Vårt Land har undersøkt bakgrunnen til styreledere og generalsekretærer/daglig ledere i 61 barne- og ungdomsorganisasjoner. Fem har foreldre fra andre vestlige land, mens én har bakgrunn fra Eritrea, en fra Peru og en fra Burundi.
I tillegg er det en styreleder som har én norsk og én utenlandsk forelder fra et ikke-vestlig land. Det er også en påtroppende styreleder med bakgrunn fra ikke-vestlig land.
Følgende definisjon er blitt brukt om flerkulturell: «Flerkulturell, eller tokulturell, beskriver mennesker som har ferdigheter, kompetanse eller verdier knyttet til eget eller foreldres liv i flere samfunn eller tilknytning til ulike etniske grupper. Det vil si at en person født i Norge med foreldre fra Pakistan og som har kompetanse både i norsk og urdu, er flerkulturell. Man mestrer flere språk og har innsikt i flere levemåter.»
– Ikke sånn det skal være
– Jeg er ikke overrasket over tallene. Dette er noe jeg har lagt merke til. Det er ikke sånn det skal være. Mangfold og inkludering er noe man må jobbe med. Det er ikke noe som skjer av seg selv, sier Ahmed Haj Mohamed (28).
Foreldrene er fra Eritrea. Moren er oppvokst i Etiopia. Hun ble selv født på Ahus i Oslo. I hjemmet blir det hovedsakelig snakket norsk, amharic, tigrinya og arabisk. Ahmed Haj Mohamed snakker selv triginya.
Hun forteller at før hun valgte å bli leder stilte seg spørsmålet om betydningen hun kunne ha i denne rollen: «Hvordan kan jeg forandre arbeidet vi gjør? Hvordan kan jeg ha en positiv påvirkning?»
– Jeg har noe å si. Jeg kan hjelpe å åpne opp for samtale og dialog. Dermed kan jeg være med på å katalysere handling. Jeg er ikke den parten som får alt gjort, men jeg kan bidra til at temaer kommer på bordet. Jeg vil at vår ungdom og mine fremtidige barn skal se at det er mulig å si ifra. Rollemodeller er viktig, sier hun.
Hun forteller at NF Solidaritetsungdom jobber aktivt med mangfold og inkludering. Alle organisasjonene Vårt Land har snakket med har sagt at mangfold og inkludering er viktig. Omtrent halvparten av organisasjoner har opplyst at de ikke har en spesifikk strategi for mangfold.
– Hva tenker du om at en del organisasjoner ikke har en strategi for mangfold?
– Det er på tide at alle organisasjonene får en strategi. Det bevisstgjør at man har et problem. Ved å ha en strategi får man et oversiktlig bilde over hvordan organisasjon man har er og hvordan en vil at organisasjon skal være, sier hun.
På Solidaritetsungdoms største arrangement, Solidaritetskonferansen, har 50 prosent av deltakerne en eller flere foreldre med minoritetsbakgrunn. Dette har organisasjonen oppnådd ved å jobbe strategisk, forteller Ahmed Haj Mohamed.
[ Fra meisemor til «statsmor»: Ble trygg som leder i speideren ]
– Trodde det skulle være høyere
I motsetning til Ahmed Haj Mohamed, er Katherine Esquivel (26) overrasket over tallene. Hun er styreleder i Norges Unge Katolikker.
– Jeg synes tallet er lavt. Jeg trodde det skulle være høyere, sier hun. Esquivel er født i Peru. Begge foreldre er derfra. Hun flyttet til Norge sammen med sin mor i 1999.
---
Undersøkelsen
- Vårt Land sendt i månedsskiftet mai/juni følgene spørsmål via e-post til organisasjonene:
- Hvem er lederen for denne organisasjon?
- Har du/denne personen flerkulturell bakgrunn?
- Hva betyr mangfold og inkludering for deres organisasjon?
- Har dere en strategi for mangfold? Er det behov for mer mangfold blant barn-og ungdomsorganisasjoner?
- Hva er den største utfordringene med å få til mer mangfold blant barne- og ungdomsorganisasjonene?
- 61 organisasjoner har svart via e-post.
---
For Esquivel betyr mangfold at hun har muligheten til å se, oppleve og bli kjent med andre kulturer. Som leder har hun opplevd at bakgrunnen hennes har vært positiv.
– Jeg føler meg tilgjengelig og imøtekommende. Jeg tror ungdommer som har samme bakgrunn som meg synes det er enklere å snakke til meg. Det er viktig å ha rollemodeller man kan lære av, sier Esquivel. Selv har hun hatt en lang rekke med rollemodeller fra ulike deler av livet sitt.
– For å få flere ledere med flerkulturell bakgrunn, trenger man mennesker som kan inspirere. Det var noe av min motivasjon for å bli leder. Ledere med flerkulturell bakgrunn må være synlige og åpne, sier hun.
– Har organisasjonen du er leder for en strategi for å øke mangfold og inkludering?
– Nei, vi har ikke en spesifikk strategi. Vi har en strategi for å øke medlemskap. Ved økt medlemskap, får vi økt mangfold. Mange katolikker i Norge har en eller flere foreldre fra et annet land. For vår del tror jeg det derfor ikke det er nødvendig med en strategi, sier hun.
Abid Raja: – Mangfold må prioriteres
– Økt mangfold kommer ikke av seg selv. Kulturdepartementets mål er et krafttak for mangfold. Det krever systematisk og langsiktig arbeid. Det er behov for økt kompetanse om inkludering og et mer målrettet likestillingsarbeid, skriver kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en e-post til Vårt Land.
Han understreker at «mangfold må prioriteres i kunst- og kulturlivet, idretten og frivillighetssektoren i tiden framover». Raja mener det er viktig i alle deler av samfunnet. «Det beriker oss som mennesker og vi skaper bedre resultater og opplevelser gjennom samarbeid, dialog og møter på tvers av bakgrunn og synspunkter», skriver han.
– Jeg tror generelt at det er kjempeviktig å ha rollemodeller. Enten du er kvinne, mann, skeiv eller minoritet er det inspirerende å se at noen som ligner deg selv kan inneha alle mulige roller. Det gjør at man kan få øynene opp for nye fritidsaktiviteter eller yrkesveier. Jeg tror at mangfold er viktig i alle deler av samfunnet, at det beriker oss, skriver han.
LNU: – Ikke noe nytt for oss at det er lite mangfold
Alle organisasjonen Vårt Land har kontaktet er medlemmer av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Styreleder Isa Maline Isene viser til at det er relativt lite mangfold blant medlemmene.
– Det er ikke noe nytt for oss at det er lite mangfold. Vi sender ut en årlig medlemsundersøkelse til organisasjonene. Den siste undersøkelsen viste at etniske minoriteter er underrepresentert i organisasjonene. Dette er noe vi alle må jobbe med. Å velge mangfold må være et poeng i seg selv. Mitt inntrykk er at mange ønsker å gjøre det, men trenger mer kunnskap, blant annet om hvordan man kan rekruttere bredere, sier hun.
– Hvilken rolle har LNU i å hjelpe å øke mangfold i organisasjonene?
– Organisasjonene er selvstendige. LNU sin oppgave er ikke å prakke på organisasjonene. Vi skal støtte, rådgi og gi dem informasjon, forteller hun.
LNU sin medlemsundersøkelse er fra i vår. Medlemsundersøkelsen er ikke offentlig tilgjengelig. Den er ment for intern bruk for LNU. Vårt Land har fått innsyn og lov til å bruke den delen av undersøkelsen som handler om representasjon i organisasjonene.
[ Slik sjekker rødgrønne ut hvordan de skal endre Norge ]
Man rekruttere folk som er lik seg selv
– Organisasjonene må skape en strategi for å øke mangfold. Jeg tror mange organisasjoner har mangfold på sin agenda, men tenker ikke bevisst rundt det. Uten en spesifikk strategi blir det ofte noe som kun står på et papir, sier Berit Berg.
Hun er forsker ved NTNU. Berg viser til at man rekrutter ofte folk som er lik seg selv.
– Det ligger nødvendigvis ikke noe vondt eller bevist i det, men man må tenke bredere. Har man en leder som representerer flerkulturelt mangfold, vil det trolig gjøre at man får en mer mangfoldig medlemsmasse. Nye folk og erfaringen kan være med å utvikle organisasjonen. Rollemodeller er viktig. De drar andre med seg, sier Berg.
Hun viser til at organisasjonskulturen i Norge kan virke fremmed for folk fra andre land. Dette kan også forklare hvorfor det er få ledere med flerkulturell bakgrunn i organisasjonene.
Jeg tror mange organisasjoner har mangfold på sin agenda, men tenker ikke bevisst rundt det
— Forsker Berit Berg, NTNU
