Donald Trump på scenen igjen: Personlig hevn, politisk teater og kamp om stemmeretten

– Dette er den farligste trusselen mot frie og rettferdige valg i hele vår historie, sa USAs president Joe Biden den 13. juli ifølge CNBC.

Demokraten sikter til at republikanerne siden februar har begrenset tilgangen til valgurnene i 17 delstater. I andre delstater er innsnevring under behandling.

Republikanerne påstår at endringene skal forhindre valgfusk. Over halvparten av republikanere tror at valgfusk er grunnen hvorfor Donald Trump tapte valget i november.

– «Vi vant valget to ganger», påsto Donald Trump igjen den 26. juni, ifølge Reuters.

Da hadde Trump samlet flere tusen tilhengere på sitt første massemøte siden han gikk av som president. Tilhengerne er tilsynelatende fortsatt like lojale mot ham.

For eksempel har tolv delstater gjort det vanskeligere å stemme i brevvalg. Rundt valget fremmet Trump feilaktige påstander om at brevvalg gjør det lett å fuske.

Dramatisk demokratisk blokade i Texas

I Texas ønsker republikanerne blant annet å kutte ned tidsvinduet for å stemme på søndager, dagen da mange svarte kirkegjengere pleier å stemme, melder NTB.

Republikanerne har flertall i delstatsforsamlingen. For å forhindre at innsnevringen av stemmemuligheten blir vedtatt, forlot mer enn 50 av Texas demokratiske representanter delstaten på mandag kveld. Dermed er delstatsforsamlingen ikke lengre beslutningsdyktig.

De demokratiske representantene sier de er forberedt på å ikke komme tilbake til Texas på flere uker. De blir i Washington D.C. for å legge press på Biden.

Personlig hevn

Ved påstanden om valgfusk oppildnet Trump til stormingen av Kongressen 6. januar. Han ble derfor stilt for riksrett, men ble frikjent av Senatet.

[ Storming av Kongressen - døgnet da USA kjempet for demokratiet sitt ]

Blant kongressrepresentantene som stilte Trump for riksrett, var også ti av hans partifeller. Den tidligere presidenten har varslet at han skal drive valgkamp mot alle disse ti.

En av dem er Anthony Gonzales. På massemøtet drev Trump valgkamp for Max Miller, som utfordrer Gonzalez i primærvalget neste år.

– Dette er personlig hevn og forfengelighet. Han tåler simpelthen ikke kritikk eller politisk motstand, skriver Hilmar Mjelde i en e-post til Vårt Land. Mjelde er statsviter og ekspert på amerikansk politikk.

– Trump har alltid iscenesatt seg som en «fighter». Men han kjemper kun for seg selv, ikke for noen politisk sak eller noen grupper, tilføyer Mjelde.

Saksøker sosiale medier for sensur

Nylig kunngjorde Trump at han ville saksøke Facebook, Twitter, og Google for å drive sensur.

Han ble kastet ut av Twitter og Facebook for å ha oppmuntret til vold i forkant av stormingen av Kongressen.

[ Twitter utestenger Trump. Utgjør det en trussel mot ytringsfrihet eller vern av demokratiet? ]

Ex-presidenten anklager teknologiselskapene for brudd på loven om ytringsfrihet. Loven gjelder dog kun for staten, ikke for selskaper.

Søksmålet er frivolt og dødfødt.

—  Hilmar Mjelde

– Dette er kun politisk teater, for publisitet og pengeinnsamling, som han igangsatte samtidig med meldingen om søksmålene forrige onsdag, forklarer Mjelde.

Eksperten tilføyer at dagens republikanske parti defineres av symbolsk kulturkriging.

– Det gjelder å «fighte» venstreelitene, media og de store nettselskapene. Det er ikke mye «reaganisme» igjen å spore, skriver han til Vårt Land.

---

Reaganisme

• oppkalt etter Ronald Reagan, som var republikaner og amerikansk president fra 1981–1989
• er en sterkt liberalistisk økonomisk politikk

Kilde: Det norske akademis ordbok.

---

Kristenkonservativ støtte

– Trump har fremdeles støtte blant mange kristenkonservative, i alle fall slutter de opp om de sakene Trump frontet, utdyper Hilde Løvdal Stephens til Vårt Land. Hun er førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Løvdal Stephens tilføyer en rekke eksempler: Hvite evangelikale er mer skeptiske til Covid-vaksinen enn andre grupper. Mange hvite evangelikale heier på Trumps kampanje for en mer patriotisk skole og en kristennasjonalistisk stat. Hvite evangelikale er overrepresentert i QAnon-bevegelsen, hvor det verserer en del ulike konspirasjonsteorier om Trump.

Men hun observerer også kristenkonservative motstrømninger. Som eksempel nevner Løvdal Stephens den nykalvinistiske pastoren Doug Wilson, som mener at vekkelse er den eneste veien framover. Wilson vedgår at Trump tapte valget.

Stiller Trump til presidentvalget 2024?

Hilde Løvdal Stephens og Hilmar Mjelde er enige i at trumpismen fortsatt har taket på republikanerne. Mjelde tilføyer at tankegodset nok vil bestå etter Trump, med en Trump-aktig skikkelse som leder.

---

«Trumpisme»

• en versjon av høyreradikalisme, definert av fremmedfrykt, sjåvinistisk nasjonalisme og autoritære holdninger
• spiller på forakt for eller mistillit til etablerte medier og politiske spilleregler
• kjennetegnes blant annet av troen på en sterk leder som sier han representerer det virkelige USA, og en personkult rundt Trump.

Kilde: Hilde Løvdal Stephens og Hilmar Mjelde

---

Løvdal Stephens tilføyer at det finnes internt opposisjon. Som eksempel nevner hun Renew America Movement. Grupperingen ønsker å fornye republikanere til en mer moderat politikk enn trumpismen.

Men hun anfører også det var få tegn til en sterk motbevegelse på den nylig avholdte Conservative Political Action Conference. Denne viktige møteplassen for republikanske politiske aktivister «var i Trumps hule hånd», skriver Løvdal Stephens.

Mjelde ser ikke bort fra at Trump kan vinne primærvalget i 2024.

– Men jeg tror frykten for å tape hovedvalget gjør at Trump dropper å stille. Han diskvalifiserte seg selv politisk med sin groteske oppførsel etter 2020-valget, vurderer Mjelde.