Erna Solberg mener hun har skapt en ny normal i norsk politikk

SOMMERINTERVJU: En ny regjering kan utvide grensen for selvbestemt abort. Selv ble Erna Solberg rørt av kvinner som fant støtte i møtet med abortnemnda.

Nyheter

«Kommer jeg på TV nå?»

En liten gutt ser spørrende opp på moren sin. Snart skal den blå Høyre-bussen komme kjørende inn foran det nedlagte industrilokalet i Larvik, som i dag er byens skatehall.

Det er fredag morgen og dag to av Erna Solbergs første valgkampturné. Statsministeren og Høyre-lederen skal møte velgere, og motivere de lokale politikerne som venter utenfor det gamle murbygget til valgkamp.

Vårt Land venter også på Solberg og busslasset med journalister og partifolk i Larvik. Høyre-lederen skal sommerintervjues mellom postene i et tettpakket program.

#Helheten på Herøya

Stoppestedene har symbolske overtoner. Her lå Alfr. Andersen Mek. Verksted og støberi A/S til det ble nedlagt i april 2016, en liten brikke i oljeeventyret. Hjørnesteinsbedriften bygget understell til oljeplattformer i Nordsjøen.

Senere skal Solberg stige ut av Høyre-båten på kaia til et annet historisk anlegg, Yara sitt på Herøya i Telemark. Her skal ny grønn næring utvikles av gammel industri; grønn ammoniakk kan bli fremtidens drivstoff i skipsfarten.

Med gul hjelm på hodet og en plansje i bakgrunnen forklarer Solberg hvordan alt henger sammen med alt: Billig vannkraft, økende CO2-avgift, etablert fagmiljø og anlegg, at skipsfart kan bli innlemmet i EUs kvotehandelssystem og at infrastruktur for å transportere ammoniakk allerede er på plass.

I sum kan det skape et marked der Norge kan konkurrere og et nytt industrieventyr. #Helheten, som Høyre pleide å si før. Solberg har stålkontroll på detaljene.

Men først må Yara sammen med Aker Horizon og Statkraft klare å elektrifisere produksjonen på Herøya og drive kostnadene ned. Solberg vil bidra med 13 milliarder til blant annet klimateknologi og grønn industri gjennom Enova hvis regjeringen blir gjenvalgt.

Borgerlig valgkamp i motbakke

Slik er det også i den store kampen om makten: Alt henger sammen med alt, men Solberg har ikke kontroll på alt. Etter åtte år ved makten røyner det på for hennes borgerlige koalisjon på målingene.

Venstre og KrF ligger stabilt under sperregrensen, Frp fem prosentpoeng under valgresultatet sitt i 2017. Det er soleklart rødgrønt flertallet før ferien. Siden februar har også Høyre sunket med prosentpoenget i måneden.

Erna Solberg kjemper mot de politiske tyngdelovene. Vinner regjeringen en tredje periode, vil det være første gang siden Arbeiderpartiets storhetstid etter krigen.

I dette intervjuet med Vårt Land svarer Høyre-lederen på spørsmål om:

  • Status for det borgerlige prosjektet etter åtte år.
  • De siste årenes abortdebatt og abortloven som kan bli endret av en ny regjering.
  • KrF og Venstre som sliter under sperregrensen.
  • Det ekstraordinære året som har gått.
Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

Ekstraordinært år: – Du må tenke at det er et privilegium

På båten ut til Yaras industripark på Herøya forteller Solberg om de beste og tyngste stundene i koronaåret. Fra gleden over at den tunge beslutningen om å stenge Norge ned 12. mars i fjor faktisk virket, til den engelske mutantens inntog i vinter.

– Det tyngste var da smitten økte i februar, selv etter nedstengningen i januar. Da visste vi at vi måtte holde strengere tiltak over lengre tid. Og da begynte folk å bli utrolig lei, sier hun.

– De fleste hadde ligget i koma hvis vi hadde hatt ansvarsbyrden din: statsminister, partileder og så korona. Hvordan evner du det?

– Du må bare dele opp oppgavene, og så må du tenke at det er et privilegium å få lede et land, også i vanskelige tider, selv om du kan være litt sliten. Alle dager er ikke bare gode dager hvor du får applaus. Det må du leve med. Du har et ansvar, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

Turbulent tid med lystige underkapitler

En turbulent tid preget av oljekrise, flyktningkrise og pandemi. Slik tror Erna Solberg at hennes åtte år ved makten så langt vil bli husket. Men underoverskriftene vil være lystigere lesning, mener hun:

  • Mer konkurransekraft tross mindre oljeaktivitet.
  • Satsing på kunnskap: fagfornyelse, reform av lærerutdanning, 45.000 lærere videreutdannet på fire år.
  • Pasienten settes i sentrum i helsevesenet.

– Du ønsker fire nye år. Hvilke merker står igjen å sette nå?

– Jeg tror vi vil se på denne perioden som tiden da vi faktisk omstilte oss til lavere utslipp. Vi la grunnlaget for næringsutvikling basert på ny teknologi og tok den i bruk. Dette er skritt for skritt, ikke én enkeltsak eller ett område, og det er typisk Høyre i tilnærming. Det viktigste for meg er å sikre folk jobb og trygghet. Den viktigste velferden er en jobb å gå til, sier Solberg.

– Guri Melby mener hun kan få deg med på nei til oljeleting etter valget. Er du åpen for det?

– Nei. Oljevirksomheten vil avta, men vi vil fortsatt lete for å beholde kunnskap og utvikle kompetanse.

– Så du utelukker det?

– Høyres politikk er klar på dette.

Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

Mener hun har skapt en ny normal på borgerlig side

Erna Solberg ser inn i Dagbladet sitt kamera: «Husk å bruke redningsvest. Redningsvest redder faktisk liv».

Statsministeren sitter ved et trebord utenfor Redningsselskapets stasjon i Stavern og prater med mannskapet på skøyten som nettopp har fraktet henne dit fra Larvik. Rundt henne summer det av stemmer, sjølyder og folk som gnafser båtis.

Snart åtte år har gått siden hun spaserte ut på Slottsplassen i front for Norges første regjering med statsråder fra Frp. En samarbeidsavtale med KrF og Venstre sikret det første formaliserte samarbeidet mellom alle fire partiene på ikke-sosialistisk side noen gang.

Siden har Venstre og KrF entret regjeringskontorene mens Frp har hoppet av etter år med politisk berg- og dalbane. Frp vil ikke samarbeide med de to sentrumspartiene mer. Før ferien viste NRKs supermåling at de fire partiene har falt 14 prosentpoeng siden valget i 2013. Redningsselskapet kan ikke redde Solberg fra valgvindene.

– Du tar utgangspunkt i en historisk stor borgerlig valgseier. Etter åtte år ved makten er det mer krevende å holde den oppslutningen, innvender Solberg mot regnestykket.

– Men målet ditt var et stabilt borgerlig samarbeid, som kan sikre Høyre-ledede flertallsregjeringer som et varig alternativ. Har det lykkes eller mislykkes?

– I mange år var situasjonen på borgerlig side at du satt med et borgerlig flertall, men ikke fikk en borgerlig regjering. Det som står igjen er at det er fullt mulig med borgerlig samarbeid. Det er bygget en mye større forståelse på borgerlig side av at gjennomslag dreier seg om at alle partier må være med.


KrF og Venstre kan koste Solberg jobben

«I nyere tid har ingen fått regjeringsmakt i Norge uten støtte fra sentrum», skrev Vårt Lands Berit Aalborg i 2014.

Nå sliter «kroningspartiene» Venstre og KrF, som ikke har vært over sperregrensen på snittet av målingene siden henholdsvis 2019 og 2020. Det kan koste Solberg statsministerjobben.

– Har du undervurdert deres evne til å få ut seirene sine i regjering?

– Nei. I pandemiåret har alt annet regjeringen har gjort kommet litt i bakleksen. Nå får vi en valgkamp til å fortelle om det. Vi skal bidra ved å snakke om sakene KrF og Venstre er opptatt av, sier Solberg.

Hun trekker fram likeverdsreformen, som en av KrF-seier som fikk lite oppmerksomhet.

– Den skal gi bedre og mer systematisk oppfølging til de som får multifunksjonshemmede barn, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

Solberg om abortdebatten: – Rørt av vitnesbyrd

Også innen «verdipolitikken» har Erna Solbergs regjeringstid vært turbulent. Den begynte med strid om legers adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og sluttet med opphetet debatt om abortloven. Denne våren har fire av fem partier på rødgrønn side gått inn for å utvide grensen for selvbestemt abort. Også Venstre har gjort det.

Særlig SVs vedtak om å fjerne abortnemndene og gi kvinnen siste ord til uke 22 har vakt reaksjoner. Høyre vil beholde dagens lov med selvbestemmelse ut uke 12 og deretter økt rettsvern for fosteret.

– Hva slags Norge får vi hvis abortgrensen utvides?

– Jeg vil ikke karakterisere andres standpunkt. Men en del av medieoppslagene rundt landsmøtet til SV viser at nemndene også kan være en trygghet og en samtalepartner for dem som søker om å avslutte et svangerskap. Det er viktig. Det har vært et par vitnesbyrd som har rørt meg også den veien, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

– Går ikke god for en del ting i Trines bok

Fra de digitale talerstolene på vårens rødgrønne landsmøter har budskapet vært at Solberg og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kan takke seg selv for at det gamle abortkompromisset kan ryke: De brøt borgfreden om abortloven ved å bruke den i spillet om makten under KrFs retningsstrid høsten 2018. Da åpnet Solberg for å forhandle om abortlovens paragraf 2c etter å ha blitt utfordret av Ropstad.

– Angrer du? Trine Skei Grande skriver i boken sin at det var din plan og at hun advarte deg?

– Jeg går ikke god for Trine sin versjon av en del ting i den boken hennes. Det var et spørsmål fra KrF og vi svarte på det. Mange av de rødgrønne partiene hadde allerede programfestet å fjerne nemnder eller utvide grensen. De er voksne og må ta ansvar for egne standpunkt. Det er ansvarsfraskrivelse, kvitterer Solberg.

– Undervurderer Høyre hvor fort sånne saker provoserer kvinner – også liberale borgerlige?

– Nei. Men det kan godt være at noen av oss kommer fra en tradisjon der disse spørsmålene behandles mindre bombastisk og med mer refleksjon, sier hun.

Selv minnes hun Kristin Clemet (H), Kristin Halvorsen (SV) og Kristin Åse (KrF) sitt tverrpolitiske arbeid med etiske spørsmål rundt abort og bioteknologi på 1990-tallet som et forbilde. Og fram til 2013 var Høyre mot abortlovens paragraf 2c, så store deler av partiet har ment det samme som KrF, påpeker Solberg.

– Vi vet at enhver innrømmelse vi gir KrF på den typen områder, selv om vi måtte være enig i det, blir brukt av venstresiden og gir debatt, sier hun.

Statsminister Erna Solberg på valgkamp i Telemark og Vestfold.

Men hva med Høyre selv?

«Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti?» Det spurte Vårt Land om i en større sak i 2017.

Enten svaret er ja eller nei, så har Høyre beveget seg i betente verdisaker i Solbergs tid som partileder. I 2018 sa Høyre for eksempel ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

– Ser du en tendens at yngre Høyre-tillitsvalgte har blitt mer opptatt valgfrihet i slike spørsmål?

– Nei, vi har unge stortingsrepresentanter på begge sider av den debatten, sier Solberg, og nevner Lene Westgaard-Halle og Stefan Heggelund som eksempler på yngre, verdikonservative profiler.

– Men Stefan Heggelund taper stort sett de avstemningene?

– Jo, altså i de siste avstemningene har det vært et (annet) flertall i partiet vårt, men de er ikke spesielt unge, svarer Solberg.

Valgløfter: – Vi har mye mer ny politikk enn Stoltenberg hadde i 2013

«Nye ideer og bedre løsninger». Det var slagordet Høyre feide inn i regjeringskontorene med i 2013. På valgturneen i Vestfold, Telemark og Agder rulles noen av partiets valgløfter ut i pressen:

Hvilke nye ideer og bedre løsninger har dere utviklet siden forrige valgkamp?

Ungdomskolereformen, begynner Solberg.

Den skal gi økt læring og motivasjon for elevene. Blant grepene Solberg vil vurdere er et obligatorisk yrkesfag, oppfølgingsplikt for skolen ved fravær, samt mulighet til å velge en mer praktisk innretning på fag, ifølge Utdanningsnytt.

– Kanskje viktigst og mest innovativt er det vi gjør innen digitalisering nå. Vi utformer anbudene for å bygge ut 5G-nett slik at vi også får bredbånd i hele landet samtidig, svarer Solberg.

– Er det nok til å gi velgerne hornmusikk i brystet? Risikerer du Stoltenberg-fella fra 2013 – bygge videre på det samme?

Ehm, vi har mye mer ny politikk enn det Stoltenberg og Ap leverte i 2013. Når du spør meg om nye ideer og bedre løsninger, så snakker du om det som er helt nytt. Men vi videreutvikler jo satsinger på masse områder. Pakkeforløpene i helsektoren skal utvides til flere områder.

---

Fire spørsmål

– Hva har vært din viktigste politiske seier den siste perioden?

– At vi har tatt Norge gjennom pandemien med konkurransekraften i behold for mye av næringslivet. Slik har vi sikret flere jobber og videreutviklet det grønne skiftet. I fjor var jeg redd for at omstilling og fornyelse skulle stoppe opp. Det har skjedd ved mange store tilbakeslag før.

– Hvilken av egenskapene dine får du mest bruk for fram mot valget?

– Utholdenheten min og evnen min til å omstille meg raskt, for det er mye forskjellig som skjer i en valgkamp.

– Hvilken av dine politiske motstandere setter du mest pris på?

– Jeg setter jo pris på både Jonas, Audun og andre jeg. Man lærer hverandre litt å kjenne etter mange år med debatter. Jeg synes Jonas er en fin motstander å debattere med. Og så setter jeg jo pris på at Ap også er et parti som har en bredde av politikk.

– Skal du ha noe ferie i sommer?

– Ja, jeg skal ha noen uker ferie på Vestlandet, og så noen dager på biltur i Innlandet sannsynligvis. Jeg pleier vanligvis å ha et par uker i utlandet, for der får jeg solgaranti. På Vestlandet er det ingen solgaranti om sommeren.

---

Et ubehagelig spørsmål

Høyre-bussen ruller sørover langs E18. En sovende journalist pruster lenger bak. Vårt Land og Solberg snakker med dempet stemme foran ved sjåføren. På raden bak sitter Høyre-nestleder og olje- og energiminister Tina Bru.

Statssekretær Peder Egseth peker på klokken. Et siste ubehagelig spørsmål gjenstår.

– Skyldes Høyres fallende oppslutning siden februar sushi-middagen på Geilo ? Eller er det gjenåpningen?

– Jeg tror det har mye med gjenåpningen og krevende saker å gjøre. I den grad sushi-episoden spiller inn, så tror jeg det har mer med tillit til meg å gjøre, svarer Solberg.

Vårt Land takker for seg og settes av på Heimat Lasses- Kafe & veikro i Bamble i Telemark, i Bård Hoksrud-land. Høyre-bussen fyller på med kald brus til slitne journalister og partifolk før den ruller videre mot Tvedestrand.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter