Nyheter

Hjelper lærere med å snakke om 22. juli: – Jeg har blitt tatt imot med masse undring

22. JULI: Iril Myrvang Gjørv, lærer og Utøya-overlevende, er glad for at emner om 22. juli er kommet inn i lærerutdanningen. – Vi voksne velger ofte å ikke snakke om det, fordi vi synes at det er for nært og sårt.

– Jeg har egentlig bare blitt tatt imot med masse undring, spørsmål, og nysgjerrighet, sier Iril Myrvang Gjørv, lærer og overlevende fra Utøya, om å snakke om sin opplevelse for skoleelever.

Hun var bare 17 år da hun befant seg på Utøya 22. juli 2011. Flere av elevene som har hørt henne snakke, har vært på samme alder.

– 22. juli har fått større plass i skolen

Undervisning om 22. juli har fått en større plass i skolen de siste årene, og har eksplisitt blitt skrevet inn i den nye læreplanen for samfunnsfaget i grunnskolen.

– Hvordan har det vært for deg, som lærer, å ta opp temaer knyttet til 22. juli i en skoleklasse?

– Jeg har valgt å fortelle om mine egne opplevelser som et utgangspunkt for å kunne snakke om vanskelige temaer relatert til 22. juli.

Man skal ikke være redd for at det er for tidlig å snakke om 22. juli.

—  Iril Myrvang Gjørv

Hun oppfordrer lærere til å ikke vegre seg for å snakke om 22. juli.

– Det er viktig å ta den første praten i det sekund elevene spør om det selv. Man skal ikke være redd for at det er for tidlig.

– For nært og sårt

Gjørv sier at hun ofte opplever elevene som mer mottagelige enn lærere når det gjelder å snakke om 22. juli.

– Vi voksne velger ofte å ikke snakke om det, fordi vi synes at det er for nært, for sårt og for vanskelig.

Dette har forskere også lagt merke til. En rapport fra 2015 viste at lærere opplevde det som tabubelagt å snakke om 22. juli i skolen, og at mange vegret seg for å ta det opp i klasserommet.

– Lærerstudentene opplever det som en tematikk som skiller seg ut, forklarer Silje Erdal, universitetslektor ved Universitetet i Oslo.

Hun underviser lærerstudenter blant annet om hvordan de skal snakke om 22. juli i klasserommet.

– Det er en krevende tematikk å undervise i, siden det er så nært i vår historie, sier Erdal.

Lærerstudentene opplever det som en tematikk som skiller seg ut.

—  Silje Erdal
Silje Erdal

– Hatt flere lærerstudenter som har overlevd Utøya

Erdal forteller at hun i forkant av forelesningene sine har forberedt dem på den vanskelige tematikken.

– Veldig mange av mine studenter har vært direkte berørt av 22. juli., og synes det er tungt å høre om det.

Hu ba studentene som var direkte berørt av 22. juli om å ta kontakt med henne.

– Jeg har hatt flere studenter som selv har overlevd Utøya, sier Erdal.

– Sa at jeg var overlevende

En av disse studentene er Iril Myrvang Gjørv. Hun tok kontakt med Silje Erdal og fortalte sin historie.

---

22. juli-undervisning i skolen:

  • En rapport fra 2015 viser at 22. juli har vært lite tematisert i skolen: «Enkelte elever i studien hevder til og med at 22. juli er blitt et tabu i skolen.»
  • I lærerplanen (LK20) står det at kunnskap om 22. juli skal inngå i opplæringen om demokrati og forebygging av ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme i samfunnsfag.
  • Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger): Et tilbud som også gis til skoler som skal virke forebyggende mot gruppefiendtlighet og fordommer.

---

– Jeg sa at jeg var overlevende, for å gjøre henne klar over det. Jeg takket ja til å bidra med å fortelle om min historie til de andre studentene.

Gjørv sier at det ble en bra samtale om hvordan man kan bruke samtidsvitner i klasserommet. Samtidig sier hun at det var hardt for hennes medstudenter å høre henne snakke, særlig siden mange var på hennes alder.

– De andre studentene visste ikke dette om meg fra før av. Det fikk dem til å tenke «Hva om? Det kunne ha vært meg».

– Elevene har ikke egne minner om 22. juli

– Det er viktig å huske på at elevene ikke har egne minner om 22. juli, det er de for unge til, sier Silje Erdal.

Ifølge henne blir elevene, i motsetning til voksne, ofte mindre berørte av å være på åstedene.

– Men vi ser at når elevene deltar mer i undervisningen, blir de også mer emosjonelt investerte.

Det innebærer ifølge Erdal at man trekker fram de subjektive fortellingene om overlevende, om traumer og om minneprosesser. Dette gjøres for eksempel gjennom vitneberetninger.

– Når elevene får historiene fortalt av personer som var like gamle som dem under 22. juli, gjør det noe med dem, sier Erdal.

Når elevene får historiene fortalt av personer som var like gamle som dem 22. juli, gjør det noe med dem.

—  Silje Erdal

Erdal sammenligner dette med 2. verdenskrig, som kan virke fjernt for mange elever. Her har de personlige fortellingene også vært avgjørende.

– De personlige historiene om 22. juli blir dermed en viktig kilde, legger hun til.

– Lærerbøkene mangler personlige fortellinger

Tidligere lærerstudent Martine Rauken leverte i år en masteroppgave om hvordan 22. juli er tematisert i lærebøkene. Hun forteller at kun én av fem bøker på grunnskolen og VGS tematiserer individorienterte fortellinger.

– Det er skuffende at man velger å prioritere bort de individorienterte fortellingene, sier Rauken, og utdyper:

– Det kan fort bli virkelighetsfjernt for elevene når man fokuserer så mye på demokrati og hvordan terroren påvirket oss som nasjon, selv om det selvsagt også er veldig viktig.

I den ene læreboken fortelles historien til Iril Myrvang Gjørv og om hvordan hun mistet sin beste venn Anders på Utøya.

Martine Rauken

– Vi snakker mye om hvordan 22. juli var et nasjonalt traume, men det er enkeltindivider her som fikk livene sine snudd på hodet. Det blir mer konkret med historier som inkluderer ansikt og navn, sier hun.

– Barn får med seg det som skjer

– Nå som det er mye snakk om 22. juli, er det viktig å svare elevene når de kommer med spørsmål, sier Claudia Lenz, prosjektleder for Dembra (se faktaboks) for lærerutdannere.

Lenz sier at man må prioritere å snakke om 22. juli også med de yngre elevene på barneskolen. Hun legger til at man ikke bør utsette å snakke med elevene om dette til senere.

– Barn får med seg det som skjer, sier hun.

Skuffende at man prioriterer bort de individorienterte fortellingene.

—  Martine Rauken
Claudia Lenz

Forstå årsakene til 22. juli

Både Lenz og Erdal sier at det har blitt lagt mer vekt på å forstå 22. juli i en bredere kontekst. Søkelyset på de bakenforliggende årsakene til 22. juli og til ekstremisme har ført til en etterspørsel etter mer kunnskap om konspirasjonsteorier.

– Det har helt klart vært et behov for lærerne om å få hjelp til å snakke om dette, sier Lenz.

Erdal forteller også at lærerstudentene blir undervist i de politiske og ideologiske årsakene som ledet opp til 22. juli.

– 22. juli var et angrep på Arbeiderpartiet, og baserte seg på konspirasjonsteorier. Det er viktig å forstå hvilke ideologiske forestillinger som ligger bak hendelsen. Hvor kom hatet fra? Dette er et viktig spørsmål å svare på, sier hun.

Én ting å si «aldri mer 22. juli», men hvordan kan man forebygge det?

—  Iril Myrvang Gjørv

Også Iril Myrvang Gjørv understreker viktigheten av å forstå årsakene til 22. juli.

– Lærere har et kjempestort mandat. Det er avgjørende at de finner måter å snakke om ekstreme ideologier på, om konspirasjonsteorier og mekanismene som ligger bak, sier Gjørv.

Iril Myrvang Gjørv

Vil lære om konspirasjonsteorier

På Institutt for lærerutdanning ved NTNU har de opprettet et nytt videreutdanningsemne for lærere om konspirasjonsteorier, som har oppstart til høsten. Emneansvarlig, Jean Bergane, sier at mange lærere føler at de mangler kompetanse om konspirasjonsteorier.

– Vi har merket en interesse for emnet blant lærere, sier han.

Jean Bergane

Elever tror ikke nødvendigvis på teoriene, men tar det opp for å teste grensene og kanskje provosere.

—  Jean Bergane

På emnet skal lærerne få hjelp med å lære bort ferdigheter som kildekritikk, å ettergå kilder, og avdekke en konspirasjonsteori.

– Det kommer nye konspirasjonsteorier hele tiden, derfor er det viktig at lærerne får ekstra kunnskap om dette.

Han sier at det kan være vanskelig for lærere når de blir konfrontert med konspirasjonsteorier fra elever.

– Elever tror ikke nødvendigvis på teoriene, men tar det opp for å teste grensene og kanskje provosere.

– De som tror på konspirasjonstenkning må tas på alvor

Bergane påpeker at det er viktig at lærerne ikke bare avfeier konspirasjonsteoriene som usanne.

Her får han også støtte fra Claudia Lenz. Hun sier at de som gir uttrykk for konspirasjonstenkning må tas på alvor.

– Her må lærerne møte elevene med forståelse, og få mer kunnskap om konspirasjonsteoriers mekanismer og hvorfor de kan være tiltrekkende for noen.

Les mer om mer disse temaene:

Sarah Hervé

Sarah Camille Hervé

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter