ytterligere. Nå vil Melby ha Høyre med på stopp i nye tillatelser til å lete etter olje. Erna Solberg sier nei, men har unnlatt å utelukke det fullstendig.

– Er det realistisk å vinne fram?

– Det avhenger av Stortingets sammensetning og styrken vår. Vi stiller ikke ultimatum, slik MDG gjør. De stiller seg bare på sidelinjen. Det verste for klimaet er å ikke ha et miljøparti i regjering i møte med alle de små og store sakene som behandles hver dag, sier Melby.

Guri Melby

Tror Frp-samarbeid har kostet mest i vest

Venstre har derimot til felles med MDG at begge står klart sterkest i Oslo-regionen. Slik har det vært over tid. Det er ikke en ønsket situasjon, ifølge den ferske Venstre-lederen.

– Det er altfor sårbart dersom det bare er Oslo og Akershus og et par sånne «satellitter» rundt omkring, sier Melby, som minner om at partiet har stått på barrikadene for å flytte statlige arbeidsplasser til distriktene.

I juni tydet NRKs supermåling på krisetall også i slike «satelitter» – bastioner i partiets gamle kjerneområder på Vestlandet:

– Hva har gått galt for Venstre i vest?

– Jeg tror nok at det er i vest vi har tapt mest på å inngå i forpliktende samarbeid, sier Melby, etter en kort pause.

– Med Frp mener du?

– Ja.

Guri Melby

---

Guri Melby om Venstre

– Er Venstre et sentrumsparti?

– Ja.

– Er Venstre et borgerlig parti?

– Ja, men vi er først og fremst et liberalt sentrumsparti, selv om vi samarbeider godt på borgerlig side. Nå sitter vi i regjeringen vi gikk til valg på for fire år siden, og den vi ønsker skal få gjenvalg.

– Er Venstre et sosialliberalt eller liberalt parti?

– Det er en ikke-diskusjon. Vi er begge deler. Det er bare ulike ord. Noen ganger sier jeg sosialliberalt for å fremheve den sosiale delen av Venstre, for eksempel.

---

Melby: Venstre er ikke et lærerparti, men et skoleparti

Det var ikke gitt at det var Guri Melby som skulle bli valgt til Trine Skei Grandes etterfølger i fjor høst. Lenge sto Venstres lederstrid mellom rivalene Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn. Til sist var det likevel Melby som valgkomiteen klarte å samle seg om.

– Du ble omtalt som Grandes favoritt, dere kommer begge fra Trøndelag, har bakgrunn fra skoleverket og var på omtrent samme alder da dere ble valgt til leder. Hva har du tenkt å gjøre annerledes?

– Trine er et politisk forbilde, men vi er ulike. Det vi har til felles, og som jeg tror gjorde at jeg ble partileder, er at vi er godt plantet midt i Venstre. Vi tilhører ikke noen fløy.

Melby overtok som kunnskapsminister etter Grande i mars 2020, rett før koronapandemien traff Norge, og fikk ros for inntredenen den gang. 2021 har derimot vært vanskeligere. Melby har fått kritikk for ikke å sikre lærernes plass i vaksinekøen, og for å skape usikkerhet ved å vente med å avlyse muntlig eksamen.

Og Melby la seg bokstavelig talt langflat etter å ha omtalt fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi som «mindre» da hun lanserte regjeringens fullføringsreform for videregående skole.

Skjermdump.

– Har det vært en vanskelig vår for lærerpartiet Venstre?

– Mange ynder å kalle Venstre et lærerparti. Jeg har vært mest opptatt av å profilere Venstre som kunnskaps- og skoleparti. Vi er ikke et parti for en yrkesgruppe, men for at alle barn skal ha like muligheter i skolen. Det betyr at vi stiller tøffe krav til lærerne. Det er ikke sikkert at det er det beste for å innynde seg hos dem, men på sikt er det best for barna, sier Melby.

Hun lar det skinne gjennom at hun mener noe av kritikken hun har fått, har vært urimelig.

– Jeg var tydelig på at vi i en pandemi vil mangle beslutningsgrunnlag og gjøre feil. Det er sikkert ting som kunne vært håndtere bedre, men det var det beste jeg og vi greide der og da. Eksamen er et eksempel på en sak med gode argumenter begge veier, og der en aldri vil gjøre alle til lags sier hun.

Guri Melby

«En avslappet humanist»

Heldigvis for Guri Melby lar hun seg ikke stresse så lett. Etter å ha blitt personlighetstestet i NRKs «Sånn er du», kan hun dokumentere at hun er lite nevrotisk av seg. Kanskje er det en god beskrivelse av Melbys forhold til tro og livssyn også?

– Odd Einar Dørum har kalt meg for en avslappet humanist. Det er en beskrivelse jeg liker godt, sier Melby, som har vært sentral i å utvikle Venstres politikk på feltet.

– Jeg har ingen personlig tro og er ikke medlem i noe trossamfunn, men jeg er opptatt av at det skal være rom for det.

Da Melby fikk barn, kjente hun selv på behovet for en markering eller rite av typen et trossamfunn kan tilby:

– Men for meg var det ikke naturlig med dåp eller navnefest. Så da laget vi vårt eget arrangement med middag og taler og sånt.

– Er det fremtidens livssyn?

– Altså, er det ikke egentlig blitt litt sånn nå da? Jeg setter pris på den friheten, men jeg tror folk flest fortsatt vil søke til de store fellesskapene – enten det er kristendom, Human-Etisk Forbund eller noe annet.

Men Venstre vil fortsatt jobbe for full likebehandling av livssyn og Gud ut av Grunnloven, forsikrer Melby:

– Ja, men samtidig skal vi sikre økonomien til trossamfunnene. Og det er ingen tvil om at kristendommen fortsatt vil ha en spesiell plass i Norge. Å ha høytidsdager og å ta vare på kirkebyggene våre, det ønsker jo vi også.


Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter