Da det ble umulig å kjøpe bolig med lavinntekt, fant belgiere opp en nyskaping

– Det er ikke bærekraftig å hjelpe familier til å kjøpe egen bolig. Etter hvert selger disse familiene boligen til markedspris. Da hjelper vi kun én familie. Vi måtte finne en annen løsning, sier Geert De Pauw, en av de initiativtakerne bak prosjektet Community Land Trusts i Brussels (CLTB), til Vårt Land.

Community Land Trusts (CLT) er opprinnelig et amerikansk konsept som har historiske røtter i Afrika. Det handler om å skille mellom hvem som eier tomten og hvem som eier bygningen.

– Det ligger en filosofi bak prosjektet. Ingen eier jorden, sier De Pauw smilende.

De som vil eie en bolig gjennom CLTs prosjekter betaler kun for boligen, ikke for tomten. Det er prosjektet som eier tomten. Beboerne på en CLT kan ikke selge boligen over en pris som er bestemt av CLT-en. Dermed blir prisen uavhengig av markedsspekulasjoner.

CLT-er styres av en felles gruppe av beboerne, sivilsamfunnet i området og myndighetene.

– Dette styringssystemet fungerte overraskende bra hittil. Hvis man ser hverandre rundt et bord, må man forholde seg til hverandre, sier han.

---

Community Land Trust (CLT)

• CLT-er er ideelle, demokratiske, fellesskapsledede organisasjoner.
• De utvikler og forvalter boliger og andre eiendeler som er rimelige for husholdninger med lav- og medianinntekt. Målet er å utvikle gode lokalsamfunn.
• I dag er det 250 CLT-er i USA, 300 i Storbritannia og økende tall i Europa, Sør-Amerika, Afrika og Asia.
• EU gir støtte til CLT-prosjekter i Nederland, Belgia, Frankrike og Irland.

---

Har fått tillit på kort tid

De Pauw og de andre initiativtakerne bak prosjektet var engasjert som boligaktivister også før etableringen av CLTB. De hadde et sosialt boligprosjekt for flyktninger som fungerte veldig godt i Brussel.

– Det var kun venner og familier fra det tidligere prosjektet som hadde tro på oss da vi satt i gang med CLTB, sier han.

Det var ikke vanskelig å overbevise de lokale myndighetene i Brussel for de suksessrike boligaktivistene. Det er regionstyret i Brussel som gir støtte til kjøp av tomtene.

– Vi trenger en felles politisk aksjon

Beboerne kommer fra lavinntektsfamilier og har ofte flyktningbakgrunn. Per nå har de femti boliger. Femti nye familier har nå fått nøkler til sine boliger i dag og flere boliger er under bygning. Målet er å kunne huse tusen familier i 2030.

– Prisen på boligene settes ut ifra inntektsnivået til nye beboere. Vi har noen boliger som er priset til under halvparten av markedsprisen, sier han.

Han tror ikke at prosjektet vil påvirke markedsprisene i Brussel.

– Vi trenger en felles politisk aksjon i denne retningen. Da kan vi snakke om en reell forandring, sier han.

Prosjektet ble gjennomført i ulike boligområder med ulik markedssituasjon. Det er derfor fleksibelt og kan fungere i flere sammenhenger, mener han.

Henter inspirasjon fra ulike europeiske byer

– Norge er et av de mest liberalistiske markedene i Europa, og derfor blir færre og færre i stand til å eie sin egen bolig. Det er helt imot den norske boligtradisjonen, sier Kari Elisabeth Kaski, boligpolitisk talsperson for SV, til Vårt Land.

Nettopp derfor er dette konseptet, Community Land Trusts i Brussels, noe vi som parti henter inspirasjon fra, sier hun.

– Vi ser også på Danmark, Wien og Sveits. Der er det flere eksempler der ikke-kommersielle boliger er en del av markedet. Disse eksemplene er gjennomførbare med noen tilpasninger i en norsk kontekst, sier hun.

Partiet foreslår at statlige og kommunale aktører skal kjøpe tomter, og det skal bygges sosiale boligprosjekter med prisreguleringer.

– I tillegg vil vi ha boligbyggelag som private aktører med på laget. Det er veldig sentralt å ha et fungerende samarbeid mellom offentlige og private for å lykkes med boligpolitikken, sier hun.

Norge et av de mest liberalistiske markedene i Europa, og derfor blir færre og færre i stand til å eie sin egen bolig. Det er helt i mot den norske boligtradisjonen.

—  Kari Elisabeth Kaski, boligpolitisk talsperson for SV

Vil føre til svart økonomi, mener Høyre

– Jeg har ikke kjennskap til konseptet i Belgia, men sånne typer prisreguleringer som er uavhengig av markedet, vil føre til svart økonomi. Det har vi opplevd i Norge før, sier Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre.

Han mener at grunnen til at vi har høye priser i markedet er manglende boliger og hvordan lovverket er.

– For eksempel er det krav om at alle boliger skal tilpasses folk med bevegelseshemming. En viss andel er rimelig, men det er ikke alle som har behov for en sånn tilpasning. I tillegg har Oslo krav om at boliger skal ha en gitt størrelse. Slike krav kan fort hindre enslige å komme inn på boligmarkedet, sier han.

For Høyre blir løsningen flere billigere, små boliger, påpeker han.

– Flere billige boliger vil føre til økt forespørsel. Kommer vi ikke til å få høye priser igjen om noen år?

– Det er en balansegang som man alltid må ta hensyn til. Den dagen Oslo ikke har nok arbeid til alle, vil folk ikke ha interesse lenger for å flytte til hovedstaden, sier Trellevik.

Vrient med sykepleierlønn

I februar ble familien Jama ut av sin kommunale bolig på Tøyen med bevæpnede politifolk. Det skapte stor debatt om boligpolitikk. Prisene på småleiligheter i Oslo har nesten doblet seg siden 2014.

Organisasjonen Eiendom Norge har i mange år hatt den såkalte «sykepleierindeksen». Den viser at en person med en vanlig sykepleierlønn bare har råd til 2,5 prosent av boligene i Oslo.

En rapport som nylig ble publisert av Housing Lab ved OsloMet, støtter påstanden om at dagens boligmarked forsterker ulikhet.

Problemstillingen gjelder langt fra bare Norge, og er et internasjonalt fenomen. Ifølge en rapport fra UN-HABITAT er det cirka 1,6 milliarder mennesker som ikke har tilstrekkelige boligforutsetninger.

UN-Habitat er et FN-program for fremme av sosialt akseptabel menneskelig bosetting som også er bærekraftige for miljøet.

Cirka 1 milliarder mennesker kommer sannsynlig eller mest sannsynlig til å miste sin bolig eller eiendom de neste fem årene, viser Prindex. Ifølge rapporten er årsaken spekulasjoner i boligmarkedet og manglende eiendomsbesittelse.

Alle de 193 medlemslandene i FN anerkjenner retten til å ha tilstrekkelig bolig som en grunnleggende menneskerettighet.