– Venstre har vært et sterkt parti på Vestlandet. Vi må vise at vi er gode, gamle Venstre som står opp for miljø, skole og småbedrifter, sier Alfred Bjørlo, førstekandidat i Sogn og Fjordane.
Venstre ser krisetall over hele landet på NRKs supemåling for juni. Partiet faller i 17 av landets 19 valgkretser. I syv er oppslutningen minst halvert siden stortingsvalget i 2017. Partileder Guri Melby ville stått ensom igjen som representant for Oslo på Stortinget.
Vårt Land har gjennomgått Venstres tall på Vestlandet. Foruten urbane Bergen og Stavanger, har tradisjonsrike Venstre-strøk i distriktene vestpå pleid å levere solid velgerfangst for partiet. Dette har vært bastioner for den mer klassiske sentrumsutgaven av Venstre.
Nå blinker varsellampene. I to av fire valgdistrikt er Venstre mer enn halvert. Og i tre av fire er Senterpartiet den største stemmetyven foruten gjerdet.
Stuper i Sogn og Fjordane
I Sogn og Fjordane var det knyttet forhåpninger til førstekandidat Alfred Bjørlo. Han har talt distriktenes sak i Venstre og vært en populær ordfører. Kanskje kunne han demme opp for Sp?
Det har så langt ikke skjedd, viser NRKs måling. I Sogn og Fjordane stuper Venstre fra 4,1 ved stortingsvalget i 2017 til 1,7 prosent i juni. Det er mer enn en halvering.
Bare 27 prosent av velgerne fra 2017-valget ville stemt Venstre på nytt. Sp er største stemmetyv, men også Høyre, Arbeiderpartiet, SV og gruppen «andre partier» rapper velgere.
Bjørlo: Rammet av Sp-bølgen
Selv tviler Alfred Bjørlo på at velgerne ofrer førstekandidaten i fylket en tanke før nærmere valget. Det er nasjonale trender som slår inn nå, mener han.
– Mange tidligere Venstre-velgere er usikre. Den trenden er tydelig, sier Bjørlo, som ser to forklaringer:
- Guri Melby har hatt hendene fulle med koronahåndtering i regjering. Det har hindret henne i å få «vist fram den hun er og hva hun står for» etter at hun ble valgt til partileder i fjor høst.
- Venstre har blitt rammet av «den store Sp-bølgen».
– Sp beskriver problemer folk i distriktene kjenner seg igjen i, men har feil løsninger. Venstre har lidd under at vi er i regjering med storbypartiet Høyre, som sier at alt går så fint i distriktene, sier Bjørlo.
Dermed drukner viktige skillelinjer mellom Venstre og Høyre, mener han.
– Det er en grunn til at jeg ikke er med i Høyre. Venstre har en mer enhetlig politikk for næringsutvikling i hele landet, en moderne landbrukspolitikk og er ikke bare opptatt av store veiprosjekter, men av rassikring og fylkesveier, sier Bjørlo.
Rogaland er «verst i vest»
Mens fallet er størst i Sogn og Fjordane er det dypest i Rogaland. I statsråd Iselin Nybøs hjemfylke synker partiet fra 3,5 prosent til 1,5 prosent.
Venstre har notorisk lav velgerlojalitet, men i Rogaland er den nå nede i katastrofale 12 prosent. Det betyr at bare drøye én av ti 2017-velgere ville stemt på partiet igjen.
Fylket skiller seg ut ved at gjerdet og Høyre stjeler klart flest velgere.
Møre og Romsdal var et av Venstres sikreste mandater på 1980- og 90-tallet. Med 2,2 prosent i juni ligger Venstre 1,5 prosentpoeng under valgresultatet i 2017. Sp er desidert største stemmetyv, med Frp og gjerdet på en delt andreplass.
Mister mandatet i Hordaland
Fallet er minst, men konsekvensen størst i Hordaland. Der ville Venstre mistet sitt siste mandat fra Vestlandet hvis det var valg. Nestleder Sveinung Rotevatn ville stått uten stortingsplass.
Venstre faller 0,9 prosentpoeng fra valget i 2017 til 3,5 prosent. Det er vel å merke innenfor feilmarginen.
Sp stjeler 900 velgere, Rødt og SV i sum like mange. Også gruppen «andre partier« forsyner seg, men det største problemet er velgere som har satt seg på gjerdet.
Én som ikke vet hva hun skal stemme lenger, er Venstres tidligere ordfører i Granvin, Ingebjørg Winjum.
Ingebjørg Winjum har meldt seg ut av Venstre
– Ja, jeg har meldt meg ut. Jeg skal ikke stemme Venstre i høst, selv om jeg er Venstre-menneske. Partiet har gått i en retning jeg ikke liker, sier Winjum.
Bak seg har hun snaue fire tiår i partiets tjeneste, 24 av dem som folkevalgt.
– Det er bare helt elendig. Jeg er ikke forundret, sier Winjum om ståa vestpå.
I tradisjonsrike Venstre-kommuner i Hardanger skranter nå partiorganisasjonen, ifølge henne.
– Det har vært tungt for lokallagene i Hardanger i senere år. Mange lokale ildsjeler har meldt seg ut og begrunnet det med samarbeid med Fremskrittspartiet, sier Winjum.
[ Drama i Venstre: Rotevatn og Breivik slåss om topplass i Hordaland ]
Mot nedleggelse for lokallag i Hardanger
Lokallaget i Kvam har fattet vedtak der de ber om å få legge ned. Det bekrefter også fylkesleder Åsta Årøen. Årsaken skal være at laget sliter med å få folk til å dra lasset i styret.
Winjum hører til en mer tradisjonell fløy av Distrikts-Venstre på Vestlandet. Hun sier «Unge Venstre-ideologi» på fremmarsj også er medvirkende til utmeldingen.
Fremstøt om aktiv dødshjelp og surrogati på landsmøter har blitt flere mens jordbruk og jordnære problemer har blitt mindre omsnakket, mener Winjum.
– Å kaste Terje Breivik som førstekandidat i Hordaland til fordel for Sveinung Rotevatn var heller ikke særlig lurt, sier hun.
Åsta Årøen: Flere melder seg inn
Fylkesleder Åsta Årøen kjøper ikke at den mer tradisjonelle grenen av Venstre er svekket kraftig.
– Etter at Guri Melby ble partileder har vi fått flere inn- enn utmeldinger. Det er en nasjonal tendens, som har vært tydelig her også og vart lenge etter nominasjonskampen i Hordaland. Både i Hardanger-kommunene Voss og Ulvik, og i Bergen, får vi fortsatt flere medlemmer, sier Årøen.
[ Bondevik tror lansering av Vedum som statsminister kan løfte sentrum ]
