Nyheter

– Ingen bør tvangssendes til Afghanistan nå

ASYL: Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og Afghanistankomiteen ber regjeringen om å stanse tvangsutsendingen av asylsøkere til Afghanistan. De mener landet er på randen av borgerkrig, mens UDI mener sikkerhetssituasjonen ikke er alvorlig nok.

– Juni var den dødeligste måneden i Afghanistan på 20 år, sier Kai Eide, styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og tidligere FNs spesialutsending til Afghanistan.

29. juni sendte Noas og Afghanistankomiteen et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der de ba om at norske myndigheter på grunn av den ustabile situasjonen i landet ikke tvangsutsender asylsøkere til Afghanistan, slik som har blitt gjort i Finland nylig.

Regjeringen i Kabul har nå formelt bedt europeiske land stanse tvangsretur av afghanske asylsøkere de neste tre månedene. I dag fortsetter mange europeiske land å deportere afghanere som har fått avslag på asylsøknaden, til det krigsherjede hjemlandet. Samtidig er det flere land som ber sine statsborgere om å forlate Afghanistan. Norge gir foreløpig ikke samme beskjed, melder NTB.

USA ut av Afghanistan

– Det eksisterer nå en bitterhet blant afghanere og en frykt for hva som kan skje i landet, sier Eide.

I april i år vedtok Nato at alle allierte styrker skal trekkes ut av Afghanistan, etter at de har vært til stede i landet i snart 20 år. Tilbaketrekningen etterlater et stort tomrom som det er vanskelig for afghanske styrker å fylle, mener Eide.

---

Situasjonen i Afghanistan

  • I april 2021 vedtok Nato at alle allierte styrker skulle trekkes ut av Afghanistan.
  • Krigen i Afghanistan startet etter 11. september 2001.
  • Det skal kun være 650 amerikanske soldater igjen i landet, for å beskytte hovedstaden Kabul.
  • Taliban hevder å ha kontroll over 250 av landets 407 distrikter.
  • Alle amerikanske styrker i Afghanistan skal være trukket ut av landet innen 31. august i år.

---

Han forteller at Taliban ikke ga mange motytelser til amerikanske myndigheter for tilbaketrekningen, annet enn et løfte om at de ikke skal ha et bånd til Al-Qaida.

Forhandlingene mellom den afghanske regjeringen og Taliban har også gått sakte. Det har vært flere utsettelser, og det er ingen enighet om hva målet med forhandlingene skal være:

– Sjansen for at situasjonen i landet glir i retning av en borgerkrig er stor. Dette er noe vi kunne ha gjort noe med for lenge siden, mener Eide.

Taliban på frammarsj

Ifølge Eide, kunne det internasjonale samfunnet forebygget en eskalering av situasjonen tidligere.

– Vi burde blant annet ha reagert mot korrupsjonen i landet for lenge siden. Dette preger samfunnet i stor grad, og har ført til at enorme beløp ikke har kommet folk til nytte, men at det i stedet har havnet i lomma på korrupte miljøer og «krigsherrer».

Taliban kontrollerer stadig større områder etter tilbaketrekningen, og hevder selv at de har kontroll over 250 av landets 407 distrikter. Det betyr at de har kontroll over områdene rundt de store byene i Afghanistan, forteller Eide.

I tillegg har IS blitt en større trussel den siste tiden. I mai 2020 tok de seg inn i på en fødeavdeling i Kabul, og drepte flere barn, mødre og sykepleiere. I mai i år sto de bak et angrep mot en jenteskole i Kabul, hvorav 58 ble drept.

– Det er slett ikke sikkert at Taliban kommer til å ta over hele landet, men det kan oppstå en situasjon hvor regjeringen og hæren ramler sammen og resulterer i en borgerkrig. Situasjonen er totalt uforutsigbar.

STILLER KRAV: –Vi vil at norske myndigheter skal ta innover seg hvor alvorlig situasjonen er, og at myndighetene skal ta konsekvensene av dette, sier generalsekretær i Noas, Kai Eide.

Myndighetene må ta konsekvensene

– Vi vil at norske myndigheter skal ta innover seg hvor alvorlig situasjonen er. Vi ønsker at myndighetene skal ta konsekvensene av dette, og at både behandlingen av asylsøknader der det er tvil og av spørsmål knyttet til retur stilles i bero.

– Det er vanlig at man kan sende asylsøkere til internflukt til andre deler av landet som vurderes som tryggere, for eksempel Kabul eller Herat. Finnes det fortsatt trygge områder i Afghanistan?

– Situasjonen er svært ustabil i hele landet, og jeg vil ikke si at det er noen deler av landet som i dag kan anses å være trygge å bo i. Det er jevnlige angrep på både militære og sivile mål over hele landet, som gjør at det ikke vil være forsvarlig å sende noen til Afghanistan.

Generalsekretær i Afghanistankomiteen, Liv Kjølseth

Vil stanse tvangsutsending

---

Afghanistankomiteen og Noas

  • Afghanistankomiteen jobber med langsiktig utviklingsarbeid på den afghanske landsbygda.
  • Gjennom organisasjonens utviklingsprogrammer, hvor miljø og bærekraft står sentralt, jobber Afghanistankomiteen for å heve livskvaliteten for folk på den afghanske landsbygda.
  • Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) arbeider for å fremme asylsøkeres rettssikkerhet i Norge.
  • Noas jobber med asylsøkere i Norge gjennom informasjons- og påvirkningsarbeid, samt rettshjelp.

---

– Vi har lenge ment at sårbare grupper ikke skal returneres til Afghanistan. Situasjonen er nå så alvorlig at vi mener at ingen bør returnere, sier Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt at lokalt ansatte hos Spesialstyrkene og i den norske ambassaden kan overføres til Norge på kvoten for overføringsflyktninger.

– Gjennom dette gir Norge selv en begrunnelse for hvorfor det er uforsvarlig å sende folk til Afghanistan, mener Kjølseth.

– Et slags anarki

– Hva er det som venter asylsøkere som blir sendt tilbake til Afghanistan?

– Et slags anarki. Myndighetene har ikke lenger kontroll over situasjonen, eller mulighet til å søre for sikkerhet for sivilbefolkningen. Det er ikke lenger kun fare for å bli tilfeldig rammet av et angrep, men overlagte attentat og angrep mot menneskerettighetsforkjempere, forteller Kjølseth.

Hun forteller at Justis- og beredskapsdepartementet har gjort et unntak for tolker og ansatte på ambassaden når det gjelder internflukt, fordi de mener det ikke er forsvarlig.

– Dette bør gjelde alle, ikke bare de som har vært tilknyttet forsvaret og den norske ambassaden, mener Kjølseth.

Statssekretærer Thor Kleppen Sættem (H) i JD og Jens Frølich Holte (H) i UD. Foto: Sturlason/UD

Videresendte brevet til UDI

I en e-post til Vårt Land skriver statssekretær i utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), at Norge gjennom bistand, humanitær hjelp og penger til Afghanistans egen hær forsøker å bidra til at situasjonen i Afghanistan ikke eskalerer, samtidig som de stiller krav til de afghanske myndighetene.

– Vi stiller krav om at de skal bekjempe korrupsjon og respektere menneskerettighetene, samt at vi bidrar til forhandlingsprosessen mellom den afghanske republikken og Taliban.

Han forteller at Norge leder FNs sikkerhetsråds arbeid med Afghanistan, som gir dem en viktig rolle i den internasjonale innsatsen for landet.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), skriver i en e-post til Vårt Land at Justis- og beredskapsdepartementet har svart på brevet fra Noas og Afghanistankomiteen 5. juli. Der viste de til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør søknader og klager om beskyttelse.

– Sikkerhetssituasjonen i landet asylsøkerne kommer fra, vil bli vurdert for å sikre at et vedtak fattes innenfor rammene av Grunnloven, den europeiske menneskerettskonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser, skriver han.

Sættem skriver videre at regjeringen mener de har et ansvar for å ivareta sikkerheten for de som har vært direkte ansatt av norske myndigheter i Afghanistan, som for eksempel i Forsvaret:

– Det er snakk om personer som kan antas å få sikkerhetsutfordringer som følge av jobben de har gjort for Norge. Dette gjelder ikke generelt for afghanske borgere som har søkt asyl i Norge.

UDI: Vil ikke stanse utsendelse til Afghanistan

– UDI følger nøye med på den alvorlige utviklingen i Afghanistan, og foretar individuelle vurderinger i lys av den generelle situasjonen, skriver Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen i UDI, i en mail til Vårt Land.

Han forteller at de i tillegg følger nøye med på praksisen ellers i Europa, og deltar i et europeisk samarbeid der det lages felles retningslinjer for asylpraksis fra Afghanistan.

– Så langt har vi ikke vurdert at det er grunnlag for å stanse behandlinger av saker fra Afghanistan midlertidig, eller stoppe saker hvor søkeren har fått endelig avslag på asylsøknaden. Dette er fordi at det skal mye til å definere situasjonen som så utrygg at alle som kommer derfra anerkjennes som flyktninger, sier Bærvahr.

Han forteller at UDI vurderer sikkerhetssituasjonen i de tre provinsene Nangarhar, Helmand og Zabul som så alvorlig at asylsøkere er beskyttet mot retur dit, og at sikkerhetssituasjonen i andre provinser også er med i den individuelle vurderingen av asylsaker. Han avslutter med at alle med avslag vurderes opp mot internflukt til for eksempel Kabul.


Idun Kjøl Wiig

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter