Norges Kristne Råd klager Askøy kommune inn til Datatilsynet

– Flere av våre medlemmer med lokalmenigheter på Askøy opplevde seg stigmatisert på en måte som ingen andre frivillige samfunnsaktører opplever, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR). Rådet består av 22 kristne medlemssamfunn.

De reagerer på at Askøy kommune i mars hentet ut lister over samtlige som hadde deltatt på gudstjenester og andre religiøse møter i kommunen etter et smitteutbrudd på Kleppe bedehus. Det hadde kommunen trolig ikke lov til, mener NKR.

På vegne av berørte medlemmer valgte derfor NKR å klage Askøy kommune til Datatilsynet i april. Det går fram av et brev som ble offentliggjort i Datatilsynets postjournal denne uken og som Vårt Land har fått innsyn i.

Kleppe bedehus eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og er en av medlemsorganisasjonene til NKR.

[ Bedehus utsettes for netthets etter smitteutbrudd: – Jeg blir ulykkelig ]

Tilhører andre kirkesamfunn

Innhentingen av listene skjedde helgen etter det påviste utbruddet, og ble av kommunen omtalt som en «miljøundersøkelse» av miljøet rundt bedehus og menighetshus på Askøy.

– Det gjør vi for å eventuelt fange opp smittede som ikke er funnet i smitteoppsporingen, uttalte kommuneoverlege Kristin Cotta Schønberg til Askøyværingen 22. mars.

Ifølge NKR ringte kommunen samtlige arrangører av religiøse samlinger i kommunen og ba om navn på deltakere de siste fjorten dagene.

Covid-19-forskriften stiller imidlertid strenge betingelser for registrering av deltakerne på arrangement og påfølgende smittesporing, viser NKR til i sin klage til Datatilsynet:

Vi ble svært overrasket over Datatilsynet sitt svar

—  Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Sporing av smitte skal skje blant deltakere på den aktuelle samlingen der det er påvist smitte, ikke på andre samlinger dersom det ikke kan påvises forbindelse mellom den smittede og disse.

Askøy kommune gikk lengre i sin smittesporing, mener NKR.

Flere av gruppene kommunen undersøkte hadde hverken konfesjonell eller organisatorisk tilknytning til bedehuset der smitteutbruddet ble lokalisert. «De regner seg selv ikke som tilhørende bedehusmiljøet ettersom de hører til andre selvstendige kirkesamfunn utenfor Den norske kirke. En av de berørte gruppene er heller ikke klassifisert som kristent trossamfunn; - Jehovas Vitner», skriver NKR.

Rådet stiller spørsmål ved om at kommunen etter personopplysningsloven, smittevernloven og Covid-19-for- skriften har hjemmel for å foreta en slik kartlegging.

[ Reagerer på bedehus-sjikane: - Tro har ikke noe med smitteutbrudd å gjøre ]

Behandlet ikke klagen

«Opplysninger om religiøs tilhørighet er gitt et særlig vern i personopplysningsloven artikkel 9.1. Slik informasjon er sidestilt med opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, helseopplysninger eller opplysninger om seksuelle forhold eller seksuelle orientering», skriver de.

Datatilsynet valgte på sin side å ikke behandle klagen. I sitt svarbrev til NKR viste de til at rådets spørsmål overordnet berører smittevernloven og covid-19-forskriften. Fortolkning av dette regelverket ligger utenfor Datatilsynets myndighetsområde, heter det i brevet som er datert 26. april:

«Datatilsynet anser det derfor ikke som hensiktsmessig å behandle klagen»

– Vi ble svært overrasket over Datatilsynet sitt svar, og mener de ikke ser personopplysningsloven, smittevernloven og covid-19-forskriften i sammenheng her, og det vi mener er manglende hjemmel av den såkalte «miljøundersøkelsen» på Askøy, kommenterer Hermansen.

Datatilsynet valgte i stedet å henvise NKR til Helsedirektoratet.

‘Forankret i loven’

Kommunedirektør på Askøy, Eystein Venneslan, bekrefter at kommunen i mars innhentet deltakerlister fra samtlige livssynsarrangementer på Askøy.

– Formålet med innhentingen av listene var å forebygge smitte. Ved å ha en oversikt ville vi kunne reagere raskt ved nye smitteutbrudd. Tidligere hadde det vært smitte også i andre religiøse miljøer, ikke bare i bedehusmiljøene, sier Venneslan.

Han avviser at de ikke hadde hjemmel til å utføre kartleggingen.

– Den var forankret i kommunehelseloven, sier han.

Helsedirektoratet opplyser til Vårt Land at det er vanskelig for dem å gå inn i den konkrete saken på Askøy.

– Men på generelt grunnlag kan vi si at kommunelegen skal sørge for at alle nærkontakter til personer som har fått påvist covid-19 i egen kommune spores opp. Eksempel på dette kan være smittesporing ved en religiøs samling ved et bedehus, skriver avdelingsdirektør Wenche Dahl Elde i Helsedirektoratet.

[ Håpar ikkje fellessong i kyrkjer og bedehus forsvinn ]

Vil vurdere om saken skal tas videre

Når det er nødvendig for å finne tilbake til deltakerne, skal arrangør av en samling ha en oversikt over hvem som er til stede, for å kunne bistå kommunen ved eventuell senere smittesporing, opplyser hun.

Samtidig understreker Eide at kommunelegen bare kan innhente oversikt over hvem som er til stedet på et arrangement når man har informasjon om at arrangementet har hatt nærkontakter til en som er smittet med covid-19.

– Dette betyr at man bare kan innhente opplysninger om hvem som har vært tilstede ved andre religiøse samlinger når man har informasjon om at der har vært nærkontakter til person som har fått covid-19, skriver hun.

Norges Kristne Råd vil nå sammen med berørte medlemmer av deres medlemssamfunn vurdere om og hvordan saken skal tas videre, opplyser generalsekretær Erhard Hermansen.

[ Smitteutbrudd i Bergen kan skyldes bedehussang ]