Nyheter

Støttegruppa ber mediene vise varsomhet med upubliserte Utøya-bilder

Flere Utøya-overlevende har tatt til orde for å trykke upubliserte bilder fra terrordagen. Støttegruppa ber derimot mediene vise varsomhet.

Et bilde av Utøya, dagen etter terrorangrepet. Flere Utøya-overlevende etterlyser at mediene trykker hittil upubliserte bilder fra selve øya, som viser brutaliteten i angrepet slik at folk forstår. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vi har hatt veldig vanskelige diskusjoner i styret om dette. Det har vært vanskelig, men nødvendig, sier leder Lisbeth Røyneland i Støttegruppa sier til NTB.

Mange overlevende har pekt på at det er for mange som ikke har tatt innover seg hva som egentlig foregikk på Utøya for ti år siden.

Debatten, som blant annet er blitt omtalt i Morgenbladet, dreier seg om mediene skal vise upubliserte bilder fra Utøya som viser terrorens brutalitet. Meningene om dette har vært svært delte i Støttegruppa, ifølge Røyneland, som selv mistet datteren på Utøya.

– Jeg som mamma vil ikke at det bildet jeg vet eksisterer fra Stoltenberget på Utøya, hvor dattera mi ble skutt, skal bli vist overalt – av respekt for hennes minne. Så har jeg også en viss forståelse for at overlevende mener at dette er den beste måten å vise grusomhetene på til folk som ikke forstår, sier hun.

Diskusjonene i Støttegruppa endte med en felles uttalelse der de oppfordrer mediene om å vise varsomhet før man eventuelt publiserer bildene. De ønsker at mediene tar etisk ansvar og som et minimum tar kontakt med de aktuelle etterlatte og overlevende i forkant av en slik publisering.

Mange sliter fremdeles

Ti år etter terrorangrepene er det fremdeles en høy andel av både overlevende og etterlatte som sliter.

– De harde faktaene kommer i forskningsrapportene, som viser at en tredel av de overlevende ikke har fått den riktige hjelpen de trenger, sier Røyneland.

I den ferske studien «Ti år etter terrorhendelsen på Utøya» framgår det at én av tre foreldre som mistet et barn på Utøya, i dag er helt eller delvis arbeidsufør. Voldsomheten i terroranslaget gjør at det tar svært lang tid å bearbeide sorgen, både for etterlatte og overlevende, påpeker Røyneland.

– Mange har jo vært i kontakt med psykologer, men kompetansen på traumebehandling er ikke stor nok i Norge, rett og slett, sier hun.

Tiårsdagen for terrorangrepene vil bli markert ved en rekke arrangementer både før, på og etter selve dagen. Til høsten inviterer Støttegruppa til landsdekkende samlinger for både etterlatte og overlevende.

– Vi valgte å flytte det til høsten, for det første på grunn av koronapandemien, men da får man også en sikkerhet som berørt om at man ikke blir glemt. Det blir ofte litt tomt i tiden etter 22. juli hvert år, sier Røyneland.

Flere melder seg inn

Støttegruppa, som omfatter overlevende, etterlatte og berørte etter terroren, har i dag cirka 1.800 medlemmer. Den siste tiden har de fått mange nye medlemmer, ifølge Røyneland.

– Mange av de overlevende var under myndighetsalder da angrepet skjedde, og mange av disse har meldt seg inn når de har blitt eldre, sier hun.

Hele tiden jobber Støttegruppa med en rekke løpende saker. Nå nylig var saken vedrørende gratis bistandsadvokater på bordet, en sak de har kjempet for flere ganger tidligere.

– Ordningen skulle egentlig utløpt nå i juli, men vi har fått forlenget den på nytt med to år. Vi har fulgt opp dette hvert år for å få utvidet denne ordningen, sier Røyneland.

– Man kommer jo aldri over det, og det er noe man må lære å leve med resten av livet. Det finnes ingen utløpsdato på sorg.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter