Nyheter

Drama om E6: Kan gå mot nei til motorvei gjennom verneområde

BYGGING I NATUR: Ny E6 forbi Lillehammer skulle gå gjennom naturreservat og matjord. Det så lenge ut til at politikerne på Lillehammer ville si ja. Nå kan stemningen ha snudd.

Det er galskap å legge en ny firefelts motorvei 110 km/t rett gjennom et naturreservat og fuglefredningsområde, sa foreningen Lågendeltaets venner til Vårt Land i oktober. De varslet at de kom til å klage på en eventuell dispensasjon fra vernet, og ta saken til retten om nødvendig.

Torsdag denne uka lanserte FN tiåret for gjenoppretting av økosystemer. Behovet er akutt. Verden trenger mer natur. Å bevare og verne er ikke nok. Store investeringer i natur trengs. Men én dollar investert i natur, vil gi 30 tilbake, ifølge rapporten om økosystemgjenopprettelse.

De siste fem årene har Norge mistet 630 kvadratkilometer av sin inngrepsfrie natur. Det er litt større enn hele Lillehammer kommune med sine 450 kvadratkilometer.

Skifte i stemningen

Øyvin Aamodt sitter i kommunestyret for partiet Rødt og er medlem av Lågendeltaets venner. Han mener stemningen for E6 er i ferd med å snu. 17. juni skal kommunestyret behandle reguleringsplanen. Går den gjennom, skjer endelig vedtak like etter sommeren.

– Nå er det faktisk sånn at vi jobber reelt for å få et flertall mot i kommunestyret. Det er ikke umulig, sier Aamodt.

Aamodt vet at 20 av 47 representanter i kommunestyret vil stemme mot utbyggingen. Flere teller på knappene om de skal stemme mot, og for et alternativt forslag som Aamodt vil fremme. Totalt 24 stemmer trengs for å stanse utbyggingen.

– Deler av både Ap og Høyre er enige med oss. Det blir et spørsmål om partilojaliteten skal styre, eller om noen vil stemme etter egen overbevisning, sier Aamodt, som også sitter i formannskapet.

Han mener at det er et politisk stemningsskifte også på riksplan. Med naturkrisen høyt på dagsorden internasjonalt, har både Ap og Venstre denne våren vedtatt programmer som understreker at det har en høy pris å bygge ned natur og biologisk mangfold. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn understreket i en tale under nasjonalparkkonferansen at «i verneområda kjem ikkje dei store naturinngrepa. Her blir det ikkje nye vegar, vindmøller og gruvedrift».

Øyner håp

Rent teknisk skal spørsmålet først opp i planutvalget i Lillehammer kommune, som lager innstilling i saken. Der er det ifølge Aamodt allerede flertall mot utbyggingen.

Leder for Lågendeltaets venner, Torbjørn Dahl, har sittet i kommunestyret i flere perioder for Venstre og deretter MDG.

– Hvis vi får flertall i planutvalget, er det historisk. Da er det håp i hengende snøre, sier han.

Deretter går saken til kommunestyret 17. juni. Ved et ja, vil Nye Veier søke om dispensasjon fra verneforskriften som sier at det ikke kan bygges i Lågendeltaet. Søknaden skal statsforvalteren i Innlandet avgjøre.


Mener statsforvalteren er bundet

Sp-politiker Hilde Jorunn Hoven er kritisk til hvordan statsforvalteren har håndtert saken. I et meklingsmøte før første runde i kommunestyret i 2018, godtok statsforvalteren den nye E6-traseen, under forutsetning av at noen høyspentkabler ble lagt i broen eller i bakken.

Hoven stiller spørsmål ved om statsforvalteren nå står fritt til å vurdere dispensasjon. Hun har også lest nye saksdokumenter som tyder på at tre av fem høyspentkabler likevel ikke blir lagt i bakken eller broen. Kabler i lufta er uheldig for fuglene. I Lågendeltaet er flere arter rødlistet.

– I mange år etter at veien åpner, vil ledningene fortsatt ligge i luftkabel. Jeg får inntrykk av at statsforvalteren har fått ordre fra regjeringen om å unngå å lage krøll i framdrifta, sier Hoven.

Vi kan stille spørsmål ved hva som egentlig er samfunnsnytten av å kjøre 110 kilometer i timen.

—  Øyvind Gotehus, avdelingsdirektør hos statsforvalteren i Innlandet

Ville begrense skaden

Øyvind Gotehus er avdelingsdirektør for areal og klima hos statsforvalteren i Innlandet. Han sier at meklingsresultatet ble godtatt ettersom premissene om ny motorvei var lagt. Da var en samlet vurdering at forslaget fra Nye Veier ga minst konsekvenser.

– Det er ikke noen tvil om at en ny vei gjennom naturreservatet isolert sett er noe som nødvendigvis får negative konsekvenser. Vi så på hva vi kunne få fjernet av barrierer for fugl. Da ble en del av meklingsresultatet at det var en forutsetning at kraftlinjene skulle legges om, sier Gotehus.

Han understreker at statsforvalteren ikke har vurdert detaljene i spørsmålet om dispensasjon etter naturmangfoldloven til å bygge i verneområdet.

– Det vil avhenge av hvilke konkrete løsninger som velges i en reguleringsplan, både med tanke på broløsning og helheten. Men vi kunne ikke gått inn i begynnelsen og sagt at veien kan gå gjennom reservatet, og så i neste omgang si at nei, det går ikke. Vi måtte se at det var en viss mulighet for å få til en løsning, sier han.

Gotehus mener at det er bra med debatt om veiprosjekter.

– Dette er ikke det første, og ikke det siste som er på bordet og skaper debatt, slik vi også har sett i noen av prosjektene på Vestlandet og Sør-Vestlandet, som gir store inngrep i myr, blant annet. Vi kan stille spørsmål ved hva som egentlig er samfunnsnytten av å kjøre 110 kilometer i timen, sier han.

Det blir litt kø fredag ettermiddag nordover, og litt søndag ettermiddag, men det får vi tåle.

—  Øyvin Aamodt, kommunepolitiker for Rødt

Kjempet for å få E6

Partiene som på Lillehammer vil stemme mot den nye E6-traseen, er MDG, Rødt, SV og Sp. En representant som har meldt overgang fra Ap til partiet Sentrum, har også varslet at han vil stemme mot. Spørsmålet er hva KrF, V, Frp, Ap, H og Pensjonistpartiet lander på.

Lågendeltaets venner mener tanken om firefelts vei med fart i 110 fra Oslo til Øyer, har blitt oppfattet som en bestilling fra regjeringen Solberg, som kommunen bare må finne en løsning på. Det kan binde partier som H, KrF og V.

Men varaordfører Terje Rønning (V) mener at det hele startet i 2014, med rødgrønn regjering og et ønske fra Lillehammer kommune om å få E6 til sine trakter.

– Det ikke sittende regjering som har vedtatt dette. Men så kom den nye regjeringen og økte farten til 110. Men det har ikke hatt noe særlig innvirkning på planprosessen, sier Rønning.

Vi kan stille spørsmål ved hva som egentlig er samfunnsnytten av å kjøre 110 kilometer i timen.

—  Øyvind Gotehus, avdelingsdirektør hos statsforvalteren i Innlandet

---

Vernet natur i Norge

  • 2,3 prosent av landarealet i Norge er naturreservater, som er den strengeste formen for vern av natur. De andre typene er nasjonalparker, landskapsvernområder og marine verneområder.
  • Naturreservatene er vernet fordi de inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, er en bestemt naturtype, eller er særlig viktig biologisk mangfold.
  • Mange elvedeltaer er bygd ned de siste 50–60 årene, fordi dette er attraktive arealer.
  • 290 elvedeltaer på minst 250 dekar er registrert i Norge. Av dem er 45 sterkt berørt av inngrep. 66 er tilnærmet urørte.

Kilde: Miljødirektoratet

---

Han mener det vil være en fordel for Lillehammer å få tungtransport til å gå utenom byen.

Lågendeltaets venner mener derimot at utfallet kan bli at tungtransporten kjører gamleveien, både for å slippe bompenger og fordi tungtransporten ikke klarer å holde fart oppe på 110 km/t.

Rønning mener at det å bygge ut til firefelts motorvei der dagens E6 går, vil gjøres større skade for naturreservatet, fordi det også vil bety ny bro gjennom naturreservatet. Dagens bro er for liten, og motorvei krever at det bygges egen bro for gang- og sykkelvei. Å droppe utvidelse av E6, mener Rønning ikke er et tema.

– Vi kjempet med Østerdalen for å få hovedpassasjen mellom Oslo og Trondheim gjennom Gudbrandsdalen, sier han.

– Tåler 70 km/t

Øyvin Aamodt mener derimot at den beste løsningen er å beholde dagens E6 med et såkalt miljølokk som gir et vern mot støy for bebyggelsen der veien går i dag.

– Noen sier at det blir ordentlig dyrt, men det blir ikke så dyrt som motorveien. Da får vi to felter forbi Lillehammer og 70 km/t. Det blir litt kø fredag ettermiddag nordover, og litt søndag ettermiddag, men det får vi og de som kjører der, tåle, sier Aamodt.

Han viser til at handelsstanden heller ikke ønsker den nye veitraseen, for da vil færre stoppe på Lillehammer. Selv var han nylig ute og padlet i området.

– Det er blir feil å kalle det urørt natur. Men det har utviklet seg et mangfold av natur i deltaet. Vi har fuglene som kommer og drar igjen. I tillegg kommer menneskelige behov. Dette er fantastisk rekreasjonsområde, sier Aamodt.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter