Ett år siden drapet på George Floyd satte rasisme på dagsorden også i Norge

Ett år har gått siden store demonstrasjoner og opptøyer blusset opp i USAs mange gater. Bakgrunnen var politidrapet på den afroamerikanske borgeren, George Floyd, som døde etter at politibetjenten Derek Chauvin presset kneet sitt mot halsen til Floyd i flere minutter.

– Drapet var «dråpen som fikk begeret til å renne over», mener professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Lindstrøm Knutsen.

---

George Floyd-saken

• 25. mai 2020 drepte Derek Chauvin og tre andre politibetjenter den 46 år gamle afroamerikanske George Floyd i Minneapolis, Minnesota.
• I kjølvannet av drapet var det store demonstrasjoner over hele verden, og debatten om strukturell rasisme blomstret også i Norge.
• Eksperter mener saken eskalerte på grunn av økt bruk av sosiale medier, og på grunn av en polarisert amerikansk offentlighet.
• Derek Chauvin ble funnet skyldig i drapet på George Floyd 20. april 2021.

---

Bevegelsen Black Lives Matter spredte seg over hele USA og Europa, hvor tusenvis tok til gatene. Også i Norge var det kraftige reaksjoner, og regjeringen har nå etablert en tilskuddsordning på 8 millioner kroner til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

– Polarisert politikk gjorde situasjonen mer ekstrem

Torbjørn Lindstrøm Knutsen forteller at situasjonen i USA har vært betent i lang tid før drapet på Floyd, men at dette ble en utløsende årsak til demonstrasjonene.

– Black Lives Matter er ingen ny bevegelse, men på grunn av økt bruk av sosiale medier skapte drapet på George Floyd ringvirkninger over hele verden, sier han.

Knutsen mener videre at den økte polariseringen av amerikansk politikk har bidratt til at ettervirkningene har blitt så store.

– Amerikanernes forhold til politiet blir identitetspolitisk: Det er som regel høyresiden som holder med politiet, mens venstresiden er mer kritiske, sier han.

Knutsen advarer mot å importere amerikanske kontroverser til norsk politikk.

– Det er politiske bevegelser i Norge som vil bruke elementer fra den politiske konteksten i USA, som ikke passer inn i en norsk sammenheng. De politiske frontene som USA sliter med risikerer vi i tilfelle å importere til Norge. Den amerikanske rasismen som Black Lives Matter-bevegelsen kjemper mot, må forstås i lys av slaveriet. Dette er ikke den samme som den norske formen for rasisme, som heller har bakgrunn fra for eksempel innvandring.

[ Reaksjoner etter kjennelsen i Floyd-saken: Ett skritt på veien – mye gjenstår ]

Flere har meldt fra om rasisme

Det enorme fokuset på drapet på Floyd, og de påfølgende demonstrasjonene ble en anledning til å stå opp for rasisme i vårt eget samfunn, forteller kommunikasjonsansvarlig ved Antirasistisk Senter, Carima Tirillsdottir Heinesen.

– Etter drapet på George Floyd så vi at mange valgte å stå frem i media og fortelle om sine opplevelser med rasisme. Folk hadde åpenbart fått nok.

Antirasistisk Senter opplevde at mange har meldt fra om rasisme de har opplevd selv, eller vært vitne til. Flere har ønsket å bidra til å sette søkelys på rasisme i Norge.

«Strukturell rasisme» er et begrep som har fått fotfeste i norsk offentlighet det siste året. Ifølge Aftenposten ble begrepet brukt åtte ganger mer i fjor enn året før. Strukturell rasisme er en betegnelse på en form for rasisme som gjennomsyrer alle deler av samfunnet, ikke bare rasistiske enkelthandlinger. Tidligere har dette begrepet først og fremst blitt brukt om det amerikanske samfunnet.

Heinesen mener at det finnes strukturell rasisme også i Norge, og viser til en rapport KIFO har utarbeidet for Bergen kommune fra februar i år. Rapporten viser at både bolig- og arbeidsmarkedet stadig er arenaer der mennesker med minoritetsbakgrunn opplever systematisk forskjellsbehandling.

Videre forteller hun at det nå er flere som våger å stå frem og fortelle om sine egne vonde opplevelser med rasisme, og setter krav til politikerne:

– Det er samfunnets, og særlig politikernes, oppgave å følge opp disse beretningene på en måte som fører til reelle endringer.

[ George Floyd-drapet snudde norsk rasismedebatt ]

– Det har blitt litt vanskeligere å være antirasist

– Det er viktig å skille mellom en amerikansk og norsk kontekst når man skal snakke om rasisme, men det er likevel fruktbart å overføre visse deler av debatten fra utlandet, mener Lisa Esohel Knudsen fra tenketanken Minotenk.

– Vi har hatt et nært forhold til rasisme i Norge tidligere, men vi har aldri snakket om det som strukturell rasisme. Da har man heller kalt det fornorsking eller diskriminering. Når vi adopterer begreper fra andre politiske kontekster beriker det språket vårt, sier hun.

Knudsen sier at en av de viktigste endringene som har skjedd i det offentlige ordskiftet er at vi har gått fra å snakke om hvorvidt rasisme finnes, til å snakke om hva konkret man kan gjøre for å bekjempe den rasismen som eksisterer i samfunnet. Likevel forteller hun at det ikke bare har blitt endret i positiv retning:

– Debatten som har blitt til i kjølvannet av Black Lives Matter-demonstrasjonene har gjort det vanskeligere å være antirasist, på grunn av det økt fokuset på såkalt «skadelig» identitetspolitikk og «wokenes», mener Knutsen.

De siste årene har identitetspolitikk blitt et viktig begrep i norsk offentlighet, og debatten rundt identitetspolitikk og «wokenes» har skutt fart i forlengelsen av demonstrasjonene i fjor. Flere mener at woke-kulturen er skadelig, og Fremskrittspartiet gikk nylig inn for å bekjempe «krenkelseshysteriet» og «woke».

[ Professor og pinsevenn utfordrer frikirkelige til å akseptere homofile parforhold ]