Nyheter

Forsker på høyreekstrem terror: «22. juli avslørte et kunnskapsbehov»

HØYREEKSTREMISME: 22. juli avslørte et kunnskapsbehov om høyreekstremisme. 1990-talls-ekstremistene var borte. Høyreradikale partiers fremvekst er farligere enn volden, mener professor Tore Bjørgo.

Høyreekstremisme

Tore Bjørgo leder C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. I 2016 ble en rekke forskere – sosialantropologer, historikere, statsvitere, religionshistorikere og kriminologer – satt sammen for å samle kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.

22. juli var bakteppet.

– 22. juli avslørte et kunnskapsbehov på høyreekstrem terrorisme. Det manglet oppdatert kunnskap på et fenomen som hadde endret seg. Derfor ble C-REX opprettet, sier Bjørgo. På fem år er senteret ledende på sitt felt i Europa.

Bjørgo sier at bølgen av forsøk på massedrapsterror fra ytre høyre i kjølvannet av moskéangrepene i Christchurch i 2019, ble en kraftig vekker for mange. De færreste forsøk lykkes. Det som i 2011 var en avvikende hendelse, et massedrapsangrep som skilte seg markant ut, ble en ny standard.

FILE - In this March 17, 2019, file photo, a police officer stands guard in front of the Masjid Al Noor mosque in Christchurch, New Zealand, where one of two mass shootings occurred. Growing certainty that a single gunman was responsible for the attacks renews attention to warnings about the threat of terror attacks by ideologically driven lone actors. But stereotypes of such attackers, often called ?Äúlone wolves?Äù in the U.S., risks obscuring the fact that many are not as solitary as some might believe, criminologists say. (AP Photo/Vincent Yu, File)

– Bølgen kom etter at Brenton Tarrant drepte 51 mennesker på New Zealand. Selv om bølgen har lagt seg under pandemien, var angrepet nok et varsel om at høyreekstrem vold må tas på ytterste alvor. Det er en lærdom sikkerhetstjenester i verden har tatt til seg, påpeker Tore Bjørgo.

---

Tore Bjørgo

  • Leder for C-REX ved Universitetet i Oslo.
  • Tidligere seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og professor ved Politihøgskolen.
  • Spesialist blant annet på terrorisme, forebyggingsstrategier, rasistisk vold samt gjeng- og ungdomskriminalitet.

---

– Umulig å vise seg på gata som nynazist

I Norge på 1990-tallet var det høyreekstreme miljøet stort. Unge mennesker, mange tenåringer, var knyttet til hvit maktmiljøer, musikk, skinheadkultur, nynazister og rasistiske subkulturer. Boot Boys marsjerte i gatene, høyreekstreme miljøer blomstret i flere byer. Det var mye vold, de var synlige. For noen var det en form for ungdomsopprør.

Disse miljøene finnes ikke lenger. Det er to grunner til det, sier Tore Bjørgo:

Det brutale drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen og et godt forebyggende arbeid fra politiet, kommuner og frivillige.

– Drapet på Benjamin for 20 år siden var knyttet til et veldig synlig, nazistisk skinheadmiljø. Etter den ekstremt brutale likvideringen ble det helt umulig å vise seg på gata som nynazist i Norge. Den folkelige motstanden var så sterk: Dette ville vi ikke ha.

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Det forebyggende arbeidet var Tore Bjørgo selv delaktig i. Han har forsket på høyreekstremisme i 35 år. I 1997 ble EXIT-programmet lansert – der ideen var å hjelpe unge ut av ekstremismen. Programmet var basert på Bjørgos doktorgradsarbeid og ble eksportert til blant annet Sverige, Tyskland og Danmark.

Etterhvert forsvant de ekstreme tenåringsmiljøene, de ble «demontert», som Bjørgo beskriver det.

– Det fenomenet vi hadde mye kunnskap om og forskning på, ble borte. Det så vi 22. juli, som var noe helt annet enn det vi hadde kunnskap om fra før. De som drepte Benjamin Hermansen, kom fra et synlig miljø, politiet visste hvor de skulle lete, det var kjente aktører. Før hadde vi en verktøykasse som passet godt på disse ungdomsmiljøene.

Eldre ekstremister

Tore Bjørgo beskriver høyreekstreme i dag som eldre enn før, og at de opererer stort sett på nettet, men noen veldig få kan plutselig dukke opp med våpen i hånd.

---

C-REX: Ti innsikter om høyreekstrem vold og terror

Forskning på ekstremisme har lenge vært preget av mangel på god data – det fantes for eksempel ingen systematisk oversikt over høyreekstrem terror og vold i de fleste vestlige land. Derfor har C-REX satset tungt på en slik datainnsamling, med postdoktor Jakob Ravndal som primus motor:

  • Høyreekstreme massedrapsangrep er heldigvis sjeldne i Europa
  • Antall angrep med dødelig utfall har gått ned når det gjelder høyreekstrem vold
  • Noen land opplever betydelig mer høyreekstrem vold enn andre. I Vest-Europa: Sverige, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania og Hellas
  • Land med høy oppslutning til høyreradikale partier har opplevd mindre høyreekstrem vold enn land med lav oppslutning
  • De mest utsatte gruppene for høyreekstrem vold er etniske og religiøse minoriteter, venstreaktivister, statlige institusjoner og seksuelle minoriteter
  • Høyreekstreme terrorangrep gjennomføres nesten utelukkende av enslige aktører
  • Enslige terrorister har dårligere mental helse enn medlemmer av terrorgrupper og folk flest
  • Psykologi og ideologi må ses i sammenheng og ikke som konkurrerende teorier
  • Nesten alle høyreekstreme angrep begås av menn
  • Høyreekstrem terror er ikke et vestlig, men globalt fenomen

(Kilde: Jacob Ravndal, C-rex)

---

De voldelige aktørene er ikke lenger medlemmer av gjenger og organisasjoner. Angrep kommer fra såkalte «lone actors» – enkeltaktører. De opererer på egen hånd, men er likevel ikke alene, de blir ikke radikalisert bare av seg selv. Det er en utbredt misforståelse at enslige ekstremister kommer fra ingensteds. De har hentet tankegodset sitt fra nettet. Den globale «trenden» er høyreekstreme, enslige aktører som har som mål å drepe så mange som mulig. Siden 2015 er nesten alle angrep utført av enkeltpersoner.

– De tilhører en subkultur på nettet, eller i utkanten av ekstremgrupper. De er på en måte ikke på radaren, men vi ser er et stort, fremmedfiendtlig og rasistisk hat vi har ikke oversikt over, som opererer på nettet.

– Hvorfor er høyreekstremistene blitt eldre?

– Generelt er den yngre generasjonen mer tolerant og det er mindre fremmedfrykt blant dem. Unge i dag ser ikke i samme grad på dem som er annerledes enn dem selv som skremmende. De generaliserer ikke like lett. De mest intolerante holdningene i dag finner vi hos en del av de eldre. Men det finnes fortsatt betydelig rasisme blant ungdommer, selv om den er mindre utbredt og ikke så organisert.

Han påpeker at det heldigvis er få som Philp Manshaus.

– Det finnes tilløp til svært rasistiske miljøer i Norge. Men de er så få. Se på Nordiska motstandsbevegelsen – de er en mikrogruppe, en fiasko, som ikke på noen måte lykkes i å nå mange. De blir heller ikke flere.

Unge i dag ser ikke i samme grad på de som er annerledes enn dem selv som skremmende. De generaliserer ikke like lett. De mest intolerante holdningene i dag finner vi hos en del av de eldre.

—  Tore Bjørgo
Oslo 2019904. 
Johanne Zhangjia Ihle-Hansen bisettes fra Haslum krematorium.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Tore Bjørgo understreker at dette vil variere fra land til land. Ungdomskulturene i Europa er ulike. Sverige hadde et stort, nynazistisk miljø, men også der er medlemmene blitt eldre. Identitærbevegelsen i land som Tyskland, Østerrike og Frankrike tiltrekker seg unge, ofte ressurssterke, med utdanning.

– De framstår som strigla og vet å pakke inn budskapet sitt på en mindre uspiselig måte. De er ikke direkte voldelige, men har et voldspotensial.

Bjørgo påpeker at Tyskland er et land man alltid skal bekymre seg for. Det er landet med mest vold, og de høyreekstreme bevegelsene har dypest røtter. Tyske myndigheter slo nylig fast at antall høyreekstreme har økt under pandemien, og at høyreekstremisme og antisemittisme er største sikkerhetstrussel i landet.

– Det var jo lenge slik at de høyreekstreme partiene var veldig marginaliserte. Nå ser vi at AfD fått betydelig større oppslutning enn den type partier hadde tidligere.

Den tyske identitærbevegelse demonstrerer i 2016. Det er stadig flere ytre høyre-grupper i Tyskland.  – De er små, men farlige, sier den tyske journalisten Martin Bernstein. Han følger miljøet tett i jobben som reporter i Süddeutsche Zeitung.

Partiene farligere enn volden

Tore Bjørgo mener at høyreradikale og ekstreme partier som får makt, er en større trussel mot demokratiet enn volden.

– Det er større skadepotensial på lang sikt, enn volden. Det er en annen type fare, sier han.

---

C-REX

• Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ble opprettet ved Universitetet i Oslo. Startet i 2016.

• Formålet med senteret er å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.

• Senteret bidrar til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå, med en tverrfaglig tilnærming.

• C-REX formidler oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme.

• Senteret er finansiert av Norges forskningsråd for en periode på 5 år (2016–2021) med mulig forlengelse i ytterligere 5 år. (Kilde: Forskningsrådet)

---

Han trekker fram land som Ungarn, Polen, India, Brasil og USA som land der demokrati og menneskerettigheter er under press. Når høyreradikale strømninger får utløp gjennom partisystemet, vil det påvirke demokratiet negativt. Politikere bruker sosiale medier til å spre falske nyheter og konspirasjoner for å få stemmer gjennom lovlige valg. Etter de har vunnet, kan de bygge ned demokratiske institusjoner innenfra. Ungarn og Polen er et eksempel på det. Der har uavhengige dommere blitt omplassert eller fjernet, valglover gir regjeringspartiet Fidez fordeler, pressefriheten er sterkt begrenset – for å nevne noe.

– At høyreradikale partier kommer til makten, er ikke et unikt vestlig fenomen. I India, som er en av verdens største demokratier, ser vi også at demokratiet presses på en systematisk måte. Muslimer mister rettigheter, som rett til statsborgerskap. Det er en tydelig hinduistisk nasjonalisme.

– Hva har overrasket deg mest de siste årene?

– Den største overraskelsen var at en høyreekstrem presidentkandidat kunne komme til makten i USA og nesten bli gjenvalgt. Det var nesten som om det amerikanske demokratiet sto på randen av sammenbrudd. Et gjenvalg av Trump ville vært en katastrofe for menneskerettigheter og frihet. Det var en skikkelig advarsel og vekker om hvor skjørt demokratiet er: At en som aktivt undergraver demokratiske prosesser, kan komme til makten.

Den største overraskelsen var at en høyreekstrem presidentkandidat kunne komme til makten i USA. Det var nesten som om det amerikanske demokratiet sto på randen av sammenbrudd.

—  Tore Bjørgo

– Alle de som stemte på Trump vil være uenig i at han er en trussel mot demokratiet.

– Men det er det jo. Se på alle de som mener valget var stjålet, og republikanere som ikke aksepterte Bidens seier – altså at de avskrev lovligheten av valgresultatet – det en kjempetrussel mot demokratiet. Det er med på å delegitimere lovlig opposisjon, som vi ser flere andre steder i verden. Når et valg blir avvist med påstander om juks, vil det sette veldig skumle presedenser for resten av verden. Brasils president Jair Bolsonaro prøver nå å gjenta Trumps strategi, om at valget er stjålet dersom han ikke selv blir gjenvalgt. Bare ta begrepet «fake news», som har spredd seg voldsomt. Det brukes for å undergrave troverdigheten til de frie mediene. Det er et slagord som har hatt enormt gjennomslag – og det kommer helt fra toppen, fra Trump selv. Og angrepet mot kongressbygningen 6. januar var det største sjokket, som kunne ha gått forferdelig ille.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter