Norge klarer ikke flyktningkvota i år heller

– Det er usikkert om vi klarer å hente 3.000 i inneværende år, det kommer an på situasjonen i de landene vi skal hente fra. Det er mer sannsynlig at vi lander omtrent der vi var i fjor, sier UDI-direktør Frode Forfang til Vårt Land.

Siden flyktningkrisen i 2015 har antallet overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, Norge tar imot, gått opp til rundt 3.000. Men i fjor, som følge av pandemien fikk kun i overkant av 2.400 innvilget denne statusen.

Planen var å ta igjen etterslepet på 600 i år. Etter de første seks månedene har 1.499 personer fått innvilget status som overføringsflyktning til landet. I hele koronaperioden har UDI måtte belage seg på å gjøre intervjuprosessene digitalt, noe Forfang betegner som mindre effektivt enn å være til stede i uttakslandene.

– Hvis vi får muligheten og situasjonen bedrer seg, kan vi klare 3.000. Men det er lite sannsynlig at vi klarer å ta igjen etterslepet fra i fjor i løpet av dette året. Det er mye logistikk som skal på plass.

Fra Libya til Rwanda

I årets «kvote» som ble fastsatt ved årsskiftet, inngikk blant annet 1.400 fra Syria og 1.850 fra diverse afrikanske land, som hentes ut av leire i Øst-Afrika og Libya. 571 av de som har fått innvilget så langt i år, er syrere.

Fra afrikanske land har så langt 771 fått innvilget status som overføringsflyktninger. Land som Etiopia og Uganda, der UDI i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger velger ut og intervjuer de som kan få komme til Norge, har den siste tiden opplevd en kraftig økning i koronasmitte.

Også Rwanda, som fungerer som transittland for flyktninger relokalisert fra Libya, har smitten skutt i været de siste ukene.

[ Norge klarte ikke fylle kvota ]

– Om det fortsetter å være så vanskelig, kan man da endre kvota?

– Det er Justisdepartementet som bestemmer hovedtrekkene i kvotesammensetningen. Men det kan jo være at man må vurdere. Bildet så jo annerledes ut da kvota ble satt.

Tror på få asylsøkere

Nytt i årets «kvotebrev» fra Justisdepartementet var femti plasser satt av til relokalisering av flyktninger fra leire i Hellas. Disse er blant de rundt 1000 av årets kvote som alt har ankommet Norge.

---

Overføringsflyktninger til Norge

• Antallet overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, fastsettes av Stortinget. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som fordeler kvoten, etter innspill fra blant annet UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
• Kvoten lå i mange år på 1.000–1.500 personer. Etter flyktningkrisen i 2015 er den økt til 3.000.
• Når kvoten er fastsatt, gjøres intervjuene. I 2020 fikk 2401 innvilget status som overføringsflyktning til Norge. I år er målet å ta igjen etterslepet og innvilge 3.600 status som overføringsflyktninger. Etter at halve året er gått har 1.499 nå fått innvilget status.

---

– Det har vært mye snakk om en annen gruppe, nemlig flyktninger i Hellas, de er det jo enklere å hente, kunne man henta flere?

– Rent praktisk er det ikke de samme problemene ved å hente fra Hellas, men her snakker vi om relokalisering av asylsøkere, ikke overføringsflyktninger. Relokalisering fra Hellas har vært et politisk spørsmål, antallet er fastsatt av regjeringen, sier Forfang.

Da antallet kvoteflyktninger ble økt for noen år siden, ble det knytter til fallende antall asylankomster. Under pandemien har denne trenden fortsatt, hele det siste året har ankomster av denne typen vært rekordlavt. Forfang tror vi kan forvente en viss økning utover høsten.

– Antallet asylankomster er jo ekstraordinært lave. Vi antar ankomster vil bli noe høyere i andre halvår enn i første, det er normalt for årstiden, samtidig tror vi at gjenåpningen av Europa vil spille inn. Men det er veldig vanskelig å si noe sikkert slik situasjonen er nå.