Nyheter

100 år siden Tulsa-massakren i Oklahoma

USA: Blodbadet i Tulsa i USA, der rundt 300 svarte ble drept for hundre år siden av en hvit mobb, er fortsatt et åpent sår i det amerikanske samfunnet.

Det historiske bildet viser en gruppe svarte menn som føres av gårde av væpnede menn 1. juni 1921, dagen for den store massakren i Tulsa. Foto: AP-NTB

Mellom 31. mai og 1. juni 1921 gikk en hvit mobb løs på det svarte nabolaget Greenwood i Tulsa i Oklahoma. Anslagene for hvor mange som ble drept varierer veldig, men Røde Kors mente tallet var nærmere 300.

Godt over 1.200 leiligheter og forretninger, samt kirker, skoler og et sykehus, ble ødelagt. 800 sårede ble brakt til sykehus, og omkring 10.000 ble hjemløse.

Raseopptøyer og hvit mobb var ikke uvanlig i de økonomisk vanskelige tjueårene, men ikke noe kom opp mot massakren i Tulsa.

Likevel ble Tulsa-massakren sjelden nevnt i historiebøker eller i skoleundervisningen. Først de siste tiårene har det vært oppmerksomhet om hendelsen.

Store spenninger

I Tulsa var det som mange andre steder i USA mye fattigdom og store spenninger i tjueårene, og den høyreekstreme hvite bevegelsen Ku Klux Klan vokste sterkt. I 1921 regnet man med at nesten 5 prosent av befolkningen var medlemmer.

---

Massakren i Tulsa

  • Karakterisert som den verste enkelthendelsen av rasevold i amerikansk historie.
  • Omfattet også luftangrep fra privatfly.
  • Angrepet varte i 16 timer. I dag mener historikere at nærmere 300 mennesker ble drept.
  • I 2020 bestemte byens myndigheter at det skulle letes etter massegraver fra massakren.

---

Bydelen Greenwood var imidlertid et ganske velstående afroamerikansk nabolag.

Massakren ble utløst av en mindre hendelse, der den svarte mannen Dick Rowland ble pågrepet og mistenkt for å ha forsøkt å voldta en hvit kvinne. Ryktespredningen om det som senere viste seg å være en uskyldig hendelse, førte til at en rasende hvit mobb samlet seg for å lynsje Rowland. Ryktene om at han skulle lynsjes, førte til at en gruppe svarte menn tok til våpen og dro til politistasjonen for å redde ham. Det ble løsnet skudd, og deretter eskalerte det voldsomt.

Gripende vitnesbyrd

I et gripende vitnesbyrd i kongressen nylig fortalte 107 år gamle Viola Fletcher, den nå eldste overlevende fra massakren, om frykten under angrepet. Hun la heller ikke skjul på at ofrene ble latt i stikken av en nasjon som la lokk på hendelsen.

– Ingen brydde seg om oss i nesten 100 år. Vi og historien vår ble glemt, vasket bort, sa hun.

– Jeg ber landet mitt om å erkjenne hva som skjedde i Tulsa i 1921, sa hun.

Ingen brydde seg om oss i nesten 100 år. Vi og historien vår ble glemt, vasket bort.

—  Viola Fletcher (107)

Fletcher, som droppet ut fra barneskolen og led seg gjennom tiår med fattigdom som husholderske for hvite familier, sa at hun har gjenopplevd massakren hver dag siden.

– Jeg ser fortsatt for meg svarte menn blir skutt, svarte kropper som ligger i gaten … Jeg ser fortsatt at hus og forretninger blir brent. Jeg hører fortsatt skrikene, fortalte Fletcher.

Aldri noen oppreisning

Det ble aldri betalt oppreisning til familiene som mistet slektninger, hjemmet eller virksomheten, og voldsutøverne ble aldri siktet.

Hundre år senere er byen med rundt 400.000 innbyggere fortsatt delt. 15 prosent av befolkningen er svarte.

Sårene har ikke grodd, noe man fikk klare bevis for fjor.

Da ville daværende president Donald Trump avvikle et folkemøte i Tulsa 19. juni, dagen som markerer slaveriets opphevelse i USA. På grunn av kritikk for valget av dato, flyttet Trump møtet én dag. Men under besøket i Tulsa nevnte Trump verken 19. juni eller massakren i byen, noe som utløste sterk kritikk og vakte stort sinne i den svarte befolkningen.

Biden avlegger besøk

President Joe Biden besøker Tulsa tirsdag 1. juli for å markere 100-års dagen for grusomhetene.

Oklahoma-representanten Jason Lowe, sier at han er veldig takknemlig for at Biden vil være til stede under markeringen.

– For 100 år siden tok rasisme og hat bort liv og verdier fra svarte oklahomere, sier Lowe.

– Som amerikanere kan vi ikke lenger tillate oss å legge lokk over de ubehagelige delene av vår historie. Vi må konfrontere dem.

(©NTB)

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter