Rusorganisasjoner om «rusreform light»: – Dette er ikke en rusreform, men en positiv utvikling

Det ligger an til at Stortinget vil gå inn for et forslag om å endre straffeloven, der mindre alvorlige narkolovbrudd slettes fra rullebladet etter tre år. Et forslag om at rusbrukere og folk som er i besittelse av brukerdoser, ikke skal risikere straff når de tilkaller hjelp i situasjoner der det er fare for liv og helse, vil trolig også få flertall.

Innstillingen kommer fra Helse- og omsorgskomiteen torsdag. IOGT og Stiftelsen KRAFT, som begge er foreninger som jobber innen rusfeltet, er positive. Foreningene var uenige med regjeringens forslag om å avkriminalisere mindre brukerdoser av narkotika.

– Det var et risikoprosjekt. Det var et eksperiment med ungdommen vår, sier Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT.

KRAFT stilte seg også kritiske til regjeringens rusreform. Marte Yri Evensen, daglig leder i KRAFT, mener at lovforslaget ikke hadde reelle hjelpetilbud i andre enden.

– Det var snakk om ren avkriminalisering. Det ville hatt uheldige konsekvenser for rusbruken hos ungdom, sier hun.

[ Stortinget samles om en «rusreform light» ]

– Viktig at det fortsatt skal være sanksjoner

Yri Evensen sier hun er fornøyd med forslaget om at mindre alvorlige narkolovbrudd slettes fra rullebladet etter tre år, så lenge det legges kriterier til bunns som kan gi ungdom en motivasjon til å holde seg rusfri.

Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT, er enig med Yri Evensen.

– Rusbruk skal ikke ødelegge resten av livet ditt. Samtidig er det viktig at det fortsatt skal være reaksjoner som har en forebyggende effekt.

Widnes håper på at Arbeiderpartiets forslag om påtaleunnlatelse som hovedregel for bruk av narkotika hos ungdom innebærer noen vilkår.

– Det må bli tilrettelagt for oppfølging av ungdommer, for eksempel gjennom ruskontrakter. Vi mener at ruskontrakter mellom den enkelte unge og politiet, i samarbeid med foreldre og helsetjeneste, bør bli en standard for alle unge som på et tidlig stadium blir avdekket for narkotikabruk.

Ruskontrakter er et alternativ til straff for ungdom som blir tatt for bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. Hensikten med en ruskontrakt er å slutte med rus.

[ «Hvis rusreformen ikke blir vedtatt av hensyn til unge, rekreasjonelle brukere, vil det ramme både ungdom og tunge brukere» ]

Alternativ til straff

Arild Knutsen, styreleder i Forening for human narkotikapolitikk, er også spent på hva slags hjelpeapparat ungdommene vil få. Knutsen har jobbet for endringer i norsk narkotikapolitikk i mange år.

– Jeg håper på en utredning på hvordan ungdom blir behandlet som alternativ til straff, sier han.

Knutsen er kritisk til ruskontraktene og til hvordan ungdommene blir møtt av politiet i rusrelaterte saker.

– Ofte er dette snakk om tvungne samtaler med politiet som er i allianse med foreldrene, som av og til er årsaken til rusmisbruket. Ungdommer får dermed ikke tillit til hjelpeapparatene de møter. Jeg håper på utredning om dette.

Arild Knutsen er derimot fornøyd med forslaget om at lovbruddene slettes fra rullebladet etter tre år.

– Å ha et slikt lovbrudd på rullebladet kan ha store konsekvenser i mange typer jobber, og det kan også frata deg reisemuligheter for livet. Det er greit at folk blir straffet når de opptrer uforsvarlig, men dette er ikke fortjent når man bare har brukt et rusmiddel. Dette er ikke noe som bør følge deg livet ut.

– Rusbrukere opplever fryktelig dårlig behandling. Dessverre har Arbeiderpartiet og andre partier som stemte mot rusreformen gått imot god, kunnskapsbasert ruspolitikk.

—  Arild Knutsen

– Rusbrukere opplever fryktelig dårlig behandling

I motsetning til IOGT og KRAFT, håpet Arild Knutsen og Forening for human narkotikapolitikk på at regjeringens rusreform ville få gjennomslag.

– Rusbrukere opplever fryktelig dårlig behandling. Dessverre har Arbeiderpartiet og andre partier som stemte mot rusreformen gått imot god, kunnskapsbasert ruspolitikk. Straff virker ikke forebyggende, det produserer bare mer kriminalitet senere livet. Jeg håper ikke det går mange år før vi endelig får en god rusreform.

Knutsen håper likevel på at det kan komme forslag om kommunale rådgivningsenheter for rus og narkotika. Enhetene innebærer at enhver ungdom som får hjelp med rusproblemer får kartlagt sin situasjon, noe som ikke blir godt nok gjennomført i dag, ifølge Knutsen.

– I de fleste tilfellene er det ikke rus i seg selv eller ungdommene som er problemet. Det er viktig å kartlegge hjemmesituasjonen for å forstå ungdommenes rusproblemer. Ungdommene skal føle at de har et sted å gå til.

– Jo tidligere du når ut til ungdom, jo bedre

Marte Yri Evensen synes også at det er viktig at ungdom får et hjelpeapparat, men mener juridiske konsekvenser fortsatt skal gjelde.

– Det må ikke føre til at man senker terskelen for rusbruk. Det må være konsekvenser som fører til at ungdommene tar noen grep, når de i utgangspunktet kanskje ikke har så lyst til å slutte å ruse seg. Det kan bidra til at de, med oppfølging, endrer livsmønstre.

Hanne Cecilie Widnes synes oppfølgingstiltakene for ungdommer med rusproblemer ikke er godt nok på plass i Norge.

– Ungdommene må få tilbud om meningsfulle, rusfrie aktiviteter og det må bli tilrettelagt for bedre foreldrestøtte. Jo tidligere du når ut til ungdom, jo bedre.

[ For mye «dus» i reform om rus ]