Da «Anne» ble mor, trigget barnegråten de vonde minnene hennes

– Å være traumatisert betyr at man har dårlig psykisk helse som følge av at man har blitt utsatt for noe vondt. For eksempel at man har vært i livsfare eller opplevd at man er det, eller at man har følt seg invadert, forteller Kristoffer Whittaker en episode av Vårt Lands sommerpodkast, som er ute nå.

Terje Tilden peker på at det kan gå lang tid mellom traumatiseringen og følgene av traumet. Terapeuten forklarer at kroppen kan huske mer enn det vi har med oss i hukommelsen.

Barnegråten brakte fram igjen traumet

De som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen kan som voksne trigges av lukter, stemninger, eller lyder som de knytter til overgrepene.

Som eksempel nevner Whittaker «Anne». Som barn ble hun utsatt for seksuelle overgrep, uten at dette påvirket hennes seksualitet som voksen. Men da hun fikk sitt første barn, trigget barnegråten de vonde minnene.

Whittaker utdyper at minnene gjør det vanskelig for «Anne» å stelle barnet, og barnet lider. I tillegg begynner hun å nekte sex, og mannen hennes blir misfornøyd.

Når foreldre ikke har det bra sammen, påvirker det også barn – både fordi foreldrene ikke har overskudd for å ta seg av barna, og fordi stemningen i familien blir dårlig, forklarer terapeutene.

[ Nye funn: Traumer under graviditeten påvirker barnet ]

– Barn kan også bli traumatisert av å se noe grusomt, for eksempel vold i hjemmet, legger Whittaker til.

Symptomer på traumer

I Vårt Lands sommerpodkast bidrar de fire ekspertene fra avisens faste samlivspanel gjennom syv episoder. Nyhetsleder Kjell Kvamme er programleder. Denne helgens episode tar opp traumer og hvordan de kan påvirke et samliv. Men også hvordan man som par kan jobbe med dette.

Som klassiske symptomer for traumer nevner Terje Tilden mareritt, søvnproblemer, kroppslige plager og det å skvette av noe som andre ikke skvetter av. For eksempel kan soldater reagere på lyder som ligner på en granat som eksploderer.

Symptomene kan også være psykiske, som depresjon og et negativt selvbilde, tilføyer Whittaker.

Trygghet og tillit

Terapeutene påpeker at tillit er så grunnleggende at tillitsbrudd er traumatiserende. Tillitsbrudd kan være både det å få for lite og for mye, altså både at behov ikke ble ivaretatt, eller at man har opplevd overgrep, utdyper de.

Det viktigste for en traumatisert er å bli overbevist over at det er trygg nå, å vite at de jeg har rundt meg, vil meg vel.

—  Kristoffer Whittaker, psykolog

Ifølge familieterapeut Tilden har følelsen av å høre til en flokk stor betydning for traumatiserte. Terapeutene ønsker at familien er denne flokken. Men det kan også være familien som har forårsaket traume, advarer terapeuten.

I behandlingen av traumer må man sortere hvem man kan ha tillit til, og man jobber mye med å bygge tillit.

[ Det viktigste for Moria-barn er at de opplever trygghet, ifølge traume-eksperter. ]

Familieterapi

På Modum bad kan hele familier legges inn i tolv uker. Dette er helt unikt i norsk helsevesen, forklarer Tilden. Han ser gjerne at flere behandler enkelte ved å ta med familien på et behandlingsopphold.

---

Vårt Lands sommerpodkast

• I en serie på syv podkaster snakker Vårt Lands Kjell Kvamme med psykologer og samlivsterapeuter ved Modum Bad.
• Kristoffer Whittaker er psykolog og forsker på familie- og samlivsfeltet.
• Terje Tilden (PhD) er familieterapeut, klinisk sosionom og seniorforsker.
• Podkasten tar opp aktuelle tema – blant annet ferieforventninger, sorg, traumer og mannsrollen. Hva gjør vi med dette i sommerferien?
• Podkasten finner du på Spotify, på Apple sin Podkast-app og andre steder der podkaster publiseres
• Podkasten og artikkelen ble først publisert sommeren 2021.

---

Denne tilnærmingen er basert på tanken at når én i familien sliter, så sliter hele familien, slik som familien til «Anne».

Det et heller ikke uvanlig å behandle flere enn de nærmeste, forteller Whittaker. Venner kan ha blitt utslitt av å ha hjulpet med barnestell og søsken kan slite med at skambelagte forhold i familien blir kjent for flere.

Forståelse i stedet for skam

Whittaker forklarer at terapeutene ønsker å ta vekk skamfølelsen for å gjøre det lettere å snakke om traumer. De vet at det hjelper den traumatiserte å føle seg forstått, og det hjelper familien å forstå hva deres kjære går gjennom.

Det viktikste forskningsresultat er at traumatiserte blir bedre, at de får det bedre med seg selv.

—  psykolog Kristoffer Whittaker

Traumatisert etter 22. juli

En av tre Utøya-overlevende sliter fortsatt med traumer.

– Det er forferdelig trist at hjelpen ikke var tilstrekkelig, synes Tilden.

Terapeutene vet at mange må lete etter den terapien som virker for dem, eller den terapeuten som de matcher med.

– Ikke gi opp! Det er alltid mulig å lete videre, og et sted finnes hjelpen som virker, er Tildens oppfordring til alle som sliter.