Nyheter

Sult i verden øker dramatisk - korona har trolig skylden

BISTAND: En av ti mennesker i verden er underernært. Drastiske tiltak må til for nå bærekraftsmålet om å utrydde sult innen 2030, advarer FN i fersk rapport.

Residents of Oworonshoki Slum carry their food distributed by the Lagos Food Bank Initiative, a non-profit nutrition focused initiative committed to fighting hunger and solving problems of Malnutrition for poor communities , in Lagos, Nigeria, Saturday, July 10, 2021.. (AP Photo/Sunday Alamba)

– Dette er den viktigste rapporten om sult og matsystemer, forklarer Bård Vegar Solhjell.

FN har registrert en av de største økningene i sult i verden i de siste tiårene.

– Koronatiltakene har trolig ført til det, skriver FN i sin årlige rapport om verdensbefolkningens ernæring og tilgang til mat.

Bård Vegar Solhjell

Utvikling av antall underernærte

Mens antall underernærte i verden har vært relativt kontinuerlig mellom 2010 og 2019, steg tallet kraftig i fjor. I 2020 fantes det omtrent 770 millioner sultende. I 2019 var dette tallet på 650 millioner. Dette er en økning på over 18 prosent.

Utvikling av antal underernærte i verden.

Korona som hovedårsak

Fattigdom og strukturelle ulikheter førte til sult og feilernæring, ifølge rapporten. Konflikter, klimaforandringer og økonomisk nedgang pekes på som de viktigste grunnene til disse ulikhetene. I 2020 forverret koronatiltakene den økonomiske nedgangen i nesten alle land med lav eller middels inntekt.

Vi ligger dårlig an for å utrydde sult innen 2030

Å utrydde sult innen 2030 er FNs andre bærekraftsmål.

Rapporten gir håp på to punkter: Den estimerer at antall underernærte kommer til å falle med 10 prosent i 2021, til omtrent 700 millioner. Rapporten viser også det er flere spedbarn som kun får morsmelk de første seks månedene.

FN bærekraftsmål 2

Dessverre vil vi ikke se en nedgang på antall underernærte i årene etter 2022, viser rapporten. I 2030 vil det fremdeles være omtrent 660 millioner. Heller ingen av FNs delmål for å utrydde sult kommer til å bli nådd innen 2030.

Rapporten fremhever seks mulige tiltak, som må brukes i samsvar med situasjonen i hvert enkelt land.

Også i Norge: Transfett, sukker, salt, reklame

Feilernæring finnes ikke bare i fattige land.

Rapporten viser at antall voksne som er overvektige øker sterkt over hele verden. Nesten 6 prosent av verdens barn er overvektige.

FN foreslår at transfett fjernes og at salt og sukker reduseres. I tillegg bør barn beskyttes mot matreklame.

Sukkeravgifta blir fjerna 1. juli. Dermed blir brus billigare.
Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Klimarobust matproduksjon

Bård Vegar Solhjell sier at Norads arbeid er i tråd med de foreslåtte tiltakene.

– Klimarobust matproduksjon er tiltaket vi gir aller mest støtte til, særlig i Afrika sør fra Sahara, sier Solhjell.

Eksempelvis har teknikker innen klimasmart landbruk økt avlingene og lønnsomheten for nærmere 19.000 småbrukere i Tanzania.

I Lunyanywi driver Destuta Mlelwa (avbildet) og Isaya Mlelwa et mønsterbruk. Etter at de la om driften, produserer de tre ganger så mye. Tre år på rad har de blitt premiert i den landsomfattende konkurransen hvor den beste gården i Tanzania blir kåret. Bildet er tatt i 2010.

Kontantutbetaling og matutdeling

Solhjell forteller at Norad er i ferd med å utvikle flere programmer for kontantutbetaling og matutdeling. Disse tiltakene er effektive og målrettede, siden de når de mest sårbare der det er akutt behov, tilføyer han.

Koronastengte skoler var en stor utfordring for skolemat-prosjekter. Derfor fikk 100.000 skolebarn i Mali mulighet til å få mat hjem, ifølge Solhjell. Prosjektet handler matvarer lokalt. Dermed bidrar det også til det etableres bærekraftige matsystemer og at flere småbønder kan selge produktene sine.

A girl looks at food served to her for free at a government-run school in Bangalore, India, Wednesday, Jan. 11, 2012. UNICEF's latest data say one-third of the world's malnourished children younger than 3 lives in India, a rate worse than sub-Saharan Africa. Indian Prime Minister Manmohan Singh has called child malnutrition the country's shame. (AP Photo/Aijaz Rahi)

Kombinasjon av humanitære tiltak med utviklingshjelp

Som et eksempel fra et tiltak i skjæringspunktet mellom utviklingsarbeid og humanitær respons, nevner Solhjell værvarselbasert finansiering. Det innebærer at hvis det for eksempel meldes om for lite regn, så utbetales det midler for å forebygge tørken.

Norad har også hjulpet småbønder med tilgang til markedet. For eksempel har organisasjonen bidratt til at 10000 kvinner lærer seg å lese og skrive. Dermed kunne kvinnene selge på markeder selvstendig.

---

FNs rapport om verdensbefolkningens ernæring og tilgang til mat

  • Rapporttittel: The State of Food Security and Nutrition in the World
  • Gis ut årlig
  • Årets rapport ble publisert den 12. juli
  • Rapporten er utgitt av the Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), the International Fund for Agricultural Development (IFAD), the United Nations Children’s Fund (UNICEF), the UN World Food Programme (WFP), og the World Health Organization (WHO)

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter