Omringet av kongresspolitikere og andre satte Biden sin signatur til lovforslaget. Visepresident Kamala Harris holdt også en tale der hun blant annet minnet om at også Det hvite hus ble bygd med slaver som arbeidskraft.
Senatet godkjente forslaget enstemmig onsdag, og Representantenes hus ga grønt lys dagen etter. I Representantenes hus stemte kun 14 av 435 representanter imot forslaget. Den nye høytidsdagen vil få navnet Juneteenth National Independence Day.
19. juni 1865 fikk de siste slavene i USA beskjeden om at de var frie. Sørstatssoldatene hadde overgitt seg og borgerkrigen tatt slutt i april samme år, men på den datoen kom budskapet omsider fram til Galveston i Texas.
Frigjøringen av slavene i sørstatene hadde begynt allerede i 1863. Da undertegnet president Abraham Lincoln den såkalte Emansipasjonserklæringen, som frigjorde slavene i de delene av sørstatene som hadde kommet under nordstatenes kontroll.
To år senere, kort tid før Lincoln ble myrdet av en sørstatssympatisør, vedtok Kongressen det trettende grunnlovstillegget, som avskaffet slaveriet i hele USA.
Ekstra oppmerksomhet
Juneteenth fikk mye oppmerksomhet i den amerikanske offentligheten i 2020. Da ønsket nemlig president Donald Trump å holde et folkemøte i Tulsa i Oklahoma på datoen. Det fikk særlig sterk kritikk ettersom Tulsa er åstedet for et av de verste tilfellene av rasemotivert vold i amerikansk historie: en massakre i 1921 der et stort antall afroamerikanere ble drept. Trump valgte senere å flytte møtet til 20. juni.
Dagen vil bli den ellevte føderale høytidsdagen, og den første nye siden Martin Luther King jr-dagen ble innført i 1983, til ære for borgerrettskjempen som ble drept i 1968. De fleste delstater i USA feirer allerede Juneteenth som en helligdag eller markerer den på annet vis.
– Vi har bevisst ikke mange føderale høytidsdager, og de markerer kun våre viktigste milepæler. Jeg kan ikke tenke meg en viktigere milepæl å markere enn slutten på slaveriet i USA, sier Demokratenes representant Carolyn Maloney.
Betinget jubel
Hennes kollega Sheila Jackson Lee, som er både afroamerikaner og fra Texas, gikk enda lenger. Hun feirer dagen i Galveston sammen med den republikanske senatoren John Cornyn.
– Jeg kommer kanskje til å være høyere enn Cornyn, fordi jeg løftes av glede, sier hun.
Representanten Bonnie Watson Coleman sier hun ser på Juneteenth som en markering, ikke en feiring, ettersom det representerer noe som skjedde mye senere enn det burde.
– Det minner meg også om alt det vi ikke har i dag: full tilgang til rettferdighet, frihet og likestilling. Alle disse mangler ofte når det gjelder svarte, sa hun.
Det var kun blant enkelte republikanere det var motstand mot vedtaket. Representanten Matt Rosendale stemte nei fordi han mener vedtaket dreier seg om identitetspolitikk, og at man bør fokusere på det som samler folk, ikke det som driver dem fra hverandre.
Misnøye med navnet
Hans partikollega Clay Higgins stemte for, men var ikke fornøyd med at navnet inkluderer ordet Independence – selvstendighet. Higgins mener navnet er for likt den amerikanske uavhengighetsdagen Independence Day den 4. juli, og ville foretrukket ordet Emancipation – frigjøring.
– Jeg vil si til mine hvite kolleger fra det andre partiet: Å bli selvstendige fra slaveri er noe annet enn å bli selvstendige som land, svarte demokraten Brenda Lawrence.
Hun la til at USA har et ansvar for at hver generasjon lærer om historien og stoltheten til et folk som overlevde og lyktes i USA til tross for at de ble utsatt for slaveri.
Det er bare føderale institusjoner som postkontorer, som er pålagt å stenge på føderale høytidsdager. Men også lokale myndigheter og mange private bedrifter velger å markere dem i en eller annen form. På flere av høytidsdagene har de aller fleste amerikanere fri fra jobben.
