Nyheter

Seks unge klager norsk oljeleting til menneskerettsdomstolen

OLJE: – Den norske staten gambler med framtiden min, sier Gina Gylver (20). – Handlingslammelsen blant de som styrer, tapper meg for håp, sier Mia Chamberlain (22).

Å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise strider mot menneskerettighetene, mener de seks aktivistene Gina Gylver (20), Gaute Eiterjord (25), Ella Marie Hætta Isaksen (23), Mia Chamberlain (22), Lasse Eriksen Bjørn (24) og Ingrid Ingrid Skjoldvær (27).

Sammen med Natur og Ungdom og Greenpeace klager de norsk oljeleting inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, ifølge en pressemelding.

Gina Gylver sier at den norske staten gambler med hennes fremtid når regjeringen velger å åpne nye områder for oljeleting stadig lenger nord.

– Dette er nok et tilfelle av en oljetørst stat som overlater konsekvensene av global oppvarming til dagens unge og framtidige generasjoner. Jeg kan ikke sitte stille og se på at framtiden min blir ødelagt. Vi har ikke et sekund å miste, og må kutte utslippene i dag, sier Gylver.

Øyner håp i klagen

Mia Chamberlain mener den norske staten har en passiv holdning til klimaendringene, som fratar henne troen på fremtiden.

– Handlingslammelsen vi møter blant de som styrer, tapper meg for håp. Det samme gjelder skoletimer der vi lærer om viktigheten av å slukke lyset for å spare strøm, heller enn å omstille samfunnet bort fra oljen. Jeg har ofte forlatt klasserommet fordi jeg ikke orket mer. Klagen vår til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir meg håp og viser nødvendig handling i møte med klimakrisen, sier hun.

Høyesterett: Ikke grunnlovsstridig

Høyesterett konkluderte i det såkalte klimasøksmålet i 2020 med at den norske staten ikke brøt Grunnloven da den åpnet for oljeleting i nye områder av Barentshavet.

Aktivistene og organisasjonene som nå tar saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen hevder at ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Den omhandler retten til liv og privatliv. Menneskerettighetsdomstolen har tidligere ment at retten til liv også innbefatter retten til å ikke bli utsatt for miljøskade.

Ser skog som dør

Else Maria Hætta Isaksen, som mange kjenner fra TV-programmet Stjernekamp der hun vant for noen år siden, sier i pressemeldingen at virkningen av klimaendringene allerede er dramatiske.

– Skogen rundt barndomshjemmet mitt i Tana er et av mange økosystemer som vi mennesker er avhengige av, men som trues. Skogen er i ferd med å dø, i takt med at vintrene blir mildere og kortere. Vi må handle nå for å begrense uopprettelige klimaendringer, sier Hætta Isaksen.

Peker på at utslipp gjør uopprettelig skade

I pressemeldingen viser klagerne til at forskere i flere tiår har varslet at dagens klimagassutslipp gjør uopprettelig skade på naturen og klimaet. De viser også til at Det internasjonale energibyrået (IEA) i sitt veikart mot null utslipp i 2050, nylig sa at det for å holde målene satt i Paris-avtalen ikke er behov for å lete etter mer olje og gass nå.

Like etter delte regjeringen ut 84 nye oljelisenser, og la fram en stortingsmelding om energi som fastholder dagens hovedlinjer i oljepolitikken.

– Jeg frykter konsekvensene som klimaendringene vil ha på livene våre og framtiden vår. Min samiske kultur er nært knyttet til bruken av naturen, og fiske er helt avgjørende. For at vi skal kunne fortsette tradisjonell høsting av havene, må havene være sunne, sier Lasse Eriksen Bjørn, en av aktivistene.

---

Til menneskerettsdomstolen

  • Disse står bak klagen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen:
  • Ingrid Skjoldvær (27)
  • Gaute Eiterjord (25)
  • Ella Marie Hætta Isaksen (23)
  • Mia Chamberlain (22)
  • Lasse Eriksen Bjørn (24)
  • Gina Gylver (20)
  • Organisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace Norden.

---

I pressemeldingen viser saksøkerne til at to saker fra miljøvernere i Portugal og Sveits, har blitt sendt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen allerede, men at den norske saken er den første som i hovedsak reiser spørsmål om oljeboring er i strid med menneskerettighetene i lys av klimakrisen.

De viser også til flere andre klimasøksmål den siste tiden. I Nederland fastslo tingretten i Haag at oljeselskapet Royal Dutch Shell Samtidig må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030, og det gjelder ikke bare utslipp fra produksjonen, men også utslippene der olje og gass utvunnet av Shell blir brukt.

Truer særlig unges menneskerettigheter

Jenny Sandvig er fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, som skal sikre at Stortinget følger menneskerettighetene. Hun sier i en podkast hos Energi og klima at det som er særegent når for en rekke klimasøksmål nå, er at domstolene ser saken fra barn og unges perspektiv.

Sandvig viser til at det er barn og unge som ikke har stemmerett i dag, som uforskyldt må bære de største kostnadene av valg og handlinger de ikke kan påvirke. Deres grunnleggende menneskerettigheter trues av at klimaendringene begrenser deres handlingsrom og mulighet til å leve gode liv.

– Klimakrisen er den største trusselen mot menneskerettighetene. Mandatet til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)er å fremme og beskytte menneskerettighetene, og det innebærer at vi jobber mye med dette, sier Sandvig til Energi og klima.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter